Slik sikrer du boligen mot styrtregn og vannskader

Gå til hovedinnhold

Slik sikrer du boligen mot styrtregn og vannskader

Nå kommer styrtregnet og det kan gå hardt utover boligen din. Erstatninger koster nå mer årlig enn flomskader under naturskadeloven. Huseierne gir deg 9 tips for å holde deg tørr.

Å hoppe i vannpytter er moro når du er ute, men inne vil du helst ha det tørt!

Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard      Foto: Shutterstock

Ifølge Finans Norges oversikt koster erstatninger etter vanninntrenging og stopp i avløp og tilbakeslagsskader mer enn én milliard i året.

I 2020 kom over 62 prosent av vannskadene fra vanninntrenging gjennom grunnmur, yttertak, yttervegger, takrenner, avløpsrør for overflatevann og drensrør.

Nesten 28 prosent skyldtes stopp i avløp og tilbakeslag av vann inn i boligen, eller var forårsaket av tette sluk, vannlås eller sanitærutstyr.

I perioder med styrtregn er det derfor ekstra viktig å sikre boligen på best mulig måte.

1. Få kontroll på stikkledningene

Overraskende få vet at de selv eier- og har ansvar for stikkledningene fra boligen og ut til anboringspunktet og kommunens ledningsnett.

I tillegg vet svært få hvor stikkledningene er plassert på eiendommen eller i hvilken stand disse ledningene er.

Dersom dine egne stikkledninger tetter seg til, vil det føre til tilbakeslag i din egen kjeller av ditt eget gråvann eller kloakk.

En god regel er derfor at du aldri kaster noe i toalettet som ikke hører til der. En mikrofiberklut du mister i toalettet kan være nok til at en ledning tettes.

Kommunen kan faktisk pålegge deg som huseier å utbedre/skifte stikkledninger dersom de er for gamle eller skadet, da de kan føre til skade på kommunens ledningsnett og ramme flere husstander.

Det første rådet er derfor at du finner ut av dette. Dette kan løses ved en rørinspeksjon som ikke krever at du graver opp tomten. 

2. Installer en tilbakeslagsventil

Ved overvann kan du risikere at vannet slår tilbake inn i kjelleren din.

Derfor er en tilbakeslagsventil en god og forebyggende installasjon, som i tillegg ikke er en stor kostnad tatt i betraktning at den kan spare deg for store skader og mange penger.

Derimot bør også tilbakeslagsventilen sjekkes og rengjøres regelmessig for å fungere slik den skal.

3. Hvor god er dreneringen?

Har du oversikt over type og alder på dreneringen rundt huset? Er grunnmuren beskyttet?

Gå en tur rundt huset når det regner. Absorberes vannet, eller blir det liggende i dammer? Blir vannet liggende, kan det bety at dreneringen ikke er optimal, eller mangler.

Sjekk deretter kjellervegger, og undersøk om veggene er fuktige, eventuelt ved bruk av en fuktmåler. Saltutslag på kjellerveggen er en indikasjon på fukt.

4. Unngå tette flater

Asfalt og belegningsstein er tette flater som hindrer fordrøyning av vann, men vann finner alltid en vei, og du vil helst ikke at det trekker inn i huset.

Får du problemer med ansamling av vann inntil grunnmuren, kan du vurdere å bytte ut den tette flaten med grusgang. 

5. Sjekk helning fra huset

Vær oppmerksom på om det er helning fra huset. Du bør ha en tilstrekkelig helning fra huset slik at vann fra takrenner renner utover og ikke leder ned langs grunnmuren.

De fleste har en helning på fremsiden av huset, men ikke på baksiden.

Hvis det i tillegg er tette flater som asfalt eller belegningsstein på baksiden, vil ikke vannet ha noe annet sted å gjøre av seg enn ned mot grunnmur.

Noe kan avhjelpes ved at vann fra takrenner ledes vekk fra huset.

Eventuelt kan en midlertidig løsning være å skjøte et bøyelig rør på takrennens nedløp som fører vannet et godt stykke vekk fra huset til for eksempel plen eller bed.

6. Er taket ditt tett?

Taket ditt beskytter resten av huset ditt, og lekker taket vil du få problemer. Ikke alle er komfortable med å klatre opp på taket, men det bør altså sjekkes av og til.

Har du en drone, eller kanskje barna eller noen du kjenner har det? Da kan du sjekke taket uten å klatre opp.

Er det mosebefengt bør taket også renses, for mosen kan føre til frostspreng i taksteinen om vinteren.

Ser taktekkingen hel og fin ut, kan du sjekke under taktroa og rundt pipa for fukt. Finner du ikke fukt, er det et godt tegn.

Har du verken mot til å klatre opp på taket selv, eller adgang til en drone, bør du vurdere å få noen til å ta sjekken for deg.

Det bør helst være noen som ikke har noe å selge, for det er fort gjort at du plutselig får beskjed om at taket må legges om, der du kanskje bare trenger noen nye taksteiner.

7. Legg ned en fordrøyningskum

Får du dammer i hagen? Løsningen kan være at du legger ned eller bygger selv en fordrøyningskum hvor du leder vann fra takrennene og avrenning fra plenen.

Eventuelt kan du samle opp regnvannet til bruk i tørre perioder.

Ved å sette opp regnvannstønner ved nedløpene til takrennene eller installere et regnvannsanlegg, vil du få gratis vann til kjøkkenhage eller bilvask når det er behov.

8. Sedum på taket, tørste trær og planter i hagen

Grønne tak med sedum (bergknapp) er blitt stadig mer populære i byer og tettbygde strøk, og fungerer som grønne lunger fordi de binder CO2 og støv.

I tillegg til det, bidrar sedumtakene til å håndtere store vannmengder, og brukes også som bidrag til overvannshåndtering.

Selv om du ikke ønsker å ha sedum på hustaket, har du kanskje en overbygd terrasse, en garasje eller et uthus som det med hell kan legges sedum på.

Både skrå og flate tak vil egne seg, forutsatt riktig oppbygning av materialer og sjikt hevder SINTEF.

Plant tørste vekster der det er vått. En hel rekke trær, busker og stauder kan hjelpe deg med å absorbere vannoverskuddet som bjørk, osp, rogn og lønn for å nevne noen, eller søtmispel som også kan brukes som hekk.

Stauder som for eksempel bladlilje, daglilje, engballblom, storknebb eller prydrabarbra trives godt i fuktig jord.

9. Bor du ved et bekkeløp?

Sjekk at bekkeløpet er åpent og fritt, og sørg for at verken du eller naboene kaster hageavfallet dit.

Ved et plutselig styrtregn vil vannet trenge fritt leide for ikke å lage andre vannveier, for eksempel inn til ditt eget hus eller hage.

Risiko for fukt- og råte

Klimaendringene fører blant annet til at det blir fuktigere, derfor øker også faren for råteskader.

I dag har omtrent 615.000 norske bygninger høy risiko for råteskader, og råteskader utgjør omtrent 75 prosent av alle bygningsskader.

 Fukt fører ofte til muggsopp, som kan forårsake alvorlige helseproblemer.

Om 80 år vil 2,4 millioner bygninger i Norge slite med råteskader, ifølge rapporten «Klima i Norge 2100».

Rapporten er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, og er utarbeidet av forskere ved Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Bjerknessenteret/Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Kartverket. 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

7 måter å få ned strømregningen på

Les mer

Luft krypkjelleren om vinteren

Les mer