Tekst: Rikke Åserud

Når den ene ektefellen dør, er det svært vanlig at den gjenlevende blir sittende i uskiftet bo. At boet er uskiftet betyr rett og slett at arven etter den døde ikke er fordelt ennå.

Å skifte betyr å dele – uskifte betyr dermed noe i retning av «ikke fordelt».

Svært ofte fordeles ikke arven før gjenlevende part, altså enken eller enkemannen, også er død.

Uskifteattest

Å sitte i uskiftet bo er en rettighet den gjenlevende parten har når ektefellen dør. Rent formelt trenger den gjenlevende part bare å fylle ut en attest fra tingretten om at arveoppgjøret skal utsettes til han eller hun er død.

Ekteparets egne barn kan ikke hindre dette gjennom å kreve at arveoppgjøret skal skje før den gjenlevende part er død.

Særkullsbarn kan kreve skifte

Dersom det er særkullsbarn inne i bildet, stiller saken seg derimot annerledes. Hadde den avdøde særkullsbarn, så kan de hindre at den gjenlevende part, som altså ikke er særkullsbarnas forelder, får bli sittende i uskiftet bo.

EKSEMPEL:

Per og Anne er gift. De har en sønn sammen. Per har en datter fra tidligere ekteskap. Så dør Per. Sønnen kan ikke hindre at Anne blir sittende i uskiftet bo, men Pers datter kan kreve at skiftet etter hennes far foretas nå.

Det meste av Per og Annes felles formue består ikke av penger i banken, men av felles eiendom som hus, hytte og bil. For Anne kan det dermed ha betydelige konsekvenser både praktisk og økonomisk at Pers datter krever arveoppgjøret etter hennes far gjennomført.

Dersom Anne gjør opp arven når Per dør, arver Anne ¼ etter Per forutsatt at han ikke hadde opprettet testament. Dette innebærer at Anne sitter tilbake med 5/8 av det samlede boet ektefellene hadde sammen.

Forhåndsavtale

Man kan forhåndsavtale seg bort fra dette – det vil si, man kan inngå en avtale med særkullsbarna om at de frasier seg retten til å kreve skifte når moren eller faren dør.

På den måten kan ekteparet sikre at lengstlevende likevel kan få bli sittende i uskiftet bo, selv om det er særkullsbarn inne i bildet.  

En slik avtale bør inngås i samråd med en advokat. Avtalen vil nemlig kunne få konsekvenser for hvor store verdier særkullsbarna ender opp med. Disse konsekvensene bør alle involverte parter kjenne til før eventuelle avtaler inngås.

EKSEMPEL:

Svein har to døtre og Unni har to sønner. Alle barna er fra tidligere forhold. Svein og Unni gifter seg, og Unni flytter inn i Sveins bolig. De lager en avtale der særkullsbarna skal la den lengstlevende sitte i uskiftet bo resten av livet. Så dør Svein.

Nå kan ikke hans døtre kreve et skifte. Hadde det blitt foretatt et skifte med en gang, kunne de krevd en skjevdeling som gjorde at de fikk sin rettmessige andel av verdiene etter far, altså av huset han hadde med seg inn i ekteskapet.

Når Unni får sitte i uskifte, og arveoppgjøret først vil finne sted etter hennes død, vil verdiene fordeles jevnt til de fire barna. Dette til tross for at Svein hadde større verdier med seg inn i ekteskapet enn Unni. Barna kan da ikke gjøre gjeldende Sveins skjevdelingsrett.

Forvaltning av eiendommen

Den som sitter i uskiftet bo skal kunne forvalte verdiene som en hvilken som helst annen eier. Er det for eksempel snakk om penger, så kan disse forbrukes – den gjenlevende kan kose seg på kasinoer og cruiseferier. (Men retten til å sitte i uskiftet bo kan falle bort dersom gjenlevende vanstyrer sin egen økonomi!)

Eiendommer kan selges, men det er forbud mot «gavesalg» - altså salg av fast eiendom til underpris med gavehensikt.

Gi bort eiendom

Den som sitter i uskifte kan heller ikke ubegrenset gi bort eiendom til andre, med mindre arvingene vet om det og gir sitt samtykke. Tidligere var det totalforbud mot dette. Fra januar 2021 kom ny arvelov hvor dette totalforbudet ble opphevet.

Det er lov å overføre eiendom fra et uskiftet bo så sant dette ikke står i misforhold til boet. Eiendommen må altså ikke være særlig verdifull i forhold til hva som er igjen.

I praksis vil det bety at den som sitter i uskifte vil kunne gi bort for eksempel en liten, gammel hytte, dersom hele boet består av verdier til flerfoldige millioner.

Gaver

Tilsvarende er det med anledningen til å gi gaver: Den som sitter i uskifte kan bare gi gaver som ikke står i misforhold til boet. Gaven må altså ikke være uforholdsmessig stor i forhold til resten av verdiene.

Det er ikke satt noen eksakt grense for hva som er uforholdsmessig stort. Noen rettskilder mener grensen går på ca. 20 prosent, mens andre setter den noe lavere.

Varigheten på uskifte

Uskifteboet varer så lenge gjenlevende ektefelle ønsker det. Han eller hun kan når som helst forlagange at det foretas et skifte.

Retten til å sitte i uskiftet bo faller bort hvis den gjenlevende gifter seg på nytt. Det er også slik at arvingene kan kreve at skifte foretas dersom gjenlevende inngår samboerskap og samboerskapet har vart i mer enn to år. Krav kan også fremsettes dersom gjenlevende har fått eller venter barn med ny samboer.