Boutgiftene til himmels

Gå til hovedinnhold

Boutgiftene til himmels

– I 2016 betalte vi 890 kroner i måneden i kommunale avgifter. Nå må vi ut med 2 263 kroner i måneden for de samme tjenestene. Prisøkningen er helt hinsides, sier Helle Siggerud i Lørenskog.

Dame som drikker kaffe
BEKYMRET: - Neste år tror jeg vi må betale over 30 000 kroner for vann, avløp, renovasjon og feiing, sier Helle Siggerud i Lørenskog. Det er utgifter som kommer i tillegg til renter, strøm, forsikring og vedlikehold.

I en ganske alminnelig enebolig i Lørenskog, ca. to mil fra Oslo sentrum, bor Helle og Ole Siggerud. To barn har flyttet ut, derfor er det ikke lenger noen tenåringer i huset som dusjer i 30 minutter. Og det store, luksuriøse badekaret er det ingen av dem som tillater seg å bruke. Likevel har avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing skutt i været fra 10 680 kroner i 2016, til 27 156 kroner i år.

– Det er nesten en tredobling på åtte år, og langt mer enn en vanlig prisjustering, sier en oppgitt Helle Siggerud. Når beløpene blir så store, er hun glad hun får regning én gang i måneden og ikke hvert kvartal.  

– Jeg tipper vi er over 30 000 kroner neste år hvis det fortsetter å øke i dette tempoet.

Tabell som viser økning i bokostnader

Høye renter

Lørenskog er i løpet av de siste ti årene blitt en av landets dyreste kommuner å bo i. Det viser Huseiernes bokostnadsindeks, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse. Det er en indeks som måler gjennomsnittlige bokostnader knyttet til en enebolig på 120 kvadratmeter over tid. Bokostnadene er høyest i Oslo, med om lag 270 000 kroner i 2023. Lørenskog havner på en 5. plass med 217 000 kroner. Til sammenligning koster det ca. halvparten så mye å bo i Vevelstad kommune i Nordland, som er nederst på listen. 

Den største utgiftsposten er rentekostnader. De er betydelig høyere i pressområdene rundt hovedstaden og i de store byene på grunn av de høye boligprisene og dermed høyere gjeld. Men økte kommunale avgifter og eiendomsskatt trekker også opp, samt utgifter til energi, forsikring og vedlikehold. Og verre skal det bli, viser tallene fra Samfunnsøkonomisk analyse. Bokostnadene skal øke med ytterligere 12 prosent neste år. 

Helle og Ole Siggerud flyttet til Lørenskog i 1990. Eneboligen kjøpte de i 2010.

– Vi er ikke gjeldfrie, men lånekostnadene slår ikke like hardt inn hos oss som hos barna våre. Men jeg lyver hvis jeg sier at de ikke merkes, sier Helle Siggerud. 

Hun tenker at det er en del unge, som tok opp lån under pandemien, som ikke har budsjettert for de kostnadene vi ser nå.

– Vi snakker ikke om litt ekstra, men om 5–6 000 kroner ekstra hver eneste måned. Og det må være ekstra vanskelig for de som er alene, som bare har én inntekt. At folk flest har dårligere råd, er hun sikker på.

– Vi bor i et område som har vært veldig attraktivt. Det er sentralt, og alle husene har store hager. Men jeg legger merke til at det er flere boliger rundt oss som har ligget ute til salgs siden før sommeren. Salget går mye tregere nå. For mange går ikke regnestykket opp når alt har økt, sier hun. 

Voksesmerter

Den ca. 200 kvadratmeter store boligen er bygget i 1969 og er slett ikke energioptimal. Strømstøtten har derfor kommet godt med.

– Det første året vi bodde her var det fryktelig kaldt, men så skiftet vi dører og vinduer. Det hjalp godt. Nå varmer vi opp med ved i to etasjer, men også veden er blitt fryktelig dyr. I fjor fyrte vi med trær fra egen hage, men i år måtte vi ut og kjøpe, forteller Siggerud. 

Forsikringsutgiftene har hun prøvd å presse ned – uten resultat.

– Verken vårt nåværende forsikringsselskap eller konkurrentene har villet gi meg en rimeligere forsikring. Jeg har prøvd! Alternativet er å være uten forsikring, og det går jo ikke.

Men det som irriterer mest, er altså de kommunale avgiftene – de som nesten har tredoblet seg på åtte år. Hun tror noe av årsaken er Lørenskogs voldsomme ekspansjon.

Da paret flyttet til kommunen, var det ca. 25 000 innbyggere her. I dag er det nærmere 50 000. 

– Det har vært en eksplosiv utbygging her med det ene byggefeltet etter det andre. Det finnes nesten ikke grøntområder igjen, og det er slett ikke noe som minner om en bygd lenger. Lørenskog minner mer om en av Oslos drabantbyer. Alt for mange blir bosatt uten at det dannes ordentlige miljøer. Stedet vokser for fort, og det bygges for tett. Det er mangel på alt, det er verken nok skoler eller fritidstilbud. Infrastrukturen holder ikke tritt. Fra tre til fem er det kaos på veiene, og avstandene er for store til at folk vil gå til kjøpesenteret. Ingen går dit. 

Hun mener kommunen i sin iver etter å få inn nye skatteinntekter har bygget alt for mye, og at de nå lemper utgiftene over på innbyggerne. At den voldsomme utbyggingen og det høye avgiftsnivået i kommunen har påvirket høstens valg, er hun sikker på. Den tradisjonelle røde kommunen er blitt blå.

– Den forrige ordføreren sa at utbyggingen ville stanse, men det ville den gjort uansett. Det finnes jo ikke flere tomter igjen – kun noen få jorder, påpeker Siggerud.

Mangel på innsyn

– Jeg får ikke den høye prisstigningen på kommunale avgifter til å stemme, sier Helle Siggerud. Jeg sitter med en følelse av at vi betaler mer for utbyggingen i kommunen enn vi burde. Er dette en form for skjult skattlegging eller er det reelle kostnader?

Hun minnes godt vannverksskandalen på Nedre Romerike på begynnelsen av 2000-tallet, norgeshistoriens største korrupsjonssak. Gjennom en årrekke ble vannverket og renseanlegget tappet for 70 millioner kroner, blant annet gjennom overfakturering.

– Når du kan utgiftsføre en farm i Sør-Afrika i regnskapene for vann og avløp, så har man ingen kontroll på hva som puttes inn i et selvkostregnskap! Jeg regner med at vi ikke betaler for en ny farm, men med den enorme utbyggingen som har vært i Lørenskog, er det vanskelig å vite om alt er korrekt. Tross åpenhetslover er det umulig å sjekke ut om de kommunale regnskapene er etter boka. Og jeg tror heller ikke kommunestyrerepresentantene har kunnskap eller kompetanse til å finne ut av dette.

Kommunikasjonsrådgiveren driver sin egen bedrift, og har kontor hjemme. Selv må hun tåle at alle tall blir ettergått ved en revisjon. Siggerud etterlyser et uavhengig utvalg som påser at innbyggerne betaler det de skal, hverken mer eller mindre. 

Hva mer kan vi gjøre?

Helle Siggerud er svært økonomisk bevisst, og føler at hun har forsøkt å reforhandle de ulike avtalene familien har. Alt mat- og hageavfall blir kompostert etter kommunens anvisninger, men uten at det gir noe reduksjon i renovasjonsgebyret.

Ifølge SSB bruker hver og en av oss ca. 179 liter vann i døgnet, som tilsvarer et årsforbruk på ca. 65 kubikkmeter. I Oslo beregner kommunen at det går med 1,3 kubikkmeter vann pr. kvadratmeter areal. I Trondheim bruker de en faktor på 2,5. Det vil si at hvis du bor på 100 kvadratmeter, blir vannforbruket i løpet av et år beregnet til 250 kubikkmeter vann. Trondheim bydrift har regnet ut at en person som bor alene i en 100 kvadratmeter stor bolig kan spare ca. 8 000 kroner i året med et gjennomsnittlig vannforbruk. Har du en bolig på 200 kvadratmeter, kan du spare 15 000 kroner årlig ved å gå over til vannmåler. Likevel er det bare ca. 37 prosent av norske boligeiere som har vannmåler. 

Vannmåler vil Siggerud nå vurdere. Det er som nevnt kun to voksne som bor i den relativt store eneboligen. 

– Vi bruker litt ekstra vann om sommeren siden vi har drivhus og drivbenker. Vi har også en dam i hagen. Men ti måneder i året er vannforbruket svært beskjedent, sier hun. 

I Lørenskog er det kommunen som eier vannmåleren. Abonnenten må selv få den installert av en rørlegger. Hvordan dette løses kan variere fra kommune til kommune.

Huseierne er bekymret

Huseiernes tall viser at det nå er 83 kommuner som krever mer enn 20 000 kroner i kommunale avgifter for en enebolig på 120 kvadratmeter. Fem kommuner krever mer enn 30 000 kroner og én kommune krever mer enn 40 000 kroner.

I perioden 2010 til 2022 har samlede bokostnader økt med 47 prosent for en gjennomsnittlig husholdning. Justert for konsumpriser fra 2010 til 2022, har bokostnadene øket med 11 prosent. 

Ifølge prognosene i bokostnadsindeksen vil de myndighetsbestemte bokostnadene vokse klart raskere enn konsumprisene, med en realvekst på 20 prosent. Sammenlignet med forventet lønnsvekst vil økningen være på 16 prosent.

– Dette er dramatisk. De høye kommunale avgiftene kommer på toppen av kraftig renteoppgang, høye strømpriser og kraftig prisstigning. Vi i Huseierne er bekymret for privatøkonomien til vanlige husholdninger. Det er en grense for hvor store utgifter en vanlig boligeier kan tåle, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

– Når kostnadene øker, slik som vi ser de gjør, er vi i Huseierne bekymret for at boligeiere utsetter vedlikeholdet av boligen sin. Det vil få konsekvenser fordi utsatt vedlikehold alltid gir mer skader. Det samme gjelder energioppdatering. Alle snakker om at det er viktig å drive med energieffektivisering, men vi ser det er lite penger igjen i lommeboken til å gjøre det, påpeker forbruker og kommunikasjonssjef Carsten Pihl.

 

Graf som viser bokostnader og lønnsutvikling

 

Denne artikkelen ble først publisert i vårt medlemsblad Hus & Bolig nr. 4 i 2023. Her vist noe forkortet og tilpasset for nett. 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Hvor er stoppekrana?

Les mer

Energieffektivisering vil koste

Les mer