- Når ting er avklart på forhånd blir det jo som regel mindre konflikter ved et eventuelt brudd, forklarer advokat i Huseiernes Landsforbund, Karianne Listerud Lund.

Særeie er ekteskapslovens betegnelse på formue som er unntatt fra likedeling dersom et ekteskap opphører. Formue som er særeie står i motsetning til formue som er felleseie (likedeling), men er ikke en motsetning til sameie. Ektefeller kan godt eie en eiendel i sameie og samtidig kan begge to ha særeie, for eksempel i en bolig. Har man sameie, eier man vanligvis halvparten hver, men man kan også ha forskjellige prosentandeler av eiendommen i særeie som da skal holdes utenfor deling ved et eventuelt brudd. Hvis bare en av ektefellene har særeie i en bolig, vil den ektefellen som har felleseie i den resterende andelen av boligen måtte dele verdien av denne andelen ved brudd eller død.

Hovedregel

Hovedregelen i ekteskapsloven er at ektefeller har felleseie.

- Felleseie er en formuesordning der man likedeler sine midler, men det er viktig å forstå at den ikke sier noe om eierskapet til de enkelte eiendelene som ektefellene har, presiserer Lund.

Felleseie kan altså bety at selv om en av partene eier alt og har kjøpt og betalt alt, så må den som eier alt dele halvparten av alt han eier (etter at gjelden hans er trukket fra) med den andre. Den som ikke eier noe vil altså ikke måtte dele noe.

- Det betyr i praksis at man gir fra seg halvparten av verdien av egne eiendeler til den andre hvis ekteskapet opphører, sier hun.

Særeie krever ektepakt

Dersom man bestemmer seg for å avtale særeie må det opprettes en avtale som kalles ektepakt. En ektepakt om særeie kan inngås både i forkant av et ekteskap eller etter at ekteskapet er inngått. Et ekteskap inngått uten ektepakt betyr ellers at alt begge parter bringer med seg inn i felles bo er felleseie.

I ekteskapsloven finner vi bestemmelsene om særeie og ektepakt. Ektepakten må inngås skriftlig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt og som vet at det er en ektepakt som skal inngås. Vitnene skal underskrive ektepakten når ektefellene er til stede. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. Denne ektepakten er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

- Det er ikke tinglysningsplikt av ektepakten, men det er noe jeg anbefaler for å få vern mot kreditorer eller andre tredjeparter, forteller Lund.

Dersom man ønsker at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund hvor man på nettsiden finner et skjema tilgjengelig for dette formålet. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Har man ikke disse behovene behøver man ikke å tinglyse ektepakten.

- Når ektepakten ikke skal tinglyses, kan den skrives som et vanlig dokument, men man må fortsatt ha to vitner, legger hun til.

Lund anbefaler alltid at man fyller ut to eksemplarer slik at ektefellene har hvert sitt eksemplar som de oppbevarer godt.

Skjevdeling

Skjevdeling er et unntak fra regelen om likedeling av felleseie, og innebærer at en ektefelle, ved hjelp av ekteskapsloven § 59 første ledd, gis rett til å ta ut felleseieverdier han eller hun hadde fra før da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

- Men dette skjer ikke automatisk, man må kreve det, understreker advokaten.

Når formuen skal deles, må man derfor bevise at vilkårene i loven er oppfylt. Dette kan bli vanskelig for mange.

Vilkårene i § 59 sier at «Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen”.

- Formålet med skjevdeling er å hindre at en ektefelle får en andel av den andre ektefellens verdier i felleseiet og som ikke er skapt under ekteskapet, forteller Lund.

Videre er det kun nettoverdien av formuen som kan kreves skjevdelt. Samtidig er det også krav om at skjevdelingsformuen må være i behold.

- Problemet er at det ofte er vanskelig å bevise hva midlene man hadde med seg inn i ekteskapet har gått til, presiserer hun.

Veldig ofte har mange hatt sammenblandet økonomi. Dersom en av partene har brukt sin arv på å kjøpe bil, klær til barna, delvis skutt inn i boligkjøp, så må denne bevise hvilke av midlene som faktisk er i behold.

- Å kjøpe klær er forbruk og medfører at skjevdelingskravet faktisk har blitt borte eller mistet sin verdi. Det samme skjer hvis du bruker arvede midler til å dra på ferie eller lever litt mer luksuriøst, forteller Lund.

Hvis man derimot har brukt arvede midler som egenkapital ved huskjøp, så vil disse være i behold og du vil kunne kreve deler av husets verdi holdt utenfor en skilsmisse.

- Som oftest har folk brukt gaver og arv til litt av hvert og da blir det vanskelig å bevise hva som faktisk er i behold når partene skilles påpeker advokaten.

En slik problemstilling får man ikke dersom man avtaler særeie. Det er fordi særeie er en avtale mellom ektefellene som gjør det helt klart at en eller begge kan holde enkelte eiendeler (eller alt de eier) utenfor en deling ved skilsmisse. Særeie er derfor kort fortalt et avtalt unntak fra regelen om likedeling (felleseie) og partene får da ingen diskusjon om de kan holde utenfor midler, eller hva som skal holdes utenfor ved et oppgjør.