Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard
Når du inngår ekteskap uten ektepakt, betyr det at alle eiendelene til den enkelte ektefelle skal deles med en halvpart til den andre dersom det blir et brudd i ekteskapet.
- Hvis dere har særkullsbarn og ønsker å overføre verdier til særkullsbarna, eller at de skal sikres verdier du har med deg inn i ekteskapet ved arv, anbefaler jeg å inngå en ektepakt, sier advokat i Huseierne, Karianne Listerud Lund.
Les også: Med fremtidsfullmakt bestemmer du selv
Du har en diskusjon med din nye ektefelle fordi du ønsker at dine særkullsbarn skal arve verdier du kanskje har fra din familie.
Da må dere som ektepar ha inngått en ektepakt og avtalt at disse verdiene skal være særeie. Og her starter ofte konfliktene.
– Ja, en ektefelle kan nekte å inngå en ektepakt etter ekteskapsinngåelsen, sier advokat Karianne Listerud Lund.
Les også: Samboere: Pass på å tinglyse hvem som eier boligen
Skjevdeling: En mulighet
Hvis ektefellen din ikke vil inngå en ektepakt, har du likevel en mulighet dersom du oppfyller visse vilkår.
- Hvis din ektefelle ikke vil gå med på at enkelte verdier er ditt særeie, kan du muligens kreve skjevdeling ved et brudd, forteller Lund.
Du må da kreve skjevdeling, og bevise at alle vilkår for skjevdeling i ekteskapsloven er oppfylt.
- Vilkårene går ut på at du må bevise at du hadde med deg nettoverdier inn i ekteskapet eller senere har fått som arv eller gave av andre enn ektefellen, du må bevise at de er i behold, og det må kreves, for ingenting skjer med mindre du krever det, sier advokaten.
Dette står i ekteskapslovens paragraf 59 om skjevdeling: Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.
Det handler om hjemmet ditt!
Medlemmer i Huseierne får:
→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Gratis kurs i boligrelaterte temaer
→ Rabatter på byggevarer og andre boligrelaterte produkter
Bli en trygg boligeier for 619 kroner i året!
Men skjevdeling er først noe som skjer når det er ett brudd ved skilsmisse eller død.
Ved dødsfall, kan særkullsbarna, på vegne av sin forelder kunne kreve skjevdeling, hvis de vet at hun eller han han hadde med seg midler inn i ekteskapet eller hadde fått arv som er i behold.
- Det mange derimot ikke vet er at ved et dødsfall, så skal det gjøres et todelt oppgjør når arven til særkullsbarna skal gjøres opp, sier advokaten.
Først vil man ta et fiktivt skilsmisseoppgjør for å finne ut hvem som eier hva. Hvis alt er felleseie, vil gjenlevende ektefelle ha rett på halvparten av verdiene.
Hvis avdøde ektefelle i tillegg hadde særeie, så skal det også regnes med i dødsboet. Gjenlevende ektefelle vil da få sin halvpart, men har også arverett på ¼ i ektefellens dødsbo.
- Det betyr at særeiemidlene trekkes inn i arveoppgjøret, det vil si verdiene av det, presiserer hun.
Les også: Stor forskjell på gifte og samboere i ny arvelov
Pålagt særeie
Du kan motta en arv som særeie mens du er gift, for eksempel fra dine foreldre, ved at de påpeker at arven etter dem er et særeie. Det kalles et pålagt særeie.
- Det kan ikke ektefellen si nei til, for det er et pålagt særeie som ektefellen ikke styrer, forteller advokaten.
Det pålagte særeiet bør være skriftlig. Så lenge det er pålagt særeie på gaver som gis mens foreldre eller giver er i live, så er det ingen formkrav.
Det viktigste er at du kan dokumentere at det er pålagt, og hva dette særeiet er.
- Hvis foreldrene dine for eksempel gir deg en million kroner, og sier at dette er ditt særeie, så må du tenke godt over hva du bruker disse pengene til, råder Lund.
Hun nevner eksempelet hvor den som har fått et særeie for eksempel kjøper en hytte som blir påbygget i fellesskap, eller en hyttetomt hvor ektefellene setter opp en hytte sammen.
- Hva skjer da? Jo, da er det bare verdien av den opprinnelige eiendommen som kan knyttes til det du har brukt særeiemidlene til, mens resten er felleseie og skal deles likt, avslutter hun.
