Ektefelle

Gå til hovedinnhold

Ektefelle

Arv på grunnlag av ekteskap

Dersom avdøde var gift, har ektefellen arverett.

Hadde avdøde barn, har ektefellen rett til ¼ av det arvelater etterlater seg, dog slik at ektefellen likevel minst skal ha 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G).

Dersom avdødes nærmeste arvinger er foreldre eller foreldrenes etterkommere, har ektefellen rett til ½ av det avdøde etterlater seg, dog minst et beløp som svarer til 6 G.

Er det bare fjernere arvinger, vil ektefellen arve alt.

Arvelater kan begrense ektefellens arverett til minstebeløpet på 4 G eller 6 G. Ektefellens arverett kan bare begrenses gjennom testament som ektefellen har fått kjennskap til før arvelaters død.

Dersom ektefellene var separert ved dom eller bevilling på dødsfallstidspunktet, har den gjenlevende ingen arverett etter avdøde.

Ektefellen har også i visse tilfeller rett til å sitte i uskiftet bo (se egen artikkel).

 

Uskifte

Når den ene ektefellen dør, har gjenlevende ektefelle i visse tilfeller rett til å overta felleseiet uten å foreta noe oppgjør (skifte) med avdødes andre arvinger.  Det er dette vi kaller å sitte i uskiftet bo. Gjenlevende vil også kunne sitte i uskifte med den avdødes særeie, dersom det er fastsatt i ektepakt eller de andre arvingene samtykker. Dersom man sitter i uskifte med særeiemidler, gjelder spesielle regler som ikke omtales her.

Uskifte innebærer at arveoppgjøret etter avdøde utsettes, og at lengstlevende nærmest får full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Førsteavdødes arvinger mottar som hovedregel ingen arv før uskifteboet skal gjøres opp (skiftes).

Hvis den avdøde hadde barn med andre enn ektefellen, må disse såkalte særkullsbarna gi sitt samtykke til at den gjenlevende ektefellen skal få sitte i uskiftet bo. Uskifteretten kan også være begrenset ved testament ved for eksempel en testamentsbestemmelse om at en arving skal ha fullt eller delvis arveoppgjør med en gang.

Det er også økonomiske vilkår for å kunne kreve å sitte i uskifte, for eksempel at det ikke er sannsynlig at arveutsiktene til førstavdødes arvinger blir vesentlig forringet på grunn av gjenlevende ektefelles skyldnere.

Det er viktig å vite at når gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskiftet bo, blir vedkommende personlig ansvarlig for den gjelden avdøde hadde. Alt ektefellen blir eier av etter at boet ble overtatt på uskifte, vil i utgangspunktet også gå inn i uskifteboet. I utgangspunktet råder ektefellen i levende live som en eier over alt som hører til boet, men handlefriheten er imidlertid underlagt noen begrensninger i arveloven;

Ektefellen kan for eksempel verken gi bort fast eiendom, eller gaver som står i misforhold til boets formue, uten å ha samtykke fra arvingene.

Når det gjelder muligheten til å testamentere, råder ektefellen bare over den del av boet som vil være arv etter ham selv (hadde ektefellene felleseie, vil det da være halvparten av alt ektefellene hadde).

Gjenlevende sitter i utgangspunktet i uskifte så lenge den ønsker, men dersom den ønsker å gifte seg, mister man retten til å sitte i uskifte. Da må man gjøre opp uskifteboet og dele ut arv til de andre arvingene (det må foretas et skifte). Ved et slikt oppgjør vil gjenlevende ektefelle også ta arv på lik linje med de andre arvingene.

Dersom gjenlevende sitter i uskifte frem til sin død, skal boet etter begge ektefellene i utgangspunktet anses å komme med en halvpart fra hver.  

Vi hjelper deg:

Jusstelefonen 22477507

Ring dersom du har et juridisk spørsmål. Det er gratis, og for alle medlemmer.

Send inn et juridisk spørsmål

Våre medlemmer får gratis juridisk rådgivning i saker som gjelder bolig og eiendom. Her kan du sende inn en sak skriftlig.

Les videre