Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Mange nettselskaper lå an til å måtte øke nettleien kraftig grunnet de ekstraordinære strømprisene, men olje- og energidepartementet sørger nå for at 5,9 milliarder kroner av Statnetts merinntekter dekker denne ekstrautgiften ut 2023.
For deg som bor i et høyprisområde så betyr det at du kan puste lettet ut siden dette er med på å holde nettleien din nede, og på den måten skjermer deg for en ekstraregning som du ellers hadde måttet betale snarlig.
Men, du bør være bekymret for at det er liten vilje både politisk og i bransjen til å gjøre noe med det virkelige problemet – nemlig prisen på strømmen som kjøpes inn for å dekke nettap.
Hva er nettap og hvorfor får du regningen?
Flaskehalsinntekter holder nettleien nede
Mange forbrukere fikk før sommeren beskjed om at nettleien ville øke grunnet nettap. Hvor mye dette utgjorte i kroner og øre varierte fra nettselskap til nettselskap, men her er noen eksempler:
For en husholdning i enebolig som bruker rundt 20.000 kWh årlig, utgjorde siste justering for nettap en årlig økt nettleie på 996 kroner for en gjennomsnittlig nettkunde hos Elvia.
Økningen i nettleien inkludert avgifter ble på ca. 170 kr i måneden for en gjennomsnittshusholdning på 16.000 kWh for Glitres nettkunder – altså en økning på 2040 kroner i året.
Men denne nylige økningen i nettleia var ikke nok. De høye strømprisene fører nemlig til at nettleien er blitt for lav og at nettselskapene må øke den igjen grunnet høye netttapskostnader.
Det er denne økningen vi delvis unngår ved å benytte Statnetts flaskehalsinntekter. Overføringen fra Statnett sikrer nettselskapene en fastpris på 35 øre/kWh på dette nettapet.
For inntektsrammen for nettselskapene øker likevel med nesten 9 milliarder kroner neste år. Mesteparten av ekstrainntekten vil altså komme fra Statnett, men 2 milliarder kroner må vi dekke selv.
Du og jeg betaler for nettet
Ved overføring av energi i strømnettet går en del tapt, og det koster deg en betydelig sum årlig.
Enkelt forklart er nettap energien som går tapt på ferden frem til stikkontaktene våre.
Det å ha et godt og stabilt strømnett begrenser nettapet, men på grunn av motstand i strømledningene vil noe strøm alltid gå tapt i form av varme mellom der strømmen blir produsert og der kunden forbruker den.
So far so good, men hvordan ble dette mitt problem tenker du kanskje?
Det er kort fortalt fordi strømnettet vårt er brukerfinansiert.
Hvordan dele strømutgiftene og strømstøtten med leieboeren?
Strømmen kjøpes inn igjen til blodpris
Når strømprisen øker, gir det økte kostnader for nettselskapene fordi nettapet blir mer kostbart enn i et normalår. Nettselskapene har da en definert mindreinntekt fordi kundene har betalt for lite i forhold til kostnadene.
Nettapet beregnes som alle andre kostnader til drift og vedlikehold av nettet, og får derfor direkte påvirkning på nettleien du betaler.
Fordi strømmen som forsvinner på ferden, må nettselskapene kjøpe inn igjen – og det er ikke til en hvilken som helst pris. Den kjøpes tilbake til markedspris og ikke produksjonspris.
I 2021 utgjorde nettap en kostnad på 5 milliarder kroner, mens den i 2020 var rundt 1 milliard kroner - selv om det fysiske volumet av nettap var omtrent likt.
I år gjenstår det å se hva totalregningen blir. For jo dyrere strømprisen er, desto mer kostbart blir nettapet. Regningen sendes til deg, og da i form av økt nettleie.
Dette er et uforutsigbart system som gjør belastningen på husholdningene høyere enn nødvendig – samtidig som det er umulig for nettselskapene å forsøke å regne inn verdien av strømmen som går tapt når variasjonen i strømpris er så stor som nå.
Nettselskapene slipper unna med skrekken
Fra et forbrukerståsted så vil en omfordeling av Statnetts flaskehalsinntekter være positivt fordi det hindrer en umiddelbar og kraftig økning i nettleien til kundene.
Så det er vanskelig å se det som en dårlig nyhet, men det er viktig å understreke at disse flaskehalsinntektene uansett er penger som alltid skal tilbakeføres til husholdningene.
Utfordringen med denne «kriseløsningen» er jo at den underliggende utfordringen som ligger her, altså skyhøye kostnader til nettap, ikke løses.
Den blir heller maskert ved at nettselskapene reddes av flaskehalsinntekter, og derfor unngår negative reaksjoner fra kundene fordi de slipper å sette opp nettleien i denne omgang.
Slike løsninger fører til at nettselskapene kan fortsette som før, da det ligger færre insentiv og mindre motivasjon der til å endre dagens system for prising av nettap på sikt.
Stipulert strømforbruk og forskuddsbetaling: Er det lov?
Nettapet må prises annerledes
For er dette virkelig et system vi vil forsvare fremover med det prisbildet vi ser på strøm og nettleie nå?
Vi står nå midt i en dyp energikrise, men enn så lenge vil mange hevde at vi her hjemme har et luksusproblem. Vi håver inn penger som aldri før på strøm, olje og gass, så nøkkelen er omfordeling.
Vi må sørge for at systemene er rettferdig, og det er ingen logikk i at nettselskapene skal kjøpe strøm for å dekke nettap til markedspris.
Innkjøp til fastpris tilsvarende produksjonskostnaden på 10-15 øre ville gjort det enklere for nettselskapene å beregne nettap, svingningene i nettleien ville blitt mindre, og ikke minst ville nettleien vår blitt lavere enn med dagens system.
Kombinert med Huseiernes «pristak på strøm» som sikrer at ingen husholdninger skal betale mer enn 50 øre pr. kWh, regulering som sikrer minimum fyllingsgrad i vannmagasinene våre og mer støtte til gode energitiltak i de tusen hjem – letter vi byrden for folk og bidrar til at husholdningene er bedre rustet til å tåle høye strømpriser.
Dette er tiltak som enkelt og raskt kan gjennomføres uten å rasere dagens energisystem og -marked, og pengene kan tas fra merinntekten stat og kommune drar inn på denne strømkrisen.
Men der det mangler vilje, er det vanskelig å få til endring!
