Seniorer: Tilpass boligen, bevar helsa

Gå til hovedinnhold
Gjør forebyggende tiltak i boligen din slik at du unngår fall, ulykker og kan bo hjemme livet ut.

Seniorer: Tilpass boligen, bevar helsa

De færreste norske hjem er tilrettelagt slik at man kan bli boende når helsen svikter, men det er før den svikter at du bør ta tak. Det er ikke mye som skal til, og her får du tipsene.

Det kan høres omfattende ut å tilrettelegge for å bo hjemme livet ut, men det behøver det slett ikke være. Det viktigste vil være å sørge for at man kan bevege seg fritt, og at man så langt som mulig forhindrer ulykker. Det er mens du er frisk og rask at det er smart å tenke fremtidsrettet. Er du allerede litt dårlig til beins eller har foreldre som er det, er det all grunn til å tenke på forebygging. De fleste av oss har et sterkt ønske om å være spreke og aktive så lenge som mulig, samtidig vet vi at så mange som 90 000 ulykker skjer i hjemmet årlig.

Medlemmer i Huseierne får inntil 40 % rabatt på byggevarer.

Ikke tilrettelagt for fremtiden

Få norske boliger er tilpasset en aldrende befolkning. SSBs befolkningsfremskrivninger viser at vi vil leve stadig lengre og dermed vil samfunnet være avhengig av at flere eldre blir boende hjemme lengre også. Kanskje er du blant de mange som ikke ser nytten av å tilpasse boligen din? I en rapport utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA i 2016, fremgår det at svært få seniorer mellom 50 til 71 år i det hele tatt vurderer å gjøre tiltak for å gjøre boligen tryggere. Kan det ha en sammenheng med at man ikke ser nødvendigheten før det er litt for sent? Eller kanskje er det stolthet? 

Svært få seniorer mellom 50 og 71 vurderer tiltak for å tilpasse boligen. Kilde: Nova 2016: Eldres boligsituasjon

Riktig belysning

Færre enn en av ti seniorer har tilstrekkelig lys i stua og i gangen hjemme. Det kan føre til mindre trivsel, mindre aktivitet, samtidig som det øker risikoen for fall og helseproblemer. Allerede i 40-års alder vil de fleste merke at mørkesynet svekkes og at man plages mer av blending. Etter hvert som man blir eldre vil synes svekkes ytterligere, og da spesielt evnen til å se lave kontraster. Godt lys til å lese, lys i trapper og lys til å lage mat er viktig. Planlegg også å kvitte deg med skjøteledninger som det er enkelt å snuble i eller løse tepper, og sørg for å ha lysbrytere enkelt tilgjengelig og ikke gjemt bak møbler. Kanskje kan det, for eksempel i trapper, være greit å ha en lyssensor slik at man slipper å tenke på lysbryteren?

Førsteamanuensis ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, Helle K. Falkenberg, mener at dårlig belysning kan føre til mindre aktivitet, økt ensomhet og depresjon, men at de som har godt lys blir tryggere, og føler seg mindre sårbare.

- I tillegg sitter de mindre hjemme og blir mer fysisk aktive, sier hun.

Det lille ekstra

Om du ikke selv føler at du trenger noe ekstra på badet, og fortsatt spretter opp fra badekaret, ut av dusjen eller opp fra toalettet, kan det jo hende at den dagen kommer da du helst skulle hatt noe å gripe fatt i. Skal du likevel renovere badet, kan du jo tenke på om det kunne vært smart å installere håndtak i både dusj og ved siden av toalettet. Visste du at det finnes toaletter som kan heves og senkes også? Kanskje bør du vurdere å fjerne en høy dørstokk, og få en bredere dør som man senere kan trille en rullator eller en rullestol gjennom. Har du et glatt gulv på badet, vurder også å legge et sklisikkert gulvbelegg eller sklisikre fliser. 

Gelender i trappen

Har du en trapp, bør du også ha et gelender. En trapp som verken har gelender eller god belysning kan være livsfarlig, også for barn, og de lekreste trappene i interiørmagasinene er ikke alltid brukervennlige. En del av dem ville ikke en gang vært lov å sette opp her i landet fordi de ikke oppfyller kravene til sikring. I Norge må trapper med større høyde enn 50 cm ha rekkverk, med mindre de avgrenses av vegg eller lignende. Rekkverket skal være utformet slik at personer ikke utsettes for fare, og slik at barn ikke lett kan klatre over eller skade seg.

Kan få hjelp av teknologi

Skulle du av forskjellige årsaker være så uheldig å bli svekket, finnes det en hel del teknologiske verktøy som kan hjelpe. Den såkalte velferdsteknologien består av forskjellige måleapparater, elektroniske medisindispensere, sensorer, GPS-klokker, mobile trygghetsalarmer og nettbrett som er koblet opp mot trådløse nettverk, og defineres av Helsedirektoratet som en teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet, og som styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. For øvrig kan disse hjelpemidlene også fungere som teknologisk støtte til pårørende.