Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne

Elvia øker nå nettleien, noe som innebærer at rundt en million kunder får dyrere strømutgifter fra 1. oktober.

Hovedgrunnen til økningen er at strømprisen har vært så lav at de har mistet store inntekter.

Henger du ikke med sier du? Forståelig, som forbruker er det ikke lett å følge med i svingene.

 

Les også

Ny nettleie, enkelt forklart!

Hva er flaskehalsinntekter?

Du kan like så godt notere deg ordet «Flaskehalsinntekter» bak øret med en gang.

Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Inntekter som oppstår som følge av kraftutveksling mellom prisområdene i Norge, vil i sin helhet tilfalle Statnett. 

Siden Statnetts tillatte inntekt er regulert, vil  flaskehalsinntektene videreføres til kundene gjennom reduksjon i tariffer. 

Da strømprisene økte voldsomt i 2021 og prisforskjellene var store, fikk Statnett milliardinntekter for frakt av strøm mellom prisområdene og over landegrensene.

Når regjeringen vedtok i 2022 at Statnetts høye flaskehalsinntekter skulle tilbakeføres nettselskapenes kunder, bidro store overføringer og flaskehalsinntekter fra Statnett til at nettselskapene holdt økningen i nettleie nede. 

Men nå har lav strømpris og små prisforskjeller mellom strømregionene i Norge og utlandet gjort at flaskehalsinntektene har flatet ut.

Når inntektene og overføringene reduseres, velger Elvia og andre nettselskaper å sette opp nettleien.

Nettleien skal alltid dekke utgiftene et nettselskap har, så økte kostnader til vedlikehold og utbygging, nettap og lignende kan også gjøre at nettselskapet setter opp nettleien.

Hva betyr det for meg?

I snitt vil Elvias kunder få en økning i nettleien på 12-14 prosent, alt avhengig av hvilken boligtype du bor i. Både prisen på fastledd og energiledd settes opp.

Endringen innebærer at en enebolig med et årsforbruk på 25.000 kWh, koster 2160 kroner mer i året. Bor du i leilighet med et forbruk på 8000 kWh, utgjør økningen 600 kroner i året.

 

 

For gjennomsnittshusholdningen som bruker 14.000 kWh i året, vil økningen ligge på 1260 kroner årlig.

I samme slengen melder Elvia om at det sannsynligvis blir en økning til i løpet av vinteren.

Elvia er ikke alene

Elvia er langt fra de eneste.

Så langt i år har blant annet Lnett, Lede, Norgesnett, Tensio, Arva og BKK gitt sine kunder beskjed om at de gjør det samme.

Arva, som dekker Nordland og Troms, økte nettleien med 13,9 prosent fra 1. januar. BKK på Vestlandet økte nettleien med 8 prosent fra 1. juli, etter en økning på 12 prosent juli året før.

Norgesnett fikk også mye oppmerksomhet tidligere i år når det ble kjent at nettleien ville øke opp mot 70 prosent for en standardkunde.

Andre eksempler er Tensio i Trøndelag, som økte nettleien fra 1. januar mellom 15-20 prosent, noe som gir årlige merutgifter på 1350 kroner i året for de som bor i leilighet og 2500 for de som bor i enebolig.

Dette kan du gjøre

Nettselskapene har nå innført effektledd, og har ulike kapasitetstrapper og priser. Lnett sin kapasitetstrapp er et godt eksempel på at regningen raskt kan bli dyr hvis man ikke tenker på hvor mye strøm man bruker samtidig.

Hvis du hopper fra trinn 2 til trinn 3 i kapasitetstrappen, så vil fastleddet i nettleien øke med hele 54 prosent. 

 

Hvis husholdningen har en elbil eller to, er det ikke like enkelt å holde seg under 10 kWh når bilen lades og flere ting må gjøres. Selv om strømprisen er lav på ladetidspunktet, går vinningen raskt opp i spinningen hvis man hopper opp et trinn eller to i kapasitetstrappen.

Har man smart elbillading hjemme, så reguleres dette enkelt gjennom app. Hvis ikke er huskeregelen å bruke minst mulig samtidig. Varmtvann, oppvarming og elbillading drar mye effekt, så prøv å ikke dusje, lade elbil og varme opp kjellerstua i akkurat samme tidsrom.

Det er nemlig ikke bare hvor lite eller mye strøm du bruker som får utslag på regningen. Også når du bruker strømmen og hvor mye du bruker samtidig, kan ha stor effekt på strømregningen din.

De fleste nettselskaper har også lavere energiledd natt og helg, enn dag.

Er disse økningene lovlige?

Ukentlig får Huseierne mange spørsmål om prisendringer og størrelse på nettleie.

Mange reagerer på hvordan prisen kan øke så mye på kort tid, og ikke minst på hvordan nettleien kan utgjøre en så stor del av regningen nå når strømprisen er lav.

Nettselskapene har mulighet til å justere prisene sine i tråd med prisstigning og økte kostnader knyttet til forvaltning, drift og utbygging og vedlikehold av nettet. Dette er strengt regulert, og hvor mye de kan ta inn i inntekter gjennom nettleien er regulert av NVE.

Alle økninger nettselskapene gis gjennom inntektsreguleringen, vil påvirke forbruker. Det er nettleien vi kundene betaler som finansierer strømnettet i Norge. Når inntektsrammen økes, er det ensbetydende med at nettselskapene kan ta inn mer i nettleie.

Nettselskapene har monopol, så vi er alle prisgitt den nettleverandøren vi har. Vi kan ikke bytte hvis vi er misfornøyde med pris, service eller informasjon.

Vi forbrukere kan gjøre så mye annet enn å stole på regulator og nettselskap, samt tilpasse forbruket vårt så godt som mulig.

 

Les også

Huseierne vant nettleie-kamp

Huseierne følger nettleien tett

Elektrisitet og strømnett inngår i det som anses som en samfunnskritisk infrastruktur, og strøm og nettleie er blant husholdningenes større utgiftsposter.

Riktige prioriteringer, samt forsvarlig og rasjonell drift, er avgjørende for at nettleien til husholdningene holdes så lav som mulig.

Men det er vanskelig for oss forbrukere å ettergå grunnlag for selskapenes prising av de ulike tjenestene. Derfor er inntektsregulering av denne type virksomhet viktig. 

Akkurat nå vil RME endre inntektsreguleringen. De foreslåtte endringene kan øke samlet nettleie fra 50 til 100 millioner kroner.

Dette kommer samtidig, og i tillegg til, RMEs varslede økninger i nettleien for landets husholdninger på 25 prosent i gjennomsnitt frem til 2030. RMEs anslag viser at en gjennomsnittlig husholdning med et årlig strømforbruk på 16.000 kWh vil oppleve en årlig økning i nettleien på om lag 1700 kroner i 2030.

Samlet vil dette bety store økninger i nettleien for norske husholdninger, selv om husholdningenes strømforbruk faktisk går ned. Mange mindre økninger vil sammen utgjøre store summer for privatkundene.

Huseierne vil fortsette å etterlyse en bedre byrdefordeling mellom de som utløser det økte kapasitetsbehovet og private husholdningskunder, samt en bedre oversikt over den samlede økningen i folks nettleie.