Elektrisk støt holder rotter og mus unna

Gå til hovedinnhold

Elektrisk støt holder rotter og mus unna

Studier ved Veterinærinstituttet i Oslo viser at en ny, giftfri metode holder rotter og mus effektivt unna hytter, hus og næringsbygg.

Det er mange ulemper ved å bruke gift for å redusere mus- og rotteplage.

Veterinærinstituttet har sett på spredning av rottegift i naturlig fauna, og har funnet at hele 74 prosent av all hubro som er selvdøde eller har omkommet, inneholder spor av rottegift (antikoagulerende midler). Også hos 20 prosent av friske hunder er det funnet spor av rottegift, forteller seniorforsker og veterinær Cecilie Marie Mejdell.

– Mus og rotter som har fått gift i seg, blir svekket og lettere tatt av katter eller andre rovdyr. Rottegift har lang nedbrytningstid, og sprer seg derfor lett i næringskjeden. Det er bekymringsfullt! At det nå kommer nye, effektive og giftfrie metoder som kan brukes for å holde kontroll med smågnagere, mener hun er viktig.

Norsk oppfinnelse

Ved å sikre bygg med strømførende metallrør, unngår man altså å bruke gift. Det er den lille nyoppstartede teknologibedriften TXGuardian som har utviklet en metode som skremmer dyrene bort med ufarlige elektriske støt. Teknologien er NEMKO-godkjent og patentert, både i Norge og internasjonalt. Bedriftens egne feltforsøk og forskning utført ved Veterinærinstituttet dokumenterer at metoden er effektiv.

– Forskning fra Danmark viser at lydfeller ikke virker, sier fagansvarlig Even Bostad.

– Rotter og mus lever i mange forskjellige miljøer, og venner seg fort til alle slags lyder. Heller ikke smarte feller eller åtestasjoner er lett å bruke. Rotter er redd for nye ting og beveger seg ikke frivillig inn i en felle hvis det er tilgang på mat utenfor, sier han.

TXGuardians metode går ut på å skallsikre bygg og eiendommer. Det bygges rett og slett et gjerde rundt det man vil beskytte. Når mus og rotter kommer i berøring med det elektriske gjerdet – som virker på samme måte som andre strømgjerder – blir de skremt til å holde seg borte.

Kontrollerte forsøk

– Vårt oppdrag var å gjøre kontrollerte forsøk for å se om strøm kunne demotivere gnagere til å krysse en barriere uten å bli skadet, forteller Mejdell.
Det ble bygget en forsøkskasse med attraktive goder som rottene fikk tilgang til i en uke uten at det ble brukt strøm. Dyrene ble observert og videofilmet. Da strømmen ble satt på, lærte de fort å unngå de strømførende rørene. Slik klarte man å holde dem borte fra godene på innsiden.

– Er det etisk forsvarlig å påføre dyr smerte?

– Støtene gjør helt klart vondt, men smerten går fort over. Gift er langt mer smertefullt for dyrene. Da får de en blødersykdom som gir en langsom død. Også med drepende feller er det risiko. Trår dyrene feil, kan fella treffe en hale eller fot, sier seniorforskeren.

– Her er ikke målet å drepe, bare å hindre dem tilgang til matfatet.

– Men klarer man da å redusere gnagerproblemet når dyrene ikke dør?

Helt klart ja, mener Bostad. Rottene blir kjønnsmodne etter åtte til tolv uker, og får 6-12 unger av gangen. Har rotter god tilgang på mat kan ett rottepar teoretisk sett bli 1000 dyr i løpet av et år.

– Hindrer man dyrene i å få mat, reduseres bestanden, sier han. Da får de langt færre unger.

Forebyggende

For å unngå å få gnagerne inn, er det viktig å montere rørene riktig.

– De som jobber med skadedyrbekjempelse får virkelig brukt faget sitt, sier daglig leder i TXGuardian, Elisabet Mæland Fosse.

Så langt er systemet brukt med godt resultat av flere bedrifter innen matbransjen. Oslo kommune har nylig fått det montert på et omsorgsbygg, forteller hun – et bygg som hadde hatt rotteplage i lang tid og ikke løst problemet med tradisjonelle metoder. Også tre bolighus har fått anlegget montert. Hun ser også for seg at slike forebyggende systemer vil være attraktivt i hyttemarkedet.

– Vi erfarer at gnagere er et vesentlig problem på 10 til 20 prosent av alle hytter, sier hun.

– Men alt er relativt, skyter Bostad inn.

– Noen synes én mus er problematisk, andre kan ha et bolighus med 50-60 rotter før de reagerer.

Anlegget kan kobles til et kamera som settes opp mot mobiltelefonen, slik at man på sekundet kan se hvor dyrene kommer fra, og om de kommer inn.

– Nye hus og hytter skal være tette, men dessverre er de ikke alltid det. Bevegelser gjør at ting sklir fra hverandre. Og selv om det er tett inne, kan gnagere lett komme inn under kledningen, eller de kan komme inn gjennom rørføringer. Så det er utfordringer også med nye bygg, sier Even Bostad i TXGuardian.

Under kan du se en film av hvordan elektrosjokket fungerer i et testhus.