Rundt 70 000 nordmenn lever i dag med en demenssykdom. Frem mot 2050 vil tallet trolig dobles, i takt med økt levealder. Arvelighet er bare én av årsakene, og ingen av oss har noen garanti for at ikke demens – eller andre sykdommer eller ulykker – vil gjøre oss ute av stand til å ivareta egne interesser mot slutten av vår levealder.

Trenger du hjelp? Huseiernes advokater kan hjelpe deg med å spesialtilpasse fremtidsfullmakten for dine forhold. Les mer her: Fremtidsfullmakt

Frem til en lovendring i 2013 var det slik at når en person ikke lenger kunne ivareta sine interesser selv, tok overformynderiet over forvaltningen av denne personens formue frem til hans eller hennes død. Men etter at den nye vergemålsloven trådte i kraft i juli 2013 fikk vi innført muligheten til å skrive såkalte fremtidsfullmakter. Med de nye fremtidsfullmaktene kan nå den eldre foreldregenerasjonen foreta utdelinger med virkning fra det tidspunkt de selv skulle bli ute av stand til å ivareta sine egne interesser.

Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!

Fordele verdiene

- Jeg synes fremtidsfullmakt er genialt, sier advokat Jens Petter Bull i advokatfirmaet Dæhli, Bull & Co. - Jeg kan bruke meg selv som eksempel: Jeg har nemlig helt klare ønsker for mitt jordiske gods hvis jeg blir dement og havner på sykehjem mine siste år. Da vil jeg at mine nærmeste skal få nyte godt av min formue og mine verdier. Med de midlene kan barn og barnebarn få hjelp for eksempel gjennom studietid og etableringsfase – i stedet for at det offentlige skal sitte og holde på verdiene i kanskje mange år frem til min død og arveoppgjøret.

Bull har kanskje brukt mer tid enn mange andre på å tenke på disse tingene.

- Min far ble dement, og sannsynligvis også min farmor. Begge satt i flere år på sykehjem uten å kunne redegjøre ordentlig for seg. Jeg holder det for sannsynlig at det samme kan ramme meg.

  

Bør huset selges?

En fremtidsfullmakt handler altså om hva som skal skje med huset, hytta, pengene i banken og så videre når du selv ikke lenger kan ta vare på dette – og deg selv. Se for deg situasjonen at du får fast plass på et sykehjem, med en demenssykdom som bare går én vei: Du vil aldri kunne flytte hjem igjen. Tilstanden kan vare i mange år. Ville du ikke da ønsket at for eksempel huset kunne selges og pengene fra salget kunne fordeles mellom dine barn, og at det skulle skje nå, i stedet for når du dør? Eller: du har lenge planlagt med din kone å selge huset og flytte til en lettstelt leilighet. Før dere rekker å gjøre det får du slag, og havner på sykehjem, uten utsikter til bedring. Ville du ikke da ønske at din kone kunne selge huset og flytte til leilighet, slik at hennes resterende år ble langt enklere? I en fremtidsfullmakt er det nettopp slike ting du kan råde over.

- En fremtidsfullmakt kan gjelde både økonomiske og personlige forhold. Salg av huset og annen type forvaltning av dine verdier sorterer under økonomiske forhold. Det personlige handler om hvordan du selv vil bli behandlet. Det kan for eksempel være at du har ønsker for hvor du skal bo, hvilke fritidsaktiviteter du skal delta i og lignende, sier advokat Lars Erik Wahlberg, som har spisskompetanse på den nye vergemålsloven.

Han advarer dog mot for spesifikke ønsker på det personlige plan: De må være gjennomførbare for den institusjonen som pleier deg. Hvor mye av dine midler som skal brukes på disse ønskene må også spesifiseres.

Fullmektig

Helt sentralt i fremtidsfullmakten er at det opprettes en fullmektig. Det er denne personen som får fullmakt til å gjennomføre det som står i dokumentet, og altså representere deg når du ikke lenger kan gjøre det selv. Fullmektigen må ha fylt 18 år når fullmakten trer i kraft, og må selv ønske å ta det ansvaret rollen innebærer. Hvor mye arbeid fullmektigen får, kommer an på bestemmelsene i fullmakten. Er det mye, vil det ikke være unaturlig å gi ham eller henne en godtgjørelse – en slags lønn for strevet.

- Vi anbefaler på det sterkeste å oppføre minst én person som kan tre inn som reserve dersom den oppnevnte fullmektigen av en eller annen grunn ikke kan utføre oppdraget. Som advokat er jeg vant til å tenke «hva hvis..» - så personlig tror jeg at jeg vil sette opp alle mine tre sønner, i tur og orden, når jeg skal skrive min fremtidsfullmakt, sier Wahlberg.

Det er ingen automatikk i at fullmektigen må være en sønn eller datter. Mange vil velge nettopp et barn, en ektefelle, samboer og så videre, men det kan også være en nær venn eller annen person du har tiltro til.

- Ta med dine nærmeste på råd: Jeg ville for eksempel, hvis jeg hadde tre barn som i et familiemøte begynte å krangle om hvem som burde være fullmektig og hvorfor, ikke valgt noen av dem, men heller en stabil og pålitelig venn. Fullmektigen bør være en som både fullmaktsgiveren og dennes nærmeste har tillit til. Vi ønsker jo i minst mulig grad diskusjoner rundt fullmakten når den trer i kraft – til beste for alle, påpeker Bull.

Strenge formkrav

For å unngå diskusjoner i ettertid er det også svært viktig å sette opp en fremtidsfullmakt i overensstemmelse med de formkrav loven har bestemt. Fremtidsfullmakten har nemlig, i likhet med et testamente, strenge formkrav, blant annet til vitner av undertegnelse og innhold. For oss vanlige mennesker betyr disse formkravene kort og godt: Ikke skriv den selv – oppsøk advokat!

- Rettspraksis viser at formkravene til testamente tolkes svært strengt. Det vil si: Kravene må være oppfylt, ellers blir testamentet sett på som ugyldig. Det er ingen grunn til å tro at rettspraksis i fremtiden vil tolke formkravene til fremtidsfullmakten mindre strengt, påpeker Wahlberg.

Praksisen med fremtidsfullmakter er imidlertid så ny at slike ting ennå ikke er prøvd i rettsvesenet.

En annen ting du som fullmaktsgiver bør sørge for er å legge frem legeattest på at du er ved dine fulle fem når fullmakten utferdiges. Da vil ingen i ettertid kunne så tvil ved om dokumentet ble laget i en tid der for eksempel begynnende demens svekket fullmaktsgivers dømmekraft.