Over 90 prosent av landets hytter eies av levende personer bosatt i Norge. Samtidig er det mange hytter i landet som har eiere som ikke lenger er i livet. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det hele 16 311 hytter som er registrert med døde eiere i Norge. Dette kan skyldes flere forhold. Det kan være hytter uten arvinger, eller at arvinger ikke har tinglyst eierskifte eller at det tar tid å gjøre opp dødsbo.

- Der hvor avdøde ikke har noen ektefelle, slektninger eller samboer som har rett på arv eller vedkommende har gjort testament så vil nettoformuen fordeles av staten til frivillig arbeid for barn og unge. Det gjøres i praksis gjennom et fond som staten har opprettet, sier advokat Espen Kheradmandi i Huseiernes Landsforbund.

Staten kommer altså inn som arving hvis avdøde ikke etterlater seg ektefelle, arveberettiget samboer eller slektninger som har arverett etter arveloven, og hvis avdøde heller ikke har opprettet testament.

De eldste eier mest

Regnet i antall eierandeler har de over 60 år nesten 300 000 eierandeler i hytter, ifølge SSB. Kvinner lever lengst, men ser vi på kjønnsfordelingen er nesten 6 av 10 hytteeiere menn. 1956-årgangen er de som har flest «aksjer» i hyttemarkedet. Her finner vi 14 585 personer som har en eller flere eierandeler i en hytte.

I særlig er det menn som er hytteeiere. Er du gift er også sannsynligheten for at du eier hytte større. Av hytter i personlig eie er 57 prosent eiet av personer 60 år eller eldre, ifølge tallene fra SSB. Denne aldersgruppen eier over 220 000 hytter til sammen. I alt finnes det 426 932 hytter i Norge.

Må ikke tinglyses

At eiendommen fortsetter å stå i avdødes navn betyr i praksis ingenting. Arvingene står ikke i fare for å miste eiendommer dersom den ikke tinglyses.

- Eiendommen kan stå med avdøde som eier i lang tid. Det er ingen tinglysningsplikt i Norge. I praksis er det arvingene som har overtatt eiendommen. Om det er flere arvinger eier de eiendommen i sameie. Det er først når arvingene sender inn skjøte at grunnboken endres, sier Kheradmandi.  

Når en person dør bør man overføre den avdødes eiendom til arvingene eller til en ektefelle eller samboer i uskiftet bo. Ved privat skifte skal det fylles ut en hjemmelserklæring.

Hva er egentlig uskifte?

Når den ene ektefellen dør, har gjenlevende ektefelle i visse tilfeller rett til å overta felleseiet uten å foreta noe oppgjør (skifte) med avdødes andre arvinger. Det er dette vi kaller å sitte i uskiftet bo. Gjenlevende vil også kunne sitte i uskifte med den avdødes særeie, dersom det er fastsatt i ektepakt eller de andre arvingene samtykker. Dersom man sitter i uskifte med særeiemidler, gjelder spesielle regler som ikke omtales her.

Uskifte innebærer at arveoppgjøret etter avdøde utsettes, og at lengstlevende nærmest får full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Førsteavdødes arvinger mottar som hovedregel ingen arv før uskifteboet skal gjøres opp (skiftes).

Vil du lese mer om dette finner du det på huseiernes egne hjemmesider.