1) De gamle og skadede platene fjernes. Ny drensledning legges med fall, helst 1 cm pr. meter. Ledningen skal ligge på et underlag av 5 – 10 cm grus, og det høyeste punktet skal være minimum 20 cm under gulvet innvendig. Rundt drensledningen legges godt med f.eks. singel eller løs Leca og filterduk som hindrer inntrenging av finstoffer.
2) Innerst mot veggen legges ny knasteplast. Den må legges riktig vei så det blir luft mellom veggen og plasten. Veggen får puste og fukt ledes effektivt ned til dreneringssystemet. Utenfor legges isolasjonsplater og fiberduk. Sintef Byggforsk anbefaler minimum 10 cm isolasjon utvendig.
3) Det anbefales å tilbakefylle med drenerende masser som ikke er telefarlige. Dette må gjøres forsiktig så mur og plater ikke skades. Bruker man fiberduk, kan man også benytte stedlige masser. Stein Tyrdal står i vinduet og følger med på at jobben gjøres ordentlig.
4) For å unngå setningsskader senere kan det være en fordel å komprimere massene rundt drensledningen ved hjelp av en hoppetusse (platekomprimator). Hvis mulig planeres terrenget med helning på minimum 1:50 ut fra grunnmuren i alle retninger. Vann fra taknedløp bør ledes vekk.
Slik unngår du fukt utenfra
• Saltutslag, pussavskalling og malingsflassing, mugg og råtesopp på innredning og gjenstander lagret mot vegg er tegn på fuktinntrengning utenfra. Sintef Byggforsk anbefaler å klarlegge skadeårsaker før man velger ut-bedringsmåte, men den vanligste måten å utbedre fuktskader i kjellervegger på, er å grave opp utenfor kjellerveggen, legge ny drensledning og nye drenerende masser inntil veggen, samt påføre nytt tettesjikt på veggen.
• Den utvendige overflaten på grunnmuren bør være vannavvisende. Alle sår og hull må tettes, og utette overflater må slemmes eller pusses.
• Det bør anlegges passende fall bort fra bygget.
• Takvann bør ledes bort i separat ledning.
• Dersom kjelleren skal varmes opp, anbefales også isolasjon på veggens utside. Den utvendige isoleringen bør dekke hele vegghøyden.
Kilde: Sintef Byggforsk / Isola
1) Innerst mot veggen er det brukt knasteplast. Knasteplasten beskytter mot direkte vanninntrengning, og vannet ledes ned til dreneringssystemet. Grunnmurplatene holder også jord og organisk materialer borte fra grunnmuren, og de sørger for at luft kan sirkulere langs muren slik at faren for kondens på overflaten reduseres.
2) Neste lag er plater av ekstrudert polystyren. De har et veldig lavt fuktopptak og høy isolerende evne, og er derfor meget velegnet til formålet. Platene settes direkte mot knasteplasten.
3) Fiberduk legges rundt dreneringen for å holde drensrøret fritt for småpartikler. Bruker man også fiberduk utenfor laget av ekstrudert polystyren, kan man bruke stedlige masses ved tilbakefylling.
4) Drensledningen skal samle opp vann i grunnen. Den skal ligge 5 – 30 cm utenfor grunnmursålen og minimum 20 cm under gulvnivået . Drensledningen skal ha fall på minst 1:200.
5) Drensledningen bør ligge på et lag av 5 cm drenerende masse (kornstørrelse 4 - 16 mm). Bruk gjerne samme type pukk som til omfyllingen av drensledningen, eventuelt noe grovere masse, innerst mot veggen.
Mer om oppussing fra Hus & Bolig
- Pass opp for asbest når du pusser opp
- Slik legger du fototapet
- Fra slitent hybelbygg til gatas perle
- Bedre enøktiltak med planlegging
- Stillas eller lift - hva bør du velge?
- 80 milliarder til oppussing: Bortkastet?
- Fikk endelig støtte fra Enova
- Bli kvitt kald trekk
- Enova må motivere boligeiere
- Advarer mot Enovas energiråd
