Drenering: Slik gjør du det

Gå til hovedinnhold

Drenering: Slik gjør du det

Fuktige kjellere er et stort problem. Løsningen er ofte å bytte dreneringen rundt huset. Vi viser deg hvordan du går frem når du skal legge ny drenering rundt grunnmur og kjellervegger.

DRENERING: Her får du fire steg til hvordan du drenerer rundt boligen.
DRENERING: I denne artikkelen får du fire steg til hvordan du drenerer rundt boligen.

Fukt og saltutslag på kjellerveggene kan tyde på en gammel drenering. Dreneringen er de massene som ligger rundt huset og sørger for at det ikke står vann inn mot grunnuren.

Dreneringens oppgave er å få rennende og stående vann i grunnen vekk fra selve konstruksjonen.

Foruten selve drensrørene består dreneringssystemet av et drenerende sjikt og riktig utnyttelse av filterduk. I tillegg har man også et egnet utløp for vannet slik at det kommer bort fra bygningskroppen. 

Hvor lenge skal dreneringen vare?

Normalt vil en drenering ha en levetid på mellom 20 og 60 år. Dette er et langt tidsspenn, og det henger sammen med massene som er brukt, massene rundt og hvor mye nedbør det er i området. 

Husk at klimaendringene med mer vann fører til økt belastning på dreneringen.

Les også: Så lenge skal dreneringen vare

 

Slik kan dreneringen skiftes

Skifte av drenering er en omfattende jobb, og de fleste bruker fagfolk til dette. Men det er deler av jobben man kan gjøre selv. Slik gjøres det når dreneringen skiftes:

1) De gamle og skadede platene fjernes.

Ny drensledning legges med fall, helst 1 cm pr. meter. Ledningen skal ligge på et underlag av 5 – 10 cm grus, og det høyeste punktet skal være minimum 20 cm under gulvet innvendig. Rundt drensledningen legges godt med f.eks. singel eller løs Leca og filterduk som hindrer inntrenging av finstoffer.

 

2)  Innerst mot veggen legges ny knasteplast

Den må legges riktig vei så det blir luft mellom veggen og plasten. Veggen får puste og fukt ledes effektivt ned til dreneringssystemet. Utenfor legges isolasjonsplater og fiberduk. Sintef Byggforsk anbefaler minimum 10 cm isolasjon utvendig.

 

3) Nye dreneringsmasser fylles inn

Det anbefales å tilbakefylle med drenerende masser som ikke er telefarlige. Dette må gjøres forsiktig så mur og plater ikke skades. Bruker man fiberduk, kan man også benytte stedlige masser. 

4) Komprimering av dreneringsmassene

For å unngå setningsskader senere kan det være en fordel å komprimere massene rundt drensledningen ved hjelp av en hoppetusse (platekomprimator). Hvis mulig planeres terrenget med helning på  minimum 1:50 ut fra grunnmuren i alle retninger.

NB: Vann fra taknedløp bør ledes vekk!

 

Fakta:

Slik unngår du fukt utenfra

  • Saltutslag, pussavskalling og malingsflassing, mugg og råtesopp på innredning og gjenstander lagret mot vegg er tegn på fuktinntrengning utenfra. Sintef Byggforsk anbefaler å klarlegge skadeårsaker før man velger ut-bedringsmåte, men den vanligste måten å utbedre fuktskader i kjellervegger på, er å grave opp utenfor kjellerveggen, legge ny drensledning og nye drenerende masser inntil veggen, samt påføre nytt tettesjikt på veggen.
  • Den utvendige overflaten på grunnmuren bør være  vannavvisende. Alle sår og hull må tettes, og utette overflater må slemmes eller pusses.
  • Det bør anlegges passende fall bort fra bygget.
  • Takvann bør ledes bort i separat ledning.
  • Dersom kjelleren skal varmes opp, anbefales også isolasjon på veggens utside. Den utvendige isoleringen bør dekke hele vegghøyden. Les mer: Etterisoler samtidig med at du bytter drenering!

Kilde: Sintef Byggforsk / Isola

Slik er drenering bygget opp!

 

1) Innerst mot veggen er det brukt knasteplast. Knasteplasten beskytter mot direkte vanninntrengning, og vannet ledes ned til dreneringssystemet. Grunnmurplatene holder også jord og organisk materialer borte fra grunnmuren, og de sørger for at luft kan sirkulere langs muren slik at faren for kondens på overflaten reduseres.

2) Neste lag er plater av ekstrudert polystyren. De har et veldig lavt fuktopptak og høy isolerende evne, og er derfor meget velegnet til formålet.  Platene settes direkte mot knasteplasten.

3) Fiberduk legges rundt dreneringen for å holde drensrøret fritt for småpartikler. Bruker man også fiberduk utenfor laget av ekstrudert polystyren,  kan man bruke stedlige masses ved tilbakefylling.

4) Drensledningen skal samle opp vann i grunnen. Den skal ligge 5 – 30 cm utenfor grunnmursålen og minimum 20 cm under gulvnivået . Drensledningen skal ha fall på minst 1:200.

5) Drensledningen bør ligge på et lag av 5 cm drenerende masse (kornstørrelse 4 - 16 mm). Bruk gjerne samme type pukk som til omfyllingen av drensledningen, eventuelt noe grovere masse, innerst mot veggen.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Blir ingen solskatt for boligeiere

Les mer

Spar tusener på nytt tak!

Les mer