I dag er det Oppland og Buskerud som er de store hyttefylkene i Norge med henholdsvis 50 000 og 46 000 fritidsboliger. I løpet av de siste fem årene er det bygd 22 000 nye fritidsbygg, og det bygges mest i disse to fylkene. Av alle nye bygg de siste fem årene ble 28 prosent oppført her, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Byggeaktiviteten for 2016 endte med 7 821 igangsatte hytter. Det er «all-time-high» med 14 prosent vekst fra 2015, og hele 35 prosent over nivået fra 2014. I Oppland var det en dobling av igangsettingen fra 2014 til 2016, tett fulgt av Buskerud med 82 prosent vekst.

- Nordmenn flest har jobber og arbeidsledigheten faller. Og folk vil til fjells. Samtidig har vi et fritidsboligmarked som har stått litt stille i mange år. På Geilo har vi få objekter for salg. Vil du har hytte er det lite å velge mellom. Men hvis boligmarkedet skulle fortsette å falle videre, da kan det bli annerledes, sier megler Christian Haatuft i Eiendomsmegler 1.

Ingen kjenner markedet i Geilo og omegn bedre enn Haatuft. I en årrekke har han vært den foretrukne megleren på Geilo.

- Aktiviteten har tross alt vært god. Det er ikke ville tilstander, men det er et sunt og balansert marked. Det er mer det at folk som er interessert, kjøper det de er interesserte i. Ingen skal ha hytte bare for å ha en hytte. Så selv om folk er interessert, er de tilsynelatende ikke desperate i budrundene. Da virker det heller som de venter til neste hytte dukker opp, sier han.

Fordel av god vinter

På Norefjell finner vi megler Morten Høegh for Sem og Johnsen. Norefjell har vist seg å være annerledesbarnet i skolegården. Der de klassiske fjelldestinasjonene har hatt oppgang i lengre tid, har Norefjell hengt litt etter.

- Det handler mye om at vi ikke har hatt noe særlig folkelige hyttepriser å tilby. Det aller mest har ligget i klassen fire millioner og høyere. Når vi også da ligger litt nærmere Oslo har vi nok fått føle litt mer på det tøffe boligmarkedet i hovedstaden, sier Høegh.

Høsten 2017 begynte imidlertid ballen å rulle for skistedet ved enden av Krøderen. Tradisjonelt har stedet hatt litt kortere sesong ettersom nederste delen av skianlegget ligger ganske lavt. Når snøen forsvinner fra skianlegget på snøfattige vintre blir også interessen mindre.

- Vinteren så langt har vært helt fantastisk og da merker vi at interessen brått blir mye høyere. Nå har vi også fått flere objekter i det lavere prissegmentet og da får vi flere interessenter i alle segmenter. Derfor kan vi allerede nå se at 2018 blir et mye bedre år enn hva vi så i 2017, sier han.

Investerer ikke

Det at hyttekjøpet ikke er basert på økonomiske motiver om investering ble tydelig da hyttemarkedet snudde i 2015. Til da hadde man sett en svakt nedadgående trend fra 2008 og frem til 2014. I 2015 stupte oljeprisen og depresjonen traff bunn sommeren samme år. På samme tidspunkt eksploderte imidlertid interessen for hyttekjøp og hyttemarkedet. Hyttebyggingen økte etter åtte år med nedgang og mer eller mindre stagnering for omsetningsprisene.

- Normalt synker interessen for større investeringer når usikkerheten øker og forventningene om fremtiden synker. I det norske hyttemarkedet fikk vi stikk motsatt utslag, hvilket understreker at hyttekjøp ikke primært er tuftet på økonomiske motiver. Kanskje søker vi med hyttekjøpet å erstatte en økonomisk ubalanse med en sjelelig balanse. En drøm om å leve i pakt med naturen og samtidig nyte familielivets gleder. Koste hva det koste vil, sier Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.

Sterk etterspørselsvekst overalt

I Trysil kan man knapt huske at det har vært bedre. Megler Petter Birkrem fra Privatmegleren solgte i fjor 214 hytter i Trysil, og 2018 har startet over all forventning.

- Det er nesten så man må klype seg litt i armen, men det er lett å peke på hvorfor det går bra her. Vinteren er fantastisk, vi har mange hytter i aller prisklasser og jokeren er at den norske og svenske krona er ganske like. Det betyr at svenskene nå igjen begynner å se seg om etter hytter i Norge. Hver dag får jeg mellom 10 og 15 telefoner fra Sverige, forteller Birkrem.

Bare i Januar solgte Birkrem 27 hytter på 31 dager. Han er optimist videre.

- Med tanke på alle telefonene jeg får og hvordan interessen har vært så langt, ser jeg meget lyst på året som kommer.

Det er ikke bare på fjellet at hyttemarkedet har utviklet seg godt. Den typiske sjøhytten koster nå i snitt rett i underkant av 2,5 millioner kroner. I løpet av det siste året ble det solgt 2 280 sjøhytter, en oppgang på 1,8 prosent fra året før. I mai og juni 2017 ble det solgt 644 sjøhytter, noe som er tilnærmet likt som i tilsvarende periode i fjor.

- Det har aldri tidligere blitt solgt så mange sjøhytter, og våre meglere melder om fremdeles god interesse på hyttevisningene. Tradisjonelle sjøhyttekommuner som Hvaler, Larvik og Kragerø har hatt flest salg, noe som er naturlig når dette også er blant regionene med størst utbud av hytter for salg, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

Til tross for stor etterspørsel utviklet prisene for sjøhytter seg svakere enn på fjellet. I fjellheimen har vi for det første en uendelig tomtereserve, per dags dato nærmere 90 000 i praksis ferdig regulerte og byggeklare tomter.

- Når prisene ved kysten til tross for dette potensielle etterspørselstrykket utvikles svakere enn i fjellet, så skyldes det to forhold. For det første er disse kystnære eiendommene allerede meget dyre, hvilket gjør at mange rett og slett ikke har råd. I tillegg har vi her en sterkt økende konkurranse fra fritidseiendom i utlandet, sier Øye.

I det siste året har Tvedestrand vært landets dyreste sjøhyttekommune. Gjennomsnittsprisen på en fritidsbolig i Tvedestrand ligger på i underkant av 5,3 millioner kroner.  Deretter følger Nøtterøy og Asker på henholdsvis 4,9 og 4,8 millioner kroner.