Det er ikke tvil om at det er vanskelig for unge førstegangskjøpere å komme seg inn på dagens boligmarked. Spesielt i Osloområdet har prisene steget voldsomt det siste året, og det bygges ikke nok boliger. Det resulterer i smekkfulle visninger og heftige budrunder.

Tidligere denne uka skrev Hus & Bolig om kjøp av bolig sammen med venner eller søsken som en mulig vei inn på markedet. Å være to kan gjøre det mulig å kjøpe et objekt i en helt annen prisklasse enn om du bare er en.

Tall fra Eiendom Norge viser at bare en prosent av Oslo-leiligheter til salgs har en prislapp på under to millioner kroner. Seks prosent koster mellom 2 og 2,5 million, mens 19 prosent koster mellom 2,5 og 3 millioner.

74 prosent av leilighetene koster altså over 3 millioner kroner, og vil for de aller fleste førstegangskjøpere være ganske uoppnåelige.

Foreldrehjelp og egenkapital

I en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup for Nordea forrige måned, svarer 75 prosent av rundt 1000 18-29-åringer ja på spørsmålet ”Hvis du skal kjøpe bolig i løpet av de neste 12 månedene, må du da få økonomisk hjelp fra foreldre?”.

17 prosent svarte at de ikke ville trenge hjelp, mens åtte prosent svarte ”vet ikke”.

- Det er nok ikke spesielt overraskende. Foreldrehjelp er absolutt noe vi får mye spørsmål om, og mange unge får hjelp i en eller annen form, sier Elin Reitan, forbukerøkonom hos Nordea.

Hun forteller at de ser en utvikling hvor unge, spesielt i pressområdene Oslo og Akershus, er avhengig av både foreldrehjelp og en god del egenkapital for å få råd til sin første bolig.

- Hvis boligprisveksten fortsetter tror jeg dette vil bli tilfellet for stadig flere. Og det gjør det selvfølgelig bare enda vanskeligere for de som ikke har mulighet til å få økonomisk hjelp hjemmefra, sier hun.

Risikabelt

Også hos Storebrand kjenner de seg godt igjen i at unge ofte trenger hjelp til boligkjøp.

- Det går ofte på at de enten har for lite egenkapital, eller at de har for dårlig betjeningsevne, sier Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand.

- Det er ofte det som skiller om foreldre stiller som kausjonist eller er medlåntaker. Har barnet for lav egen kapital stiller som regel foreldrene som kausjonist, men hvis de har dårlig betjeningsevne, vil det nok være nødvendig å gå inn som medlåntaker, sier hun.

Også Picard forteller at mange som faktisk har spart en god del likevel ikke har nok egenkapital på grunn av de høye boligprisene. Hun trekker også frem at flere foreldre angrer på den økonomiske hjelpen i ettertid, og maner til forsiktighet før du bestemmer deg for å hjelpe barna med bolighandelen.

- Spesielt hvis du går inn som medlåntaker, vil du være mer utsatt. Betaler ikke sønnen din lånet sitt, så er det faktisk du som må gjøre det, sier hun.

- Du bør også tenke gjennom om du har mulighet til å hjelpe alle barna dine

Snakk sammen

Forbrukerøkonom og "Luksusfellen"-programleder Magne Gundersen mener det er helt fair å ta opp muligheten for hjelp med foreldre.

- Det er ikke noe nytt fenomen. Dagens foreldregenerasjon fikk også i stor grad hjelp. Og foreldregenerasjonen har aldri vært rikere, sier han.

Samtidig peker han på at førstegangskjøperne blir stadig yngre, og tror mange unge har litt hastverk med å komme seg inn på markedet.

- Som forelder bør du tenke gjennom om og eventuelt hvordan du ønsker å hjelpe barna dine. Mulige betalingsproblemer kan skape uro i familien, og det sammen kan ulik grad av hjelp til forskjellige barn, sier han.

- Og hvis barnet ditt ikke har spart en eneste krone mener jeg du bør være forsiktig med å hjelpe. Foreldre bør kreve en solid dose egeninnsats, mener han.