I boliglånsundersøkelsen fra Finanstilsynet for 2016 kommer det frem at gjennomsnittlig nedbetalingstid på norske boliglån har økt fra 22 til nesten 24 år siden 2007. Dette taper norske husstander penger på, og bankene tjener seg fetere.
- Ved å betale ned på lånet over lengre tid betaler man en høyere totalpris. For mange er dette nødvendig når man for eksempel er i etableringsfasen og kanskje kjøper seg sin første bolig. Mange planlegger nok å nedbetale større deler av lånet senere i livet, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1.
Nedbetalingstiden har altså økt i Norge, men det kan ha sin naturlige forklaring. Boligkjøperne er blitt yngre enn tidligere og man refinansierer lån.
- Det er viktig å huske på at de fleste banker nå også tilbyr lengre nedbetalingstid enn hva som var vanlig tidligere. Da jeg tok opp mitt første lån var det vanlig med 20 års nedbetaling. De fleste banker tilbyr nå 30 år i tillegg til at mange også starter med avdragsfrihet, fortsetter Gundersen.
Ny rentenorm
Vi har hele tiden hørt om at rentenivået er unormalt lavt. Normalen skal etter ekspertenes forståelse ligge flere prosentpoeng over det vi opplever i dag. Nå har man snudd og vedkjenner at den nye normalen faktisk kan være der den er i dag. Økonomiprofessor Stienar Holden ved Universitetet i Oslo sa til NRK at vi har fått en ny normaltilstand. Rentenivået skal ifølge Holden være permanent lavere enn det det var tidligere.
- Det vil ikke komme noen renteoppgang før langt inn på 2020-tallet. Vi følger markedet i Europa, som for tiden har negativ realrente. Tyskland har eksempelvis en rente på minus 0,7. Tyskerne har ingen planer om å justere opp sin rente før 2023, sa sjefsøkonom Jan L. Andreassen i Eikagruppen på NBBLs boligkonferanse tidlig i juni.
- Jeg tror rentene kommer til å være minimale i en mannsalder.
Store penger
Regneeksempelet forutsetter en effektiv rente på 2,13 prosent.Et raskt regnestykke viser at det er snakk om store summer totalt. Et lån på fem millioner som nedbetales over 30 år har en total rentekostnad på 1 736 360 kroner, gitt en effektiv rente som dagens på ca. 2,13 prosent gjennom hele låneperioden. Renten kan som kjent øke og synke, og det vil forandre totalsummen. Senker man nedbetalingstiden med ett år, til 29, betaler man 465 kroner mer i måneden, men henter en gevinst på hele 62 774 kroner gjennom lånets løpetid i banken. Ved hjelp av en rask telefon til banken har du blitt 400 kroner fattigere i måneden, men du har spart deg selv til 62 000 kroner. Tilsvarende regnestykke med et lån på tre millioner viser at du sparer 37 911 kroner over lånets løpetid.
- At nedbetalingshastigheten har sunket viser kanskje at nordmenn har lånt mer, men også at vi kanskje ønsker å bruke mer penger på andre ting. Forbruket har økt, men nordmenn ønsker jo også å leve litt mer romslig enn tidligere.
Gundersen er ikke redd for at forholdet boliggjeld og forbruk skal lede nordmenn lenger mot luksusfellen og økonomiske vanskeligheter.
- Det er stor forskjell på å nedbetale boligjelden over mange år for å ha litt ekstra til forbruk og det å opparbeide seg forbruksgjeld. Det er nesten ikke mislighold i boliggjeld i Norge. Det ser vi også når vi er ute og lager Luksusfellen på TV3. Det er mye dårlig økonomi, men boliglånet er folk flinke til å ha orden på, sier Gundersen.
