Av: Kristin Gyldenskog og Carsten Henrik Pihl

OPPDATERT: Onsdag 27. april 2023 gikk finansminster Trygve Slagsvold Vedum ut og sa at detvar uaktuelt å innføre boligskatt. 

Les mer: Vedum putter forslaget om ny boligskatt i skuffen

 

Skatteutvalget la mandag 19. desember frem sin utredning "Et helhetlig skattesystem". Utvalgets mandat var å gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Skatteutvalget ble nedsatt av regjeringen Solberg i 2021.  Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) gav Skatteutvalget et tilleggsmandat i desember 2021.

– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskaping i hele økonomien, sier utvalgsleder Ragnar Torvik i en pressemelding.

I utredningen fra skatteutvalget står det: «I Norge er samlet skattlegging av fast eiendom lav, både sammenlignet med andre kapitalobjekter og sammenlignet med andre land. Særlig gjelder dette skattlegging av egen bolig.»

Men en fersk rapport slår i stykker myten om at norsk boligbeskatning er så gunstig sammenlignet med andre europeiske land. Rapporten er laget av Samfunnsøkonomisk Analyse og EY på oppdrag fra Huseierne.

Skatteutvalget ønsker i korthet å senke skatten på arbeid, samtidig som de gjør store omveltninger på boligskatteområdet.

Langt frem til nye regler

Skatteutvalget la frem sine forslag i dag, men det er langt frem til det kommer nye regler. Første skritt på veien er høring på forslagene som er i april neste år.

Deretter skal regjeringen vurdere både forslagene og høringsuttalelsene før det eventuelt kommer forslag til nye regler. Det vil si at det minst tar et par år før noe av dette blir regler som treffer boligeiere.

Se de konkrete forslagene fra utvalget lenger ned i saken!

 

 

 

Her er ni forslag fra skatteutvalget om bolig:

1. Vil innføre statlig boligskatt

Skatteutvalget mener at det bør innføres en skatt på det å bo i en bolig du selv eier. Skatten skal gjelde for både primærboliger og hytter/fritidsboliger. 

Utvalget mener boliginntekt bør skattlegges som annen kapitalinntekt, både ved egen bruk og ved andres bruk. Skatteutvalget mener det er gode grunner til å innfase skatt på leieverdien av bolig over tid.

Skatten skal beregnes ut fra leieverdien på boligen din, men utvalget foreslår å sjablongberegne den ut fra boligverdien. 

Utvalget anbefaler at en begynner med en sats på 1 prosent av markedsverdien, som beskattes med en sats som i 2022 er 22 prosent.

Det betyr at hvis du eier en bolig til 5 millioner kroner, vil du få en skattepliktig inntekt på (5.000.000 x 1 %) 50.000 kroner i året fra denne. Denne summen legges til kapitalinntektene dine og skattlegges med 22 prosent - det vil si at du må betale (50.000 x 22 %) 11.000 kroner i året.

Utvalget mener at boligskatten bør være fullt innfaset i løpet av en 5 til 10 års periode.

2. Skatt på leieinntekter i egen bolig

Utvalget anbefaler regelen om at du kan leie ut skattefritt inntil halvparten av egen bolig oppheves. 

Utvalget mener at skattegrunnlaget bør fastsettes basert på brutto leieinntekter og med sjablonmessig fradrag for løpende kostnader og vedlikeholdskostnader, tilsvarende som for delvis utleie av fritidsbolig og korttidsutleie av bolig.

3. Økt skatt på korttidsutleie av bolig

Utvalget mener at skattlegging av inntekter fra korttidsutleie av primærboliger og delvis utleide fritidsboliger fortsatt bør begrenses til 85 prosent av brutto utleieinntekt slik som i dag.

Men utvalget mener bunnfradraget på 10.000 kroner bør oppheves, slik at skatten på korttidsutleie økes.

4. Vil beholde rentefradraget - hvis forslagene innføres

Skatteutvalget foreslår å beholde rentefradraget, noe som er viktig for boligeiere. 

Men dette er bare under forutsetning av at de andre forslagene vedtas. 

Hvis de andre forslagene - som økt boligskatt - ikke vedtas, foreslår utvalget å begrense rentefradraget.

5. Ønsker dokumentavgiften fjernet

Utvalgets flertall mener at svakhetene ved dokumentavgiften tilsier at den bør avvikles.

Skatteutvalget mener at dersom dokumentavgiften bevares, bør den utvides til å gjelde alle boligtyper, også borettslag.

En utvidelse av dokumentavgiften til å gjelde omsetning av borettslagsleiligheter, vil gi et årlig merproveny på om lag 2,5 milliarder kroner.

6. Vil fjerne bunnfradraget i eiendomsskatten

Utvalget mener at eiendomsskatt er relativt godt egnet til å sikre kommunene beskatningsmulighet, blant annet fordi fast eiendom er et immobilt skattefundament.

Utvalget peker på at det prinsipielt sett ikke er riktig å ha bunnfradrag på noen eiendommer. Derfor foreslår de at det fjernes.

Det vil gjøre store forskjeller i en rekke kommuner med høyt bunnfradrag, slik som for eksempel Lillestrøm og ikke minst Oslo.

7. Vil gjeninnføre arveavgiften

Skatteutvalget foreslår å gjeninnføre arveavgiften. De mener at det er viktigere å ha skatt ved arv enn løpende formuesskatt. Derfor foreslår de:

• Arveavgift med bunnfradrag på 2 millioner kroner
• 6 prosent arveavgift mellom 2 og 3,5 millioner kroner
• 15 prosent arveavgift over 3,5 millioner kroner

I tillegg foreslår de en teknisk, men viktig regel, om at arveavgiften skal regnes hos mottakeren, ikke giveren.

Det vil si at som mottaker har du bare 2 millioner i bunnfradrag uansett hvor mange du får arv fra.

Tidligere var arveavgiften regnet fra arvelaterne, det vil si at du hadde et fribeløp pr person du arvet fra. Noe som gjorde at det for eksempel var arveavgiftsmessig smart å gi forskudd på arv til barnebarn.

8. Vil senke formuesskatten - men fjerne lav verdsettelse for bolig

Skatteutvalget foreslår å senke satsene i formuesskatten, og å heve bunnfradraget. Men på den annen siden foreslår de å kutte verdsettelsesrabattene - noe som særlig vil gå ut over boligeiere.

Dette er de sentrale forslagene:

• Bunnfradraget i formuesskatten heves fra 1,7 millioner kroner til 6,4 millioner kroner pr person.
• Skattesatsen senkes til 0,5 prosent, med en ekstra skatt med skattenivå på 0,85 prosent over 20 millioner kroner.

Men de foreslår samtidig å fjerne de såkalte "verdsettelsesrabattene". Det er viktig for boligeiere. 

I dag er det slik at når du regner formuesskatt av bolig, så regnes den bare av 25 prosent av boligens verdi opp til 10 millioner kroner og av 70 prosent av verdien over 10 millioner kroner (2023-regler).

Det vil si at for en bolig til 8 millioner kroner får du bare berengnet formuesskatt på 25 prosent - det vil si 2 millioner kroner. Med Skatteutvalgets forslag skal formuesskatten beregnes av 8 millioner kroner.

Formuesskatten skal forsatt være netto - det vil si at du må trekke fra gjeld før du starter å regne formue.

Det samme skal gjelde for hytter og fritidsboliger. Sekundærboliger (utleieboliger der du ikke bor selv) er allerede beregnet til 100 prosent av verdi i formuesskatten (2023-regler).

Skatteutvalget peker også på at dagens verdsettelsessystem for boliger ikke er det mest nøyaktige. Her foreligger det planer for å forbedre verdsettelsessystemet, både for boliger og for fritidsboliger. Utvalget peker på at verdsettelsessystemet bør være bedre før ny formuesskatt til full verdi innføres.

9. Vil stramme inn skattefritt salg av bolig og hytter

Utvalget ønsker også å stramme inn reglene om skattefritt salg av bolig og hytter.

For primærboliger er det i dag slik at du kan selge en bolig skattefritt hvis du har bodd der i 12 av de siste 24 månedene. Skatteutvalget mener disse reglene er for lett å omgå.

Utvalget foreslår at du kan selge skattefritt hvis du har bodd i boligen i hele eietiden.

Men for tiden du ikke har bodd i boligen, skal du få skatt for gevinst eller fradrag for tap. Dette kaller utvalget for "botidsmodell" - og det skal gjelde for de siste fem årene før salg.

Utvalget skriver at hvis en bolig har vært eid i fem år, og leid ut i fire år, vil gevinsten bli skattepliktig for den perioden eieren ikke har bodd i boligen, slik at 4/5 av gevinsten blir skattepliktig.

Hvis du må selge boligen fordi du flytter til et nytt sted for å arbeide, vil du etter forslaget også slippe skattepliktig gevinst - slik som i dag. Det samme gjelder hvis du må flytte på sykehjem.

Skatteutvalget foreslår at salg av hytte alltid skal være skattepliktig. I dag er det slik at du kan selge en hytte skattefritt hvis du har brukt den i fem av de siste åtte årene.