- Rundspørringen viser at de fleste partiene rett og slett mangler en hyttepolitikk i mange viktige saker for hyttefolk. Når vi spør om eiendomsskatt, utbygging, avgiftsnivå og skiløyper lar de det være opp til partiene lokalt å avgjøre politikken. En stemme på etablerte partier kan dermed slå helt forskjellig ut avhengig av hvilken kommune du har hytte, sier Audun Bringsvor, generalsekretær i Norsk Hyttelag.
Bringsvor mener man blir lurt hvis man stemmer det samme som i stortingsvalget. Er du hytteeier mener forbundet at du kan være sikker på at lokalpartiene ikke følger retningslinjene fra partiet sentralt, for det finnes ingen retningslinjer når det gjelder hyttepolitikk. Som hytteeier har du ikke stemmerett likevel.
- Når man ser på TV og leser avisene får man inntrykk av at det er Jonas og Erna, eller Kjell Ingolf og Bjørnar vi skal stemme på i september. Men det er det ikke. Vi skal stemme på en rekke mer eller mindre kjente lokalpolitikere, og i din kommune kan det godt hende at Frp vil ha eiendomsskatt mens SV vil legge aldershjemmet ut på anbud, sier Bringsvor.
Null hyttepolitikk
I rundspørringen som Norsk Hyttelag har gjennomført til alle de politiske partiene foran årets kommunevalg, fremgår det at mange av partiene mangler en nasjonal politikk i viktige saker som angår hyttefolk. Hyttelaget ser med bekymring på at landets tre største partier (AP, Høyre og FrP) lar det være opp til lokalpolitikerne å avgjøre om en kommune skal ha eiendomsskatt.
- Å stemme på for eksempel Arbeiderpartiet i en kommune kan dermed slå helt annerledes ut enn å stemme Arbeiderpartiet i en annen kommune. Arbeiderpartiet har sentralt ingen mening om eiendomsskatt, men lar det være opp til partiene lokalt om man bør innføre eiendomsskatt eller ikke, og eventuelt hvilken sats man skal legge seg på, sier Bringsvor.
Et demokratisk problem?
- Siden de politiske partiene overlater så mange av de viktige spørsmålene av betydning for hyttefolket til lokalpartiene, betyr det at hyttefolk ikke har noen reell mulighet til å påvirke viktige saker som angår dem, fordi hyttefolk ikke har lokal stemmerett, sier Bringsvor.
Dermed mener han det blir slik at stadig færre stemmeberettigede tar stadig viktigere beslutninger for stadig flere, uten at de som blir berørt av beslutningen har innflytelse eller muligheten til å bli hørt.
- Dette er et stort problem i kommuner hvor det er flere hyttefolk enn fastboende, men også i mindre typiske hyttekommuner hvor det er færre hytter og lokalpolitikerne ikke har fokus på hyttepolitikk. Begge deler utgjør et demokratisk problem, slår Bringsvor fast.
