Husbukken dukker opp i stadig flere deler av landet. Hittil har husbukk har vært vanligst på Sørlandet, i Telemark og på Vestlandet. Nå tilsier klimaendringene at den kan spre seg mot nye områder.
- På grunn av klimaendringene er det en klar fare for økt husbukkaktivitet - både i områder der den er kjent fra før og inn i nye geografiske områder, for eksempel på Østlandet, sier forsker og fagsjef Johan Mattsson i Mycoteam.
Han mener klimaendringer har ført til oppblomstringen av arten.
- Et varmere og våtere klima passer billen perfekt, sier han.
Billene er mest aktive i varme sommermåneder, og mange oppdager skadene på sensommeren og høsten.
Hvordan oppdager man husbukken?
Husbukklarven utvikles langsomt i treverket og skadene oppdages ofte ved tilfeldigheter eller i forbindelse med reparasjoner og vedlikehold.
Normalt holder husbukklarvene først og fremst til i passe soloppvarmede og fuktutsatte trematerialer. Det er særlig utendørs som det forekommer slikt treverk – særlig veggflater mot vest og øst, samt til dels også de andre himmelretningene hvis lokale forhold tilsier muligheten for et slikt mikroklima. Hvis det blir for varmt i veggen (>35-40 °C) stanser utviklingen og larvene dør, så det har ingen hensikt å se på det mest ekstremt oppvarmede treverket i en bygning når man skal finne eventuelle husbukkskader.
Tidligere har det i hovedsak vært funnet husbukkskader i bygninger fra ytterst på Hvaler samt et 
Indre deler av treverket er sterkt nedbrutt av husbukkskader. Foto: Mycoteambelte langs kysten fra Brevik og ned til Kristiansand. Det er også funnet husbukkskader innover i Telemark og fram til Notodden. På Vestlandet holder husbukken til i de indre delene av fjordene opp til Trøndelagsgrensen.
- Man kan eventuelt høre en svakt kneppende lyd når de større larvene spiser treverket, særlig i den varme årstiden og hvis det er stille i bygningen, sier Mattsson.
Med litt systematisk kartlegging av hvor lyden kommer fra, kan man identifisere hvor i konstruksjonen larven holder til. Det er vist at helt ferske trematerialer er mer attraktive enn eldre treverk, men det skjer også angrep i gammelt treverk hvis de øvrige forholdene er gunstige for larveutviklingen.
- Mange oppdager husbukkskadene først da de voksne billene har forlatt treverket via ovale 
Utflygningshull for husbukk. Foto: Mycoteamutflygningshull (5-7 mm i diameter) i det ellers friske treverket. Da bør man avklare hvor mye av de indre delene av treverket som er skadet, råder fagsjefen.
Dette kan man enkelt gjøre med en skarp kniv eller syl. Ved å fortsette å grave ut det skadede treverket til man kommer til friskt treverk, kan man avklare hvor omfattende skadene virkelig er i det aktuelle materialet. Hvis det er omfattende indre skader, kan man høre dette på lyden når man banker i treverket fordi det da blir en dump, hul lyd som klart skiller seg fra lyden i friskt treverk.
Det er larvene som gjør skade
Den voksne billen spiser ikke treverk, men har som eneste oppgave å pare seg. Hannene lever mindre enn en uke, mens de større hunnene kan leve opp mot to uker. Det betyr at det kun er ett kull, det vil si en egglegging som kan spres utover noen timer når hunnen fordeler de 150 til 200 eggene ned i sprekker på egnet treverk.
- Noen få ganger kan man se de voksne husbukkene som har forlatt treverket og som er på vei ut fra bygningen for å pare seg. Fordi de voksne husbukkene ikke spiser treverk, gjør de ingen skade på treverk eller andre overflater innendørs, forteller fagsjefen.
De millimeter store, gulhvite eggene legges i sprekker og steder der de er beskyttet fra å bli spist 
Husbukkegg er et par millimeter store. Foto:Mycoteamopp.
- Dette gir de nyklekte larvene god mulighet til å kunne spise seg inn i treverket og være godt beskyttet mot rovinsekter og store svingninger i temperatur og fuktighet, sier Mattsson.
Vel inne i treverket spiser larvene seg sakte fremover i flere år til de er ferdig utviklede, voksne biller. Husbukklarvene foretrekker varme (ca. 28 °C) og fuktige trematerialer (fuktkvote 20-25%).
- Larvene kan også utvikles relativt bra i varme og tørre materialer, men ikke like raskt som i fuktige materialer, understreker han.
I bygninger der det er sesongsvariasjon i forholdene, vil larvenes utvikling variere fra 4-5 år, til opp mot 10-12 år. I et tysk laboratorium hvor forskere hadde sørget for minimumsforhold for larvene, tok larveutviklingen 32 år.
- Det er det mest ekstreme jeg har hørt om, sier Mattsson.
På Mycoteams laboratorium har Mattsson en stabilt god temperatur og relativ høy luftfuktighet, og der har larvene vært ferdig utviklet på 10 til 11 måneder.
Bekjempelse av husbukken
Det er viktig å klarlegge om det virkelig er aktive angrep og hvilke tiltak som er effektive og hensiktsmessige i den aktuelle situasjonen. Er boremelet lyst? Eldre boremel gulner i fargen. Man kan også ta en kniv og lete seg frem i synlige ganger. Finner man larver i treverket er husbukken aktiv.
– Hvis angrepet ser ut til å være gammelt, for eksempel over 50 år, er det stor sannsynlighet for at angrepet har stoppet opp og billene har dødd ut av seg selv. Da trenger man ikke foreta seg noe, sier Mattsson.
Det er mulig å redusere larveutviklingen hvis man klarer å etablere tørre og kjølige forhold. 
Larveganger av husbukk rett under treoverflaten. Foto: Mycoteam
- Vi har sett at det for eksempel er gunstig å legge på en godt luftet kledning på tømmervegger med pågående husbukkangrep, sier Mattsson.
Hvis kledningen i tillegg er lys, blir temperaturen i veggen lavere og utviklingsmulighetene for husbukklarvene inne i veggen reduseres.
Overflatebehandling med moderne insektgift gir noe forebyggende effekt mot ny egglegging, men den kan ikke stanse pågående angrep som skjer inne i treverket. Det er heller verken ønskelig eller effektivt å benytte store mengder insektgift inne i bygninger.
- Heller ikke utendørs har en separat giftbruk særlig effekt, men man kan vurdere å benytte impregnerte materialer som et forebyggende tiltak i sterkt utsatte strøk, sier forskeren.
Husbukk kan ikke leve av kjerneved av furu fordi mesteparten av furumaterialene består av kjerneved. Det er derfor begrenset fare for omfattende skadeutvikling i slikt treverk. Det er verre med granmaterialer fordi det ikke har noen hemmende kjerneved.
- Det er strengt tatt liten hjelp i å benytte skadedyrbekjempelsesfirmaer for å løse problemer med 
Husbukklarven spiser seg frem. Foto: Mycoteamhusbukk, tror Mattsson.
Det er fordi hoveddelen av tiltakene som bør gjennomføres er bygningsmessige, noe slike firmaer i liten grad tilbyr. Bruk av insektgift - noen ganger til avgrensede kostnader, andre til svært omfattende kostnader, kan føre til liten eller ingen effekt.
- Det kan dessuten se ut som om det er store variasjoner i kunnskapsnivå om husbukk, selv hos ulike faglige aktører, forteller Mattsson.
Husbukkskader i doktoravhandling
En fjerdedel av Mattssons doktoravhandling fra 2017 handlet om vurdering og håndtering av husbukkskader. Han konstaterte da store kunnskapsmangler vedrørende husbukk i ulike fagmiljøer. Han anbefaler derfor huseiere som har, eller mistenker at de har problemer med husbukk, å bruke sunn fornuft samt nøytral og oppdatert faginformasjon. Videre anbefaler han å gjennomføre en innledende kartlegging av problemet selv, som beskrevet tidligere, før man eventuelt går til skrittet å engasjere eksterne aktører.
Når den viktige kartleggingen er gjort er grunnlaget lagt for å skreddersy tiltak til de aktuelle skadene.
- Det er dessuten viktig å huske på at det meget sjeldent er en så dramatisk og rask skadeutvikling at man må gjennomføre tiltak i løpet av kort tid, presiserer han.
Mattson forteller at skadeutviklingen er så langsom at det er uproblematisk å bruke ett til to år på kartleggingen før man går i gang med eventuelle tiltak.
Vil kartlegge
På oppdrag for Riksantikvaren skal Mycoteam foreta en landsdekkende kartlegging av husbukkens spredning. Da trenger de publikums hjelp.
Fordi vi ser endringer i klima, materialvalg og byggestil, kan det tenkes at det over tid skjer en endring i husbukkens skadeutbredelse. Derfor mener Mattsson at det er viktig å klarlegge situasjonen, og se om man finner nye skader eller skadeområder i forhold til tidligere kunnskap.
- Det er hele 50 år siden det ble utførte en grundig kartlegging av husbukkens utspredelse. For å hente inn fakta er vi avhengige av at folk over hele landet rapporterer inn til oss dersom de oppdager husbukk, avslutter Mattsson. kgd@huseierne.no
