En økonomisk buffer som kan ta av for smellet den dagen vaskemaskinen ryker eller du rygger inn i husveggen eller varmtvannstanken tar kvelden – det er smart å ha, det vet vi alle. Men hvor stor skal bufferen være?
Medlemmer i Huseierne får inntil 40 % rabatt på byggevarer.
Tre månedslønner
Carsten Pihl i Huseierne.
- Det klassiske rådet man ofte hører er at man bør ha en buffer som tilsvarer tre ganger det du får utbetalt i måneden. Men for de fleste av oss er tre månedslønner veldig mye. Det kan virke uoverkommelig å etablere en slik buffer. Da synes jeg man heller skal tenke seg at ca. tre månedslønner kan være målet – men at alt på veien dit, er bra, sier forbrukerrådgiver Carsten Pihl i Huseierne.
Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea mener bufferkontoens størrelse som en tommelfingerregel bør ligge på størrelse med to-tre månedslønner.
- Men her må man bruke skjønn i forhold til egen inntekt. Det er forskjell på om tre månedslønner utgjør 40 000 eller 90 000 kroner, sier Incedursun.
Ifølge en undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av Danske Bank, har én av to nordmenn mer enn 50 000 kroner satt til side på en bufferkonto. Over tre av ti har under 20 000 kroner eller ingenting stående i reserve.
Alder avgjørende
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB, som er kjent fra blant annet TV-programmet Luksusfellen, påpeker at det kan være lurt å la en bufferkonto vokse med årene:
– Gjennom livet opparbeider vi oss en rekke eiendeler. Vi har gjerne lite når vi entrer voksenlivet, deretter bygger vi oss opp mer og mer til den dagen vi går av med pensjon. Derfor bør en buffer vokse med alderen, sier Sandmæl.
Det kan også være lurt å ha alderen på eiendelene dine i bakhodet: Kjøpte du kjøleskap, fryser, vaskemaskin og tørketrommel samtidig, kan du ha mange års problemfri drift, før du i verste fall risikerer at alt slutter å virke omtrent samtidig. Å ha spart i en buffer med et slikt scenario i bakhodet vil garantert spare deg for en del bekymringer hvis uhellene ikke kommer alene (og det gjør de jo som kjent sjelden!) Også boligens alder bør spille inn. Faren for at noe går galt med en eldre enebolig – noe som du selv må betale for reparasjonen av – er selvsagt langt større enn i en ny, liten leilighet.
Sparekonto eller fond?
Men: Å ha store beløp stående på sparekonto vil i lengden være et rent tapsprosjekt. Renten er lav, og med inflasjonen mister penger på sparekonto verdi år etter år. Bør man da heller sette bufferpengene i fond?
Derya Incedursun i Nordea.
- Vi pleier å gi et råd om at dersom du skal plassere penger i fond, bør du ha en horisont på minst fem år. Sett at du plasserer bufferpengene i fond, og trenger dem etter to år. På den tiden kan markedet ha gått nedover, og du kan gå på et tap som er større enn om du hadde hatt pengene på sparekonto, forklarer Incedursun, som anbefaler at man setter bufferpengene på sparekonto og setter av penger til mer langsiktig sparing i fond.
Forbrukerrådgiver Carsten Pihl mener det kan være smart å fordele pengene.
- En buffer bør kunne dekke utgifter du må betale der og da. Da er det lurt å ha pengene på en sparekonto hvor du får dem ut på dagen. Men deler av beløpet mener jeg det vil være fornuftig å sette i mer langsiktige spareprodukter. Man kan jo tenke på bufferpengene litt som en slags forsikring du betaler til deg selv: Hvis alt går bra, kan det du sparer nå bli til pensjon til slutt, sier Pihl.
Å få penger ut fra en fondskonto kan ta noe mer tid enn å ta dem ut fra en sparekonto, men det er sjelden snakk om særlig større forsinkelser enn en dag eller to.
Sandmæl i DNB anbefaler å sette bufferpengene på en sparekonto med høy rente (dersom du skulle være så heldig å finne det!) og muligheten for å spare fast.
- En tabbe flere gjør er å la pengene stå på brukskonto. Da forsvinner de fort inn i forbruk, advarer Sandmæl.
Hva er bufferen til?
Bufferkontoen bør primært være for uforutsette utgifter. Selv om julekvelden kan komme brått både på kjerringer og andre, kan gaveinnkjøp, mat, pynt og alt annet man gjerne må bruke penger på i desember knapt sies å være uforutsett. Ekspertrådene er nokså samstemte: Julegavehandling bør ikke tas fra bufferkontoen.
- Her handler det mer om å bli flinkere til å planlegge. Du behøver ikke å kjøpe alle julegavene i desember. Forsøk å kjøpe julegavene på salg, planlegg, gå gjerne sammen venner og familie om å kjøpe gaver for å holde utgiftene på et akseptabelt nivå for din økonomi, sier Incedursun i Nordea.
- Faren ved å bruke bufferkontoen i desember er at du ikke setter pengene tilbake igjen. Det er klart: Får du pengene på plass igjen i løpet av en måned eller to, er det antagelig ikke noe problem. Men da bør du ha disiplin og tenke omtrent som om du skulle ha brukt kredittkortet, sier Pihl i Huseierne.
Ikke bruk kredittkortet eller forbrukslån
Men apropos kredittkort – det kan jeg vel bruke som en buffer?
- Ja, det kan du. Om du betaler til forfall. Dessverre skyver mange bare utbetalingen foran seg med kredittkortet, og klarer ikke å betale ved forfall. Da blir kredittkortet fort en ekstremt dyr buffer, sier Pihl.
567.000 nordmenn har gjeld på kredittkort som det løper rente på, ofte med renter på opptil 20 prosent, mens 175.000 nordmenn har forbrukslån, som i gjennomsnitt har en rente på rundt 12 prosent, ifølge NRK.
Har du blitt inspirert til å etablere en bufferkonto? I så fall: Dersom du allerede har kredittkortgjeld, eller et dyrt forbrukslån, bør du prioritere å nedbetale dette før du begynner å sette av penger til uforutsette utgifter. raa@huseierne.no
