Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
Den siste uken har det stormet rundt drikkevannsskandalen på Askøy. Saken har rettet oppmerksomheten mot den udetonerte bomben dagens vann- og avløpsnett representerer.
På vegne av landets boligeiere setter vi derfor stor pris på at flere statsråder i regjeringen nå tar nødvendige initiativ for å samle KS, Norsk Vann og leverandørindustrien for å vurdere opprettelsen av et innovasjons- og teknologiprogram som kan bidra til å gjennomføre nødvendige investeringer med reduserte kostnader.
- Vi forventer at organiseringen av vann- og avløpsområdet får langt større oppmerksomhet i lokalpolitikken og i kommunenes administrasjon fremover. Det er også på høy tid at forbrukersidens interesser og kompetanse tas med i dialogen og det videre arbeidet på dette feltet, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.
En stille kostnadsbombe
Hvert år øker vedlikeholdsetterslepet på vann- og avløpsnettet.
Bransjen har store utfordringer i årene som kommer, og står overfor enorme investeringer. Frem mot 2040 må det investeres 280 milliarder kroner i vann- og avløpsnettet. Tall fra Norsk Vann viser at det vil gi en prisstigning på de kommunale avgiftene på 4 % hvert år utover prisveksten.
Les også: Kommunale gebyrer vil dobles
Fornyelse av vann- og avløpsnettet står alene for 64 prosent av investeringsbehovet, da det er nødvendig å øke dagens fornyelsestakt med om lag 50 prosent.
Anleggene må også bygges ut for å takle befolkningsveksten, klimaendringene og skjerpede krav til kvalitet og sikkerhet.
Vann på avveie og overvann er også problemstillinger man står overfor. I dag går over 30 prosent av vannet som blir renset i vannverkene tapt på grunn av lekkasjer. Hvis ikke opprustningen begynner nå, kan prislappen bli enda høyere.
Et realt innhugg i lommeboka
Norsk Vanns egen rapport slår fast at mellom 15.000 og 20.000 kroner per år i bare vann- og avløpsgebyrer kan bli helt vanlig for en standard bolig på 120 kvadratmeter. Noen steder kan det bli enda dyrere.
Vi boligeiere er også medlemmer av det store fellesskapet som finansierer velferd og sentrale samfunns- og infrastrukturoppgaver, og vi må bidra. Men vi er samtidig bekymret.
Vi innbyggere må føle oss trygge på at vår sikkerhet er ivaretatt, og at norske boligeiere ikke vil flås over regningen som kommer for kommunale gebyrer i fremtiden.
- For å eksemplifisere så vil en familie som i dag betaler 10.000 kroner i kommunale avgifter, få doblet utgiftene sine til 20 000 kroner. For en lærer eller sykepleier er dette verdien av to til tre ukers arbeid, hvis man ser på det som er igjen netto i lønningsposen etter at skatten er betalt.
Med andre ord så får dette mye å si for folk flest.
Viktig sak for Huseierne
Fellesskapet må de nærmeste tiårene håndtere mange års unnlatelsessynd.
Vi i Huseierne har over mange år fulgt kommunenes arbeid med vann- og avløpstjenester, utviklingen i gebyrene for disse tjenestene og kommunenes bruk av selvkostregimet. Vi har også bygget kunnskap om hvordan dette viktige samfunnsområdet organiseres og finansieres i andre land i Vest-Europa.
- Det må betydelig effektivisering til i sektoren, og insentivene til konsolidering og rasjonell drift er for svake. Eierne er delvis uinteressert fordi gevinster ikke betyr noe for kommunens øvrige økonomi og drift. Det ligger ingen politisk gevinst i å bry seg om vann og avløp, og derfor uteblir spørsmålene og kravene til å finne smartere, bedre og mer effektive løsninger.
Les også: Eierskap til eget hjem er viktig for hverdagen din!
Vår bokostnadsindeks viser at bokostnadene for norske boligeiere vil stige mye, blant annet på grunn av lang tids manglende vedlikehold. Huseierne vil arbeide hardt for at økte bokostnader ikke blir en trussel mot den norske selveiermodellen.
I vårt ferske boligpolitiske program for 2019-2021 understreker vi viktigheten av at politikere og myndigheter ser alle bokostnader under ett, slik at belastningen for norske boligeiere ikke blir for høy. Byrdene ved offentlige tjenester må fordeles riktigere mellom forbrukere og næring, og ingen kommuner skal ta avgifter til ut over selvkost.
Kommunene må også følge ensartede retningslinjer for selvkostberegning med gode kontrollrutiner, og vi vil fortsette å jobbe for at det innføres lovpålagt måling av effektiviteten - benchmarking - i kommunale tjenester finansiert gjennom selvkostprinsippet.
Les også: - Vi vil ikke bare være et målepunkt!
Vi vil også at det innføres tiltak for å tvinge frem økt effektivitet innenfor vann og avløp.
- Vi må alle bidra
Huseierne skal gjennom kunnskapsformidling være med å bidra til at norske boligeiere bedre forstår hva som treffer oss og hvorfor det treffer oss.
- Vi kan selvsagt ikke bare stille krav, vi må være med på spleiselaget. Men, vi kommer til å følge med om politikerne, kommunene og bransjen gjør alt de kan for å øke sikkerheten, sikre vannkvaliteten og holde gebyrveksten nede, sier Meyer.
De nødvendige investeringene kan altså ikke ene og alene betales gjennom økte gebyrer.
