Ny arvelov fra nyttår: Hva bør jeg tenke på?

Gå til hovedinnhold

Ny arvelov fra nyttår: Hva bør jeg tenke på?

Fra januar 2021 trer den nye arveloven i kraft. Er det noe man bør forberede seg på? Vi har snakket med Huseiernes arveekspert Karianne Listerud Lund.

- Har du skrevet et testamente, trenger du ikke å gå inn og endre det i forbindelse med den nye loven. Det vil fortsatt være gyldig når den nye arveloven trer i kraft fra første januar, så lenge det oppfylte formkravene som var gjeldende da testamentet ble opprettet, sier advokat i Huseierne Karianne Listerud Lund. 

- Først og fremst er det viktig ikke å forveksle ny arvelov med ny arveavgift, sier Karianne Listerud Lund, som er advokat og ekspert på arv hos Huseierne.

- Det er mange som tror at ny arvelov har noe å gjøre med en gjeninnføring av arveavgiften. Det er feil. Hvorvidt arveavgiften vil gjeninnføres, er et politisk spørsmål, og har ikke noe med den nye loven å gjøre. Loven som trer i kraft fra 1. januar 2021 sier ingenting om arveavgift, sier Lund.

Dersom du frykter for en gjeninnføring av arveavgiften, kan du altså puste lettet ut foreløpig – og heller følge med på partienes løfter ved stortingsvalget i 2021.

 

Pliktdelsarven øker

Mange som allerede har skrevet testamente lurer på hva som skjer med det når den nye loven trer i kraft. Vil det fortsatt være gyldig, eller må man inn og endre det?

Svaret er nokså enkelt: Du trenger ikke å endre noe. Testamentet er fortsatt gyldig, så lenge det oppfylte formkravene som var gjeldende da testamentet ble opprettet.

Men den øvre grensen for pliktdelsarv øker med den nye loven fra 1 million i dag til 15 G som tilsvarer litt under 1,5 millioner. (G = Folketrygdens grunnbeløp = 99.858 kroner per 27. august 2020). Den nye øvre grensen gjelder ved dødsfall fra 2022.

Det betyr at dersom du i testament har bestemt at en eller flere av dine livsarvinger kun skal ha pliktdelsarven (se faktaramme nederst i saken), som per i dag er begrenset oppad til 1 million kroner, vil beløpet i praksis bli justert opp til 15 G dersom du dør 1. januar 2022 eller senere.

- Du trenger altså ikke å endre dette beløpet i testamentet, men det vil tolkes som 15 G etter den nye arveloven ved dødsfall som skjer fra 2022 og fremover, forklarer Lund.

Dør du i 2020 eller 2021 er beløpet som i dag på 1 million kroner.

 

Det handler om hjemmet ditt!

Medlemmer i Huseierne får:

→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Gratis kurs i boligrelaterte temaer
→ Rabatter på byggevarer og andre boligrelaterte produkter

Bli en trygg boligeier for 525 kroner i året! 

 

Hvem skal ha hytta?

I mange familier er arv av hytte et sårt tema. En ting er markedsverdien på hytta, en annen ting er de følelsene som er knyttet til den. Mange foreldre har formeninger om hvilket av barna som fortjener hytta, eller som vil være best skikket til å ta vare på den i tiden etter at de selv har gått bort.

I dag kan ikke foreldre testamentere bort hytta til ett av barna dersom det strider mot pliktdelsarven. I den nye arveloven vil det være større rom for å bestemme hvem som skal arve hytta.

- Sett at du har fire barn og en hytte. I dag kan du ikke testamentere bort hytta til ett av barna, dersom verdien er så høy at de andre barna ikke er sikret sin pliktdelsarv. Men faller du fra etter at den nye arveloven har trådt i kraft, vil du i testament kunne bestemme hvilke eiendeler hvert av barna skal ha, mot at barnet innbetaler mellomlegget til dødsboet. Du vil altså kunne bestemme hvem som overtar hytta – eller andre større ting, som for eksempel verdifull kunst eller lignende, forklarer Lund.

EKSEMPEL: Du har fire barn, ingen ektefelle, og har testamenterer bort hytta til ett av barna. Hyttas verdi er på 2 millioner. Dødsboet samlet har en verdi på 4 millioner. Egentlig skal hvert av barna ha verdier på 1 million hver (fire millioner delt på fire), men dersom den som arver hytta betaler 1 millioner kroner til dødsboet, kan han eller hun beholde hytta.

Dersom hele boet samlet har verdi på 8 millioner kroner, kan hytta til to millioner testamenteres bort uten at den som får hytta trenger å betale noe til boet. De andre barna trenger ikke engang å få like store verdier, så lenge de får minst 1,5 millioner hver.

 

Avkorting ved gaver

Hvem skal ha hytta, og hvordan skal eventuelt de som ikke får den kompenseres i arveoppgjøret? Slike spørsmål skaper problemer i mange familier. Den nye arveloven kan kanskje være med på å minske konfliktnivået.

Noen velger å gi bort hytta mens de fortsatt lever. Hvis mor og far gir hytta til ett av fire barn, vil de kanskje ønske at de andre barna skal få tilsvarende mer av arven – eller altså at arven til hyttemottageren avkortes.

I dag holder det at giverne gjør det kjent at de ønsker slik avkortning. Arveloven sier at avkorting kun skal skje der det er godtgjort at dette er i tråd med givers ønsker og kan altså være fastsatt ensidig av giver. Mor og far kan altså si til søsknene som ikke får hytte at da skal de få proporsjonalt mer enn hyttemottageren etter mor og fars død.

Avtalen gjøres kanskje muntlig, den som har fått hytta kan ha gått glipp av denne informasjonen, og kimen til splid når mor og far er døde, er sådd.

I den nye arveloven blir det slik at den som mottar hytta (eller annen gave av betydelig verdi) må akseptere slik avkortning. Er ikke avkortningen forhåndsakseptert av mottager, (i praksis vil det i de aller fleste tilfeller bety at aksepten må være skriftlig!) - skal det ikke avkortes ved arveoppgjøret.

- Forhåpentlig kan dette føre til noe mindre krangling rundt hytter og om avkorting av verdier skal skje eller ikke, sier Lund.

 

Gaver fra uskiftet bo

En person som sitter i uskiftet bo kan i dag ikke gi bort eiendom: Personen kan kun selge eiendom til markedspris. Når den nye arveloven trer i kraft vil denne regelen bli mindre rigid. Da kan den som sitter i uskifte gi bort eiendom så sant verdien ikke står i misforhold til boet.

- Vi regner med at dette i praksis vil bety at den som sitter i uskifte vil kunne gi bort eiendom tilsvarende 10-15 prosent av boet. Det vil si at dersom du sitter i et uskiftet bo til en samlet verdi av 10 millioner, vil du trolig kunne gi bort en hytte verdt 1 million, sier Lund.

 

Fakta: Pliktdelsarv og livsarvinger

«Jeg skal gjøre deg arveløs!» Dette er en velkjent trussel i populærkulturen, men ikke så lett i praksis i Norge. Du kan nemlig ikke testamentere bort alt du eier og har til andre dersom du har livsarvinger, det vil si barn. (Eller barnebarn dersom barna er døde.)

Den delen av dødsboet som er forbeholdt avdødes livsarvinger kalles pliktdelsarv. Dette kan man ikke testamentere bort. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av dødsboet, men er i dag beløpsbegrenset oppad til 1 million kroner per livsarving.

I arveloven som trer i kraft fra 2021 er beløpet justert opp til 15 G, som per i dag er like under 1,5 millioner kroner.

Har du skrevet testament og oppgitt at hver livsarving skal ha pliktdelsarven på 1 milion, vil dette gjelde dersom du dør før 2022.

Dør du i 2022 eller senere, vil beløpet automatisk tolkes som 15 G.

 

 

 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Vær en aktiv bankkunde!

Les mer