En gang var det trolig mellom 1000 og 2000 stavkirker her til lands. Nå er det bare 28 igjen, og vedlikehold av brann- og sikringsanlegg mye i fokus. Sikring av norske kulturskatter er høyt prioritert i Norge. På Røros har sikring av trebebyggelsen høyeste prioritet.

– Nei, brann trenger vi ikke å bekymre oss for. Med de systemene vi har her i byen, sover vi godt. Selv her i dette gamle huset vårt, sier Hans Olav Knudsen. Sammen med kona Brit bor han i et av de eldste trehusene i Røros, Flanderborg.

Ekteparet ble intervjuet i en tidligere artikkel som har stått på trykk i Hus & Bolig.

Ikke medlem? Bli medlem i Huseierne og få fem årlige utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff!

Huset har avanserte brannvarsling- og slukkesystemer.– Den eldste delen av huset er fra 1683. Resten ble bygget på i 1740, forteller Knudsen. Boligen var altså en av de få som overlevde svenskenes krigsherjinger under den skånske krigen på slutten av 1600-tallet. I skjebneårene 1678 og 1679 brente svenskene ned store deler av bergstaden som en del av krigføringen mot Danmark-Norge.

– Men de kom ikke over elven her, så dette huset ble spart, sier Knudsen, og nikker i retning av Hitterelva, som like vest for huset klukker bekymringsløst og uvitende om de dramatiske hendelsene i tidligere tider. 

Sikrer norske stavkirker

I Norge har COWI sikret norske stavkirker de siste 10 årene. Nylig fikk de fornyet tillit og har nylig skrevet kontrakt for de neste åtte årene.

– Dette er et ærefullt oppdrag, og vi er svært glade for å få fornyet tillit. Stavkirkene er en viktig del av norsk kulturarv, og vi er stolte av å kunne bidra i sikringsarbeidet, sier Terje Øverby, prosjektleder i COWI.

Riksantikvaren er godt fornøyd med jobben som er gjort så langt.

– COWI ga det beste tilbudet etter tildelingskriteriene. Dessuten har vi vært veldig fornøyd med jobben de har gjort så langt. De har levert sikkerhets- og vedlikeholdstiltak på et høyt nivå. Vi ser frem til et videre samarbeid, sier Karin Axelsen, seniorrådgiver i Riksantikvaren, som har et eget bevaringsprogram for stavkirkene.

Enormt ansvar

I tillegg til en årlig tilstandsvurdering av samtlige stavkirker, skal COWI blant annet sørge for lokal drift av brann- og sikringsanlegg. Selskapet stiller med et tverrfaglig team bestående av eksperter innen brannsikkerhet, alarm- og sikringsanlegg og slokkeanlegg.

– Høy teknisk kvalitet og diskret plassering av sikringsanlegg er noe av det vi fokuserer på.

Kirkene er rikt utsmykket, og alle er fredet. Urnes stavkirke er til og med på UNESCOs verdensarvliste. Derfor skal sikringstiltakene være minst mulig synlige, og de må harmonere perfekt med miljøet, sier Øverby, som sammen med kollegaer besøker alle kirkene.

– Sikringsarbeidet gjøres i nær kontakt med kirkeeiere og setter nye krav til samarbeid med lokale myndigheter, eksempelvis brannvesenet. Gjennom vårt ti år lange bekjentskap med stavkirkene, har vi imidlertid opparbeidet oss en solid spisskompetanse, så jeg kjenner meg trygg på leveransene våre, sier han.

Selv om ulike former for brann må ta noe av skylden for at stavkirkene har forsvunnet gjennom årenes løp, spilte Svartedauden og Reformasjonen også en betydelig rolle. Kirkene ble stående tomme og råtnet, eller ble revnet i massiv skala på grunn av båndene til katolisismen.

Avansert system

I Røros var det den heldige beliggenheten som reddet huset som nå tilhører ekteparet Knudsen fra ildens tunger i 1678 og -79.  I dag er ikke brannsikkerheten overlatt til slike tilfeldigheter. Et avansert og påkostet system trygger den gamle trehusbebyggelsen i hele bykjernen. Flanderborg er derfor behørig utstyrt med en rekke branndetektorer som oppfatter det minste tilløp til varmeutvikling, og som varsler direkte til brannvesenet.

Ekteparet Knudsen føler seg trygge hjemme i det gamle huset på Røros.I kirketårnet er det plassert et varmesøkende kamera. Kameraet skal fange opp utvendige branntilløp. Det sier ifra dersom det utvikler seg høy røykgasstemperatur et sted i byen. Kameraet kan skille mellom vanlig fyringsrøyk og røyk fra brann. Rundt 220 hus er utstyrt med rundt 1 200 brannvarslere med direkteoverføring til stasjonen. Dersom ulykken er ute, er brannvesenet på plass i løpet av fem minutter. Brannstasjonen er lokalisert nært sentrum.

Mange viktige bygg i Røros er tørrsprinklet. Det betyr at de har sprinkleranlegg, men at systemet er tomt for vann. Først og fremst er dette systemet tilpasset vinterkulda. Uten vann i rørene er det ingen fare for frostsprengning og vannskader i de kjølige vintermånedene. Sprinkleranleggene er likevel svært effektive. Når brannbilen kommer, kobler brannmennene vann direkte på stålrøret som er trukket fra sprinkleranlegget og ut på ytterveggen.

Moderne utstyr

Brannvesenet på Røros er først ute med det siste innen slokningsutstyr. Da skjæreslokkeren kom på markedet, var Røros brannvesen raskt ute med å skaffe seg den.

– Ved hjelp av avansert høyttrykksteknologi skjærer den seg gjennom tre, betong eller hva det skulle være, på få sekunder. Deretter slukker den brannen med vanntåke, sa tidligere brannsjef Atle Engan ved Røros brannstasjon til Hus & Bolig da han ble intervjuet om dette i 2011.

Sammen med et håndholdt termokamera gir dette utstyret svært effektiv og presis brannslokking når uhellet er ute.

Allerede I 2011 kom Røros i all hovedsak i mål med brannverntiltak byen hadde jobbet med over en årrekke. Prislappen lå på rundt 15 millioner kroner, og det meste av finansieringen kom fra statlige midler.

– Vi har tross alt en verdensarv å ta vare på, sa Engan dengang.

Et spørsmål om penger

Få, om noen, andre steder har et like stort budsjett for brannverntiltak som Røros. Men det er ikke bare penger det står på. Det skorter også på overordnede planer for brannvern i mange områder med gammel trehusbebyggelse, har Riksantikvaren tidligere uttalt.

– De fleste gamle trehus er på private hender, og det er vanskelig å få til noe utover de vanlige, lovpålagte brannsikringstiltakene, uten at kommunen går aktivt inn og analyserer risikoen, mener seniorrådgiver Einar Karlsen hos Riksantikvaren.

Likevel er det mye den enkelte boligeier kan ta lærdom av fra Bergstaden, mener Karlsen.

– Spesielt dette med brannvarsling med direkte kobling til brannvesenet. For fredede og verneverdige bygninger burde dette være et minimum, mener han.

Han råder eiere av gamle trehus til å ta en samlet vurdering av brannfaren i sitt hus. Dette inkluderer en gjennomgang av det elektriske systemet og av piper og ildsteder, i tillegg til vurdering av området rundt: Ligger husene tett, så spredningsfaren er stor? Er det mye lett antennelig rot eller søppelkasser like i nærheten av huset?

– Man kan gjøre en rekke forebyggende tiltak selv. Bare det å rydde på loftet og flytte unna de utvendige avfallsbeholderne er viktige tiltak som ikke koster noe, sier Karlsen.