Vannbransjen har store utfordringer i årene som kommer, og står overfor store investeringer. Dette vil påvirke norske boligeiere, som kan vente seg høyere kommunale gebyrer fremover.

I dag snakket generalsekretær Morten Andreas Meyer til 300 deltagere på årets juskonferanse for vannbransjen.

- En familie som i dag betaler 10 000 kroner i kommunale avgifter, vil få doblet utgiftene sine til 20 000 kroner. For en lærer eller sykepleier er dette verdien av to til tre ukers arbeid, hvis man ser på det som er igjen netto i lønningsposen etter at skatten er betalt.

- Vi boligeiere er også medlemmer av det store fellesskapet som finansierer velferd og sentrale samfunns- og infrastrukturoppgaver, og vi må bidra.  Men vi kan ikke la være å være bekymret for dette, understreket han.

Felles kostnadsbombe

Fornyelse av vann- og avløpsnettet står for 64 prosent av investeringsbehovet, da det er nødvendig å øke dagens fornyelsestakt med om lag 50 prosent.

Anleggene må også bygges ut for å takle befolkningsveksten, klimaendringene og skjerpede krav til kvalitet og sikkerhet. Vann på avveie og overvann er noen av problemstillingene man står overfor.

Hvert år øker vedlikeholdsetterslepet på vann- og avløpsnettet. I dag går over 30 prosent av vannet som blir renset i vannverkene tapt på grunn av lekkasjer. Hvis ikke opprustningen begynner nå, kan prislappen bli enda høyere. 

280 milliarder er et svimlende beløp, men ifølge Norsk Vann ville det ha kostet hele 800 milliarder kroner å bygge de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene i Norge på nytt. 

Boutgiftene øker

Den samme rapporten slår fast at mellom 15 000 og 20 000 kroner per år i bare vann- og avløpsgebyrer kan bli helt vanlig for en standard bolig på 120 kvadratmeter. Noen steder kan det bli enda dyrere.

Med andre ord så får dette mye å si for folk flest, fordi andel av disponibel inntekt som vi bruker på å bo i egen bolig stadig vokser. I tillegg er boligprisene høye, gjelden vår øker, og stadig mer kreves inn i eiendomsskatt.

- Den norske boligmodellen er under press.  Andelen av disponibel inntekt som vi bruker på å bo øker. Vi må være på vakt. Hvis byrden blir for stor, kan folk bli tvunget ut på leiemarkedet, sa Meyer.

Spleiselag

Fellesskapet må de nærmeste tiårene håndtere mange års unnlatelsessynd. Vedlikeholdsetterslepet er enormt, så nå må det tas tak.

- Vi forventer at organiseringen av vann- og avløpsområdet får langt større oppmerksomhet i lokalpolitikken og i kommunenes administrasjon fremover.  De nødvendige investeringene kan ikke ene og alene betales gjennom økte gebyrer. Det må betydelig effektivisering til i sektoren, og insentivene til konsolidering og rasjonell drift er for svake. Eierne er delvis uinteressert fordi gevinster ikke betyr noe for kommunens øvrige økonomi og drift. Det ligger ingen politisk gevinst i å bry seg om vann og avløp, og derfor uteblir spørsmålene og kravene til å finne smartere, bedre og mer effektive løsninger.

- Men vi skal ikke bare stille krav, vi må være med på spleiselaget. Vi skal gjennom kunnskapsformidling være med å bidra til at norske boligeiere bedre forstår hva som treffer oss og hvorfor det treffer oss. Men, vi kommer til å følge med om dere gjør alt det dere kan for å holde gebyrveksten nede, avsluttet Meyer.