Trygg hjelp med BankID

Gå til hovedinnhold

Trygg hjelp med BankID

Norge er kommet langt i å digitalisere tjenester – så langt at slett ikke alle henger med i utviklingen. Mange synes bruk av BankID i forbindelse med blant annet banktjenester og netthandel er vanskelig. Men hvordan kan man gi og få hjelp på en trygg måte?

HJELP: Den som hjelper deg med BankID må se bort når du taster inn din kode og ditt passord. 

ID- og signeringsløsningen BankID ble lansert i 2004. I dag har 4,3 millioner nordmenn BankID, og løsningen brukes av alle banker. Helt kort fortalt er BankID en løsning for elektronisk identifikasjon og signering.

Eller som BankID selv forklarer på sine nettsider: I den fysiske verden kan du bruke pass, førerkort eller bankkort for å bekrefte hvem du er – i den elektroniske verden kan du bruke BankID. I den fysiske verden bruker du kulepenn når du skriver under en kontrakt – i den elektroniske verden bruker du BankID for å signere dokumenter og meldinger på nett.

Passord og kode

Enten du bruker kodebrikke eller mobilløsninger for BankID, er det en hovedregel: Passord og personlige koder skal du holde for deg selv. Etter en høst med mye fokus på nettsvindel i mediene, sitter det kanskje i ryggmargen hos de fleste av oss at vi ikke skal oppgi disse tingene dersom det for eksempel dukker opp dårlig skrevne e-poster med vage løfter om utbetalinger av store pengepremier.

Men det er stor forskjell på åpenbare svindelforsøk og hjelp fra de aller nærmeste. At man ikke skal dele koder og passord med fremmede, er en ting. Men hva med din egen sønn, svigerdatter, eller niese? Når man faktisk kanskje har tilkalt et familiemedlem for å få hjelp – kan man heller ikke da dele kode og passord?

Mange hjelper og hjelpes

En undersøkelse Forbrukerrådet har fått utført, viser at nær halvparten av befolkningen opplever store utfordringer med å kjøpe varer og tjenester på nett eller har personer i nærheten som trenger hjelp. De som hjelper noen, hjelper i snitt 1,5 personer hver.

Hvor mange av disse som også hjelper til med å taste personlige koder og passord, vites ikke. Men at det er en god del, må antas. Det er bare å ta en liten sjekk i egen omgangskrets – du finner garantert noen som hjelper eller hjelpes på denne måten.

I kontrakten

Du kan imidlertid ikke gi bort koder og passord til BankID uten samtidig å bryte kontrakten du har med banken. Uansett hvor mye du stoler på vedkommende.

Hege Steinsland i BankID/BankAxept

- Det er dessverre mye svindel i nære relasjoner. Derfor er det ikke noe unntak i kontrakten du signerte da du fikk BankID, om at du kan dele koder og passord med for eksempel dine barn, sier kommunikasjonssjef Hege Steinsland i BankID/BankAxept. 

Det er nemlig slik at det ligger i kontrakten mellom deg og banken din – som du signerte da du fikk BankID – at du ikke skal dele denne informasjonen med noen. Om du likevel gjør det, bryter du avtalen. Blir du så svindlet, blir det et spørsmål om hvor mye du har bidratt til at det kunne skje.

Jo mer du har bidratt med viten og vilje til at informasjon har kommet på avveie, jo større fare er det for ikke å få noe igjen fra banken. Har du derimot beviselig gjort alt i din makt for å gjøre alt riktig og holde sensitiv informasjon for deg selv, og likevel blitt lurt trill rundt, må banken som hovedregel ta tapet.

Trenger enklere løsninger

- Vi opplever at mange er klar over at det ikke er lov til å bruke andres eID. Når vi ser at mange likevel gjør det på denne måten, forteller det oss at det antakelig er behov for enklere løsninger også for de som bare trenger litt bistand.

Det skriver Kommunal- og distriktsdepartementet til Hus & Bolig i en epost. Departementet har det overordnede ansvaret for IKT-politikk og elektronisk kommunikasjon i Norge.

Det jobbes nå med en ny eID-strategi og en handlingsplan, Digital hele livet. Bedre opplæring av befolkningen og bedre utformede tjenester er blant målene, forklarer statssekretær Gunn Karin Gjul:

- Strategiens hovedformål er å øke befolkningens grunnleggende digitale kompetanse, blant annet gjennom opplæringsrettede tiltak. På denne måten vil vi sikre digital inkludering og hindre utenforskap. Like viktig er det at de offentlige digitale tjenestene er brukervennlige. Vi må sørge for at løsningene bruker et lettfattelig språk, er universelt utformet og tilgjengelige for brukerne. Hvis dette er på plass, vil flere kunne bruke de digitale løsningene uten hjelp fra andre, sier Gjul.

Få trygg hjelp

Men mens departementet jobber med saken – hvordan skal vi vanlige folk gjøre det, når noen trenger hjelp, for eksempel når nettbanken har endret utseende, når man skal ordne noe utover det faste, eller noe ikke fungerer. Hvordan kan man gi og få trygg hjelp?

- Det er ikke noe i veien for å få hjelp. Men den som hjelper må se bort når du taster inn din kode og ditt passord. Jeg har selv hjulpet mine svigerforeldre med å finne frem koronapasset på helsenorge.no, men da det kom til inntasting av personlige koder og BankID-passordet, snudde jeg meg bort, slik at jeg ikke kunne se hva som ble tastet inn, sier Steinsland i BankID BankAxept.

Når synet, motorikken eller annet svikter

Dersom problemet er at synet eller motorikken svikter slik at du selv ikke lenger kan se tallene i koden eller taste riktig, skal du ikke la andre gjøre dette for deg. Da er det en fullmakt som er løsningen.

- Den som ikke selv klarer å operere sin BankID må lage en disposisjonsfullmakt til noen de stoler på. Med en disposisjonsfullmakt kan disponenten gå inn med sin BankID og hjelpe til. For eksempel kan disponenten gis tilgang til din brukskonto, der lønn, pensjon eller andre ytelser kommer inn, og som du betaler regninger fra – men holdes ute fra sparekontoen din. Dette regulerer du i disposisjonsfullmakten, sier Gry Nergård, direktør for forbrukerpolitikk i Finans Norge.

Poenget er da at dersom disponenten misbruker sin rolle, kan det helt enkelt spores – banken kan se at her har han eller hun logget seg inn med sin BankID og for eksempel overført penger til sin konto urettmessig. Da kan eventuell svindel enkelt avsløres.

- Hvor vanlig er det med slike disposisjonsfullmakter?

- Dessverre tror vi det er få som har det i forhold til hvor mange som nok burde hatt dette. Det virker som det ikke er så lett å få ut informasjon. Bankene synes vel at det er litt delikat å ta opp med kundene sine at de kanskje trenger hjelp til ting de har greid fint selv tidligere, men skal egentlig informere om det. Det går jo an å gi god generell informasjon om denne muligheten, uten at det må rettes personlig til den enkelte kunde, sier Nergård.

Hva med ikke-digitale?

Den siste tiden har det vært en stadig større bevissthet rundt at ikke alle er digitale eller ønsker å være det. Mange av oss husker kanskje den hjerteskjærende historien om «Jan» som aldri hadde brukt en PC, men likevel ble bedt om å åpne konto i DNB selv på en datamaskin; i filialen kunne de ikke gjøre det for ham. Det var etter at banken hadde stengt hans konto og boligen hans nær ble tvangssolgt - fordi han ikke hadde fått legitimert seg i tide i banken.

- Som bransje har vi gjort en felles erkjennelse av at ikke alle er eller kan bli digitale. Derfor har vi laget en bransjenorm der bankene har forpliktet seg til å ha analoge tilbud, samt å gi opplæring i mobilbank og nettbank. Den trådte i kraft 1. november i fjor, så det er litt for tidlig å si noe om hvordan det fungerer, sier Gry Nergård i Finans Norge.

Hun viser til at DNB for noen år siden vurderte å fjerne brevgiro – helt til de gjorde en opptelling og fant ut at de hadde 180.000 brevgirobrukere de ikke bare kunne hive ut.

- Jeg tror nok de aller fleste bankene har tatt innover seg å ikke alle kan være digitale, sier Nergård.

Hjelp trygt

Du kan hjelpe andre med tjenester som inkluderer BankID, men når kode og passord skal tastes inn, skal du se bort. Du skal aldri etterspørre andres passord eller personlige koder.

Dispsisjonsfullmakt

Dersom en person ikke lenger klarer å utføre banktjenester selv, kan en nærstående person bli disponent. Det er kontoeier selv som skal registrere disponent i nettbanken, men det skal også finnes løsninger for søknad på papir for folk som ikke er digitale.

"Finansiell inkludering"

Bransjenormen for finansiell inkludering skisserer hva bankene skal tilby som et minimum til ikke-digitale kunder. Blant annet sier bransjenormen at «banken skal ha et tilbud til kunder som gjør det mulig å få kontoinformasjon, betale regninger og overføre penger uten hjelp av digitale løsninger.» Den sier også at «Banken skal tilby veiledning i bankens digitale løsninger.»

Fremtidsfullmakt

Hvem skal betale dine regninger og ivareta din økonomi hvis du utsettes for en ulykke eller blir syk? Dersom du oppretter en fremtidsfullmakt, trenger du ikke å bekymre deg.  En fremtidsfullmakt gir deg nemlig mulighet til å bestemme hvem som skal ivareta dine interesser, deriblant de økonomiske, dersom du selv ikke blir i stand til dette en gang i fremtiden. Fremtidsfullmakten må opprettes før du trenger den, og ligger så klar kun til anvendelse dersom du blir syk, utsettes for en ulykke eller lignende.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Blir ingen solskatt for boligeiere

Les mer

Spar tusener på nytt tak!

Les mer