Det er et mål at flest mulig skal kunne eie egen bolig. Denne målsetningen er tverrpolitisk og sist gjentatt av Støre-regjeringen i Hurdalsplattformen.

Eierskap til egen bolig sikrer trygghet og uavhengighet. Den store eierandelen vi har i Norge bidrar til bedre formuesfordeling og mindre forskjeller.

Disse forholdene er grunnen til at boliger skattlegges lavere enn andre eiendeler. Motivasjonen har vært at boligen er et hjem, og det bør ikke skattlegges for hardt.

SKATTEUTVALGET: Mandag 19. desember presenterer skatteutvalget sin rapport. Utvalget har gjort en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Huseierne forventer at boligbeskatning blir et av temaene som behandles og blir satt under debatt.

Sammenligner syv europeiske land

En ny rapport laget av Samfunnsøkonomisk Analyse og EY for Huseierne dokumenterer at de aller fleste land favoriserer bolig i skattesystemet.

Rapporten utforsker og sammenligner skattesystemene i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania.

Hovedfunnet er at alle disse syv landene har egne regler med mer gunstige skatteregler for boliger.

 

 

Undersøkelsen viser også at skattenivåene for bolig ikke er så forskjellige i de sammenlignede landene. Norge har lavere boligbeskatning for husholdninger med lave og midlere inntekter, mens for husholdninger med høy inntekt ligger Norge midt på treet blant landene som er sammenlignet – slik du også ser av figuren over.

Boligskatten er ulikt sammensatt

Undersøkelsen viser også at boligskatt er satt sammen forskjellig i de ulike landene.

I rapporten er følgende ulike deler av boligbeskatningen tatt med:

• Formuesskatt
• Eiendomsskatt
• Skatt på utleieinntekter
• Anskaffelseskostnader (tinglysing mv)
• Fradrag for gjeldsrenter
• Skatt på gevinst ved salg
• Brukerbetaling for offentlige tjenester (f.eks. kommunale avgifter)

I Norge er det brukerbetaling for offentlige tjeneste (kommunale avgifter), formuesskatt og eiendomsskatt som trekker opp boligskatten. I Sverige er det gevinstskatt.

Eiendomsskatt utgjør den største andelen av boligskatten i Storbritannia, Finland, Danmark og Spania.

Betydningen av skatter ved kjøp av bolig er størst i Storbritannia, Frankrike og Spania. Dette blir påvirket av forutsetningen om av hvor lenge boligeieren eier egen bolig.

Se figuren over for hvordan boligskatten er sammensatt i de ulike landene.

Husholdninger med lav inntekt betaler mindre i skatt på bolig

Rapporten viser også at boligskattene i landene i undersøkelsen fremstår som progressive - det vil si at husholdninger med høyere inntekt skatter mer i forhold til inntekt.

Her er noen av de viktigste funnene om dette:

• I Norge er den samlede boligbeskatningen lavest for husholdningene med lav og middels inntekt.
• I Norge og Frankrike bidrar formueskatt til å øke boligskatten i landene, og er hovedårsaken til at boligskatten blir progressiv i Norge.
• I Norge er boligbeskatningen for høyinntektshusholdningen høyere enn i Finland, Storbritannia og Spania. Uten gevinstbeskatning) er det kun Danmark som har) høyere boligskatt for denne gruppen. Det er særlig formuesskatten som trekker opp det samlede skattetrykket for denne gruppen i Norge. Undersøkelsen ble foretatt før hevingen av formuesskatten i 2023.
• Unntaket er Storbritannia, ettersom eiendomsbeskatningen er basert på type bolig og område, framfor areal og boligpris.

Skandinavisk fradrag for gjeldsrenter

Et annet funn i undersøkelsen er at det er de skandinaviske landene - Norge, Sverige og Danmark - som har fradrag for gjeldsrenter.

Disse fradragene er med på å dra ned den effektive boligskatten i disse landene.

Sverige er i en særstilling i landene i undersøkelsen: De har gevinstskatt på salg av bolig. Det gjør at den samlede boligskatten i Sverige blir høyere.

Last ned og les rapporten her!