Kan du kvitte deg med nabokatta?

Gå til hovedinnhold

Kan du kvitte deg med nabokatta?

Katter er flotte å se på, men ulikt andre husdyr får katter ofte vandre fritt. For mange er dette til ulempe, da ingen rydder opp etter katten. Hva gjør du for å bli kvitt naboens katt?

I mange borettslag er katter et problem. Katter gjør fra seg i sandkasser, og dersom katter tisser på eiendom og eiendeler vet vi alle at lukten er stram, og ikke minst vanskelig å få vekk. Det finnes mange kjerringråd som hjelper deg med å fjerne lukten, og kanskje å holde kattene unna. Hva gjør du dersom ingen av disse rådene virker?

-I borettslag og sameier har man jo anledning til å forby dyrehold i vedtektene. Et slikt forbud vil likevel ha en begrenset rekkevidde fordi begge lovene har følgende bestemmelse som sier at «Selv om det er vedtatt forbud mot dyrehold i seksjonssameiet, kan bruker av seksjonen holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen.»

- Denne gjør at det i hvert fall er vanskelig å nekte beboere å ha innekatter og andre dyr som stort sett holder seg innendørs og ikke er til plage for andre, sier advokat Morten Fæste i Huseiernes Landsforbund.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Der det allerede er dyr i sameiet eller borettslaget må man antakelig falle ned på generalklausulen om bruk av fellesareal. Denne sier at ingen må bruke fellesarealene på en urimelig eller unødvendig måte som er til skade eller sjenanse for andre.

- Dersom utekatter gjør fra seg på fellesareal eller private hageflekker slik at det er til sjenanse for andre, vil styret kunne bruke denne bestemmelsen for å kreve at den aktuelle eier gjør tiltak for å hindre dette. Rimelige regler om hvordan dyr i sameiet eller borettslag skal holder vil også kunne skrives inn i ordensreglene, sier Fæste.

Emmelinesaken

I den såkalte Emmeline-dommen fra 1993 fant Høyesterett at det ikke finnes hjemmel for å ha husordensregler med generelt dyreforbud i sameier og borettslag. Dommen gjorde til slutt at lovverket ble endret. I dag er det slik at man kan, på visse vilkår, ha dyr til tross for et generelt forbud i husordensreglene.

I Emmeline-rettssaken hadde en andelseier i et borettslag skaffet seg innekatt til tross for at borettslaget hadde dyreforbud. Ingen hadde klaget på katten, og den var renslig og ble godt ivaretatt av sin eier. Likevel gikk styret til rettssak mot andelseieren, fordi han hadde skaffet katten vel vitende om dyreforbudet. Saken gikk helt til Høyesterett, som kom frem til at det ikke var hjemmel i lovverket til å kalle andelseierens dyrehold for mislighold. Det at han hadde skaffet seg katt gjorde altså ikke at borettslaget fikk rett til å kaste ham ut, eller kreve at han kvittet seg med katten.

Gode grunner

Det sentrale i Emmeline-dommen var at katten ikke var til ulempe for noen, samt at den høynet eierens livskvalitet.  Eieren hadde altså en god grunn til å ha katten. Dette er siden blitt stående som retningsgivende i lovverket. Finnes det et generelt dyreforbud i husordensreglene, skal den som skaffer seg dyr ha god grunn til å ha dyret. Dyreholdet må ikke være til ulempe for naboene.

Dersom eier ikke vil eller klarer å hindre kattene sine i å gjøre fra seg på fellesskapets eiendom eller på andres eiendom, så kan det bli tale om varsel om salgspålegg som ytterste konsekvens, eller et krav om at eieren kvitter seg med kjæledyrene.

- Begge disse tingene skal det imidlertid mye til for å få gjennomslag for. Da må i hvert fall styret følge opp med dokumentasjon på problemene og klager/advarsler over tid, forklarer Fæste.

Vagt om eneboliger

Bor du i enebolig er regelverket enda vagere. Plages du av omstreifende katter må du belage deg på en lang kamp.

- Der har man nabolovens regel om at ingen må ha noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Regelen er egentlig inspirasjonen til de nesten tilsvarende reglene i sameier og borettslag, men for eneboliger som ikke er en del av et borettslag eller sameie har man samtidig ikke andre interne regler eller eventuelle ordensbestemmelser som regulerer forholdet til naboene. Man har heller ikke et styre som «bestemmer» hva man kan gjøre eller ikke gjøre, sier advokaten

Her vil alternativet være å gå til forliksrådet eller domstolene for å få en dom på at katteholdet er nabostridig. Dette skal nok også en del til, og man må i hvert fall forsøke å dokumentere problemene godt over tid.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler