Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
De fleste i Norge eier boligen de bor i, og den utgjør en stor del av formuen for folk flest. Å eie bolig har vært knyttet til økt formue, kortere arbeidsledighetsperioder, økt sannsynlighet for å fullføre høyere utdanning og bedre helse.
– Regjeringen er opptatt av å underbygge eierlinja. Vi legger til rette for at så mange som mulig som ønsker det, skal kunne eie sin egen bolig, sier Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i pressemeldingen som ble sendt ut i dag.
Huseierne er også opptatt av å bevare den norske eierlinja.
– Arbeid og eierskap til eget hjem er det viktigste for å unngå fattigdom og store ulikheter, så alle tiltak som hjelper vanlige folk og familier å eie eget hjem er viktige. Men for vanlige familier er det også en utfordring når eiendomsskatten og de kommunale avgiftene stadig øker, og det er igjen en utfordring og trussel mot den norske boligmodellen, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.
Startlån er viktig
ISF har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt et viktig bidrag til kunnskapsoppbyggingen om hva boforhold har å si for helse, utdanning og arbeidsdeltakelse.
Forskningsrapportene kan du lese her.
I 2018 ble for første gang en større andel av Husbankens låneramme brukt på startlån enn på grunnlån. Startlån fremmer eierlinjen ved å bidra til at også vanskeligstilte og unge skal kunne eie bolig.
Huseierne har tidligere engasjert seg for utvidelse av dagens startlånordning fordi vi ønsker at flere unge skal få muligheten til å eie egen bolig.
Forskningsrapporten fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) peker nemlig på at boligen du bor i - hvor den ligger og bomiljøet rundt boligen - påvirker en rekke viktige sider ved hverdagen din.
– Det er godt å få bekreftet sammenhenger vi har trodd på, men ikke har hatt godt nok dokumentert. En aktiv boligpolitikk er viktig for å motvirke uheldige utslag for utsatte grupper, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i pressemeldingen.
Boforhold viktig for barn
Det har lenge vært store kunnskapshull om hva som kjennetegner voksne og barn i kategorien "vanskeligstilte på boligmarkedet".
Et viktig funn i rapportene er at sårbare grupper, som barn, lavinntektsfamilier, innvandrere og personer med dårlig helse, ser ut til å være mest påvirket av sine boforhold.
Tidligere tall fra "Bo og boforhold" basert på SSBs levekårsundersøkelse, viste at 39 prosent av husholdninger med lavinntekt eide boligen sin i 2003. Denne andelen hadde falt 10 prosentpoeng, til 29 prosent, i 2016. Til sammen ser vi et klart bilde av at eierandelene har gått ned i en rekke økonomisk utsatte grupper. Dette omfatter både personer med lav utdanning, husholdninger med lav inntekt og husholdninger som mottar sosialhjelp og bostøtte.
Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita viser også at førstegangskjøperne i boligmarkedet blir eldre og færre. I 2007 var det 67 084 førstegangskjøpere på landsbasis. I 2017 var antall førstegangskjøpere redusert til 54 577.
- Vi opplever tryggheten og friheten ved selv å eie hjemmet vi bor i. Det samholdet ønsker vi at flere skal få ta del i, sier Meyer.
Bokostnadene øker
Men fra 2010 til 2017 har de myndighetsbaserte bokostnadene økt med hele 39 prosent. Det vil si de kommunale avgiftene, eiendomsskatten og avgiftene på strøm.
Til sammenligning så har de markedsbestemte bokostnadene, altså vedlikehold, forsikring, rentekostnad og energikostnad i samme periode faktisk sunket med 3 prosent.
Det er med andre ord avgiftene til staten og kommunene som er den største driveren for husholdningenes økte bokostnader.
Dette viser tall fra Bokostnadsindeksen, en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund.
– Vi har dessverre all grunn til å tro at denne økningen blir forsterket de neste årene. Varslede renteøkninger, økning i nettleie og strømpriser, vekst i gebyrer for vann- og avløp og en økning i eiendomsskatten innebærer en stor risiko for at husholdningenes totale bokostnader vil øke utover forventet reallønnsvekst, sier Meyer, generalsekretær i Huseierne.
Huseierne er bekymret for det vi mener er en svært uheldig utvikling.
– Hvis staten og kommunene fortsetter å sette opp avgiftene i samme fart som til nå, samtidig som den ventede økningen i de markedsbestemte bokostnadene øker, må husholdningene forberede seg på at det blir dyrere å bo fremover.
Du kan lese hele rapporten her.
Vi må ta vare på den norske boligmodellen
Vår aller viktigste oppgave er å ta vare på den særnorske boligmodellen hvor folk flest har økonomisk mulighet til å eie hjemmene sine selv.
– Verdien av det er stor, både for den enkelte og for samfunnet. I Norge er der tverrpolitisk enighet om at ved siden av arbeid, er muligheten til å eie sitt eget hjem den beste måten å unngå og komme ut av fattigdom på, sier Meyer.
Men med de varslede økningene i bokostnadene, frykter vi for den norske boligmodellen på sikt.
– Nå må regjeringen, Stortinget og kommunene stanse den galopperende veksten i vanlige folks bokostnader. Vi i Huseierne skal fortsette å følge kostnadsutviklingen over tid for de ulike elementene som påvirker folks totale bokostnader. Indeksen vil kunne være et effektivt virkemiddel for å sammenligne hvordan bokostnadene utvikler seg i forhold til både pris- og inntektsvekst ellers i samfunnet.
Med renteoppgang og høy gjeld blant husholdningene, er det viktig at politikere og myndigheter ser de totale bokostnadene ved å eie egen bolig slik at kostnadspresset på vanlige forbrukere ikke blir for høyt.
