De nye smarte strømmålerne registrerer hvor mye strøm, altså antall kilowattimer, du bruker hver time i døgnet, og sender informasjonen automatisk til nettselskapet ditt en gang i døgnet.
Det blir derfor enklere å få samlet strøm- og nettleie-regning på samme faktura, regningen blir mer nøyaktig, du slipper å lese av strømmen selv, det blir enklere å følge med på eget forbruk, strømbrudd vil bli oppdaget automatisk og kan rettes raskere, og målerne åpner for tilleggstjenester i hjemmet som gjør det enklere å styre strømforbruket.
Målernes fordeler er det skrevet mye om, men noen er også negative. Mange er skeptiske til hvor mye detaljert informasjon som kan leses ut av de nye målerne. De er redde for hva det eventuelt kan bli brukt til, og hvorvidt denne informasjonen kan selges til tredjepart med kommersielle interesser.
– Ingenting å frykte
Guro Grøtterud, seksjonssjef i NVE, forteller at av de ca. 875 000 kundene som hadde fått ny måler i juni i år, er det 944 som fikk fritak – altså så vidt over en promille. Det er i overkant av to millioner flere målere som skal installeres før utgangen av 2018.
– De vanligste begrunnelsene for å slippe nye målere er påstått helsefare på grunn av mobil- og / eller radiostråling, påstand om el-overfølsomhet og frykt for overvåking og misbruk av persondata, sier hun.
Datatilsynet har pekt på at teknologien vil muliggjøre informasjon om hvorvidt medlemmene i husstanden sover eller er våkne, er ute eller inne, hva slags maskiner de bruker når og andre detaljer rundt bruksmønster og vaner.
– For å kunne identifisere hvilke elektriske forbrukskilder eller utstyr som er i bruk i hjemmene kreves at målerne er utstyrt med en bestemt teknologi, såkalt NILM-teknologi, NoneIntrusive Load Monitoring, som kan gjøre dette mulig. Norske målere er ikke utstyrt med denne teknologien. Nettselskapet og kraftleverandøren får tilgang til timesforbruk for å fakturere kundene, og dette vil langt fra gi nok informasjon til å kunne fastslå hvilket utstyr som er i bruk, forklarer Grøtterud.
I tillegg til den informasjonen som nettselskapet og kraftleverandøren får tilgang til gjennom nettselskapets kommunikasjonskanal med måleren, er målerne utstyrt med en såkalt HAN-port, Home Area Network.
– Gjennom denne porten vil kunder som ønsker det få løpende, typisk per 2. til 10. sekund, tilgang til en rekke data om eget forbruk. Disse dataene vil ikke presist identifiseres, men vil i noen grad kunne si noe om hvilken type utstyr som kan være i bruk. Imidlertid må det her understrekes at ingen andre enn kunden, og eventuelt de kunden gir tilgang, kan lese data fra HAN-porten, og at denne er lukket inntil kunden eventuelt ber om at den åpnes. HAN-porten vil kunne gjøres tilgjengelig i løpet av 2018.
– Finnes det garantier for at forskriften som nå er streng på dette området ikke endres i fremtiden, slik at eksempelvis kommersielle interesserfår tilgang til informasjon?
– Kundens strømforbruk er kundens eiendom og ingen kan bruke denne informasjonen uten etter fullmakt fra kunden. Kraftleverandøren og nettselskapet som kunden har avtale med, har tilgang til de forbruksdata som er nødvendige for å fakturere kundene. Disse selskapene har ikke anledning til å selge denne informasjonen videre eller selv å bruke informasjonen til andre formål uten at kunden har godkjent dette. Dette følger av personopplysningsloven, sier Grøtterud.
Må dokumenteres
Samtidig har man dem som er bekymret for den elektromagnetiske strålingen fra målerne. Siden disse smarte AMS-målerne ikke er frivillige, så er det ikke på eget ansvar som med trådløst internett og mobiltelefoner.
– Regelverket på dette området er veldig klart. Bare personer som kan dokumentere helseplager kan kreve fritak for installasjon av ny måler. Personer som mener de har fått et urettmessig avslag av nettselskapet sitt kan klage dette inn til NVE, forteller Grøtterud.
– Ansvarlige myndigheter, både nasjonalt og internasjonalt, vurderer at de nye smarte målerne ikke er helsefarlige. Personer som likevel mener at disse målerne gir helseplager, skal innvilges fritak for installasjon av ny måler hvis disse plagene kan attesteres av lege eller psykolog. Kunder som er innvilget fritak for ny måler i egen bolig, kan ikke kreve at også naboer, slekt, venner m.fl. skal gis fritak.
Mange hevder at de har sluppet måleren ved å si at de ikke ønsker den, selv uten legeerklæring, men Grøtterud forklarer at nettselskapene ikke har hjemmel til å innvilge fritak. NVE kan gi dispensasjoner fra dette kravet, men det er hittil aldri gjort.
– Derimot kan de nettselskapene som ønsker det forskyve installasjonen av AMS-måler frem til 2019, i de tilfellene de selv vurderer dette som fornuftig og hensiktsmessig. Det er med andre ord ikke et fritak, men en foreløpig utsettelse av installasjonen, forklarer Grøtterud.
Måleren er nettselskapets ansvar og eiendom, og nettselskapet avgjør selv når en måler skal skiftes ut og hvilken måler som skal installeres, gitt at alle krav fastsatt av myndighetene er oppfylt. Nettselskapene har også rett til å få tilgang til måleren når de har behov for det.
Hvilke sanksjoner som kommer for de som nekter nettselskapene installasjon og tilgang til måler har NVE foreløpig ikke tatt stilling til, men det er under vurdering.
Nekter å installere
Lene Hannisdahl Haug.Alle er ikke begeistret for de nye målerne, og frykter både stråling, overvåkning og data om forbruk, vaner og bruksmønster på avveie.
Lene Hannisdahl Haug er en av dem som føler disse plagene på kroppen, og kommer til å motsette seg installasjon av ny AMS-måler.
– Jeg tenker på dette hver dag, og er kjemperedd for de nye målerne. Jeg kommer til å reservere meg i god tid for å sørge for at de ikke får installert den, sier hun.
Hun flyttet i 2011 fra hus og psykologjobb i Oslo til en roligere tilværelse på landet i Åsgårdstrand for å komme seg bort fra all den elektromagnetiske strålingen og plagene som følger med. Utrullingen av nye målere har ikke startet i Vestfold ennå, men hun gruer seg.
– Søsteren min som bor i Oslo har en slik måler, og jeg blir veldig dårlig når jeg er der. Jeg blir veldig trøtt, får problemer med å snakke og konsentrere meg. Jeg blir svimmel, energiløs og i dagene etterpå sover jeg gjerne veldig dårlig.
Ser ikke nytten
Hannisdahl Haug synes utviklingen er skremmende.
– Smarte målere, hvor alt skal dokumenteres ned til det minste, dette er ting vi ikke trenger, hvorfor må alt være så avansert? Jeg skjønner ikke nytten av at brødristeren skal snakke med strømmåleren, og når man vet at mange blir dårlige av stråling så synes jeg vi kan gjøre vårt beste for å begrense denne, sier hun.
Hun har allerede vært i kontakt med NVE, og fått bekreftet at hun kan få fritak. Problemet er imidlertid at naboer og andre ikke får fortsette med analog strømboks på det grunnlaget, selv om de har sagt at de gjerne kan avstå fra nye målere.
– Slik det er nå så må man enten si til legen at man er bekymret for dette og få fritak på grunnlag av det psykiske, eller så må man lyve på seg plager. Du er prisgitt legen for å få en «diagnose», slik at du kan slippe måleren. Det er mange som ønsker å slippe unna både strålingen og den potensielle trusselen om overvåkning som disse målerne gir, og da er det ille at det skal være en slik kamp å få beholde den gamle analoge, sier Hannisdahl Haug.
– Ikke skadelig
Statens Strålevern sier at det ikke er aktuelt å pålegge nettselskapene å redusere strålingen fra målerne.
– Strålingen fra de de nye smarte strømmålerne er så svak at det ikke er helsefarlig å få installert en slik hjemme. Maksimal sendeeffekt for disse målerne er 0,5 watt. En mobiltelefon kan sende med opptil 2 watt, og som regel har du gjerne mobilen nærmere kroppen når du bruker den enn det en strømmåler vil være, sier Tone-Mette Sjømoen, seniorrådgiver i Statens Strålevern.
Oppvarming av vev er den kjente effekten av denne type stråling, og grenseverdiene som er satt er der for å beskytte oss mot skadelig oppvarming.
– Det er også forsket på mange andre effekter enn oppvarming, blant annet kreft, fertilitet, hormonforandringer, hjerterytme, blodtrykk, søvnmønster, reaksjonstid og cellelekkasjer. Fellesnevneren er at så lenge nivåene vi utsettes for er under grenseverdiene som er satt for oppvarming, så finner forskerne heller ikke disse andre effektene, påpeker Sjømoen.
