Forbud mot åpne peiser

Gå til hovedinnhold

Forbud mot åpne peiser

I Bergen innføres det fyringsforbud for ikke-rentbrennende ovner fra januar 2021. Forbudet gjelder også åpne peiser.

Fra 2021 blir det altså forbud mot ikke-rentbrennende ildsteder i Bergen. Flere andre byer har vurdert tilsvarende forbud, blant annet Oslo. Mange innbyggere lurer på hva det innebærer for dem og hva det betyr for den enkelte. Kort fortalt betyr det at dersom du har en ovn som er installert før 1998, er du sannsynligvis nødt til å bytte den dersom du har tenkt å fyre i den fremover. Det er spesielt tre kriterier som sier noe om du er i faresonen for å måtte oppgradere ildstedet: Du har en åpen peis, du har et oljefyrt ildsted eller du har ved- eller koksovn som er installert før 1998.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) omfatter dette så mange som 80 prosent av alle ildsteder. Forbudet gjelder bruk av ildstedet. Det er altså ikke forbudt å ha det i huset. Ønsker du fortsatt å ha den gamle ovnen eller peisen, må den kobles fra eller sikres mot bruk. Spør en forhandler eller få råd fra feieren ved neste tilsyn.

– Det betyr i praksis at disse må plomberes dersom du skal fortsatt ønsker å ha dem, eller du er nødt til å erstatte ildstedet med et nytt, sier styreleder Steinar Vigdal i Norsk Varme.
Det er imidlertid to unntak: Forbudet gjelder ikke antikvariske ovner fra før 1940 og som er i forskriftsmessig stand, eller ildsteder i hytter på byfjellene. Det kan også komme andre, mindre justeringer når det gjelder unntak frem mot ikrafttredelsen i 2021, melder Bergen kommune.

Blir forbudt å bruke

Mye av vedfyringen skjer med for liten oksygentilførsel, noe som gir ufullstendig forbrenning og høye utslipp av partikler. De gamle vedovnene slipper ut seks ganger så mye partikler som nye rentbrennende ovner. Partikkelutslippet fra vedfyring kan derfor reduseres kraftig ved å skifte ut gamle forurensende ovner med nye rentbrennende ovner. For å få denne reduksjonen i utslipp er det imidlertid en forutsetning at det fyres riktig i de rentforbrennende ovnene.

– Siden 1998 er alle ildsteder som selges i Norge rentbrennende. Det innebærer at ovnene har et dobbelt brennkammer, som også brenner de finere partiklene. Effekten er opptil 90 prosent mindre utslipp enn gammeldagse ovner, og 30 prosent mer varme per kubbe. Det betyr at det er en signifikant forskjell fra gamle til nye ovner, sier Vigdal.

Pusterom for allergikere

Dette er godt nytt for allergikere. For den store gruppen mennesker med astma og allergi er røyk fra ildsteder et stort problem. Ifølge FHI har så mange som 25 prosent av alle skolebarn en allergisk sykdom. Blant unge er tallet så høyt som 30 prosent, og man anslår at fem prosent av unge voksne bruker medisiner mot astma.

– Svevestøv fra vedfyring er et stort problem for astma- og allergikere i store tette byer. På kalde dager kan høye konsentrasjoner av vedfyringspartikler i uteluften være et problem, særlig i byene hvor folk bor tett. Inneklima-rådgivningstjenesten til Norges Astma- og Allergiforbund får hvert år henvendelser fra personer som blir plaget av naboens røyk, sier Kai Gustavsen i NAAF.

Ifølge Gustavsen holder det ikke å holde seg inne på de kaldeste dagene. Partiklene siver dessverre også inn i boligene.

– Røyk fra pipa til naboen som trekker inn i boligen er dessverre et problem for flere når kulda setter inn og vi begynner med vedfyring. Det er vanskelig å gjemme seg fra partiklene når det fyres hardt på grunn av kulden, sier Gustavsen.

Svevestøvspartiklene i vedfyringsrøyk er stort sett fine og ultrafine forbrenningspartikler. Så små partikler vil kunne nå de fineste forgreninger i luftveiene og lungeblærene, hvor de kan gjøre skade og føre til luftveislidelser. Partiklene kan dermed være et problem både i seg selv og ved at de kan frakte stoffer ned i lungene. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) dannes ved ufullstendig forbrenning, og flere av disse er kreftfremkallende. Et annet kreftfremkallende stoff som finnes i vedfyringsrøyk er benzen. 

– Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjør utslipp fra vedfyring over 60 prosent av det totale utslippet av partikler i Norge. Utslippene fra vedfyring i Oslo er noe lavere, rundt 40 prosent, men den høye befolkningstettheten gjør at utslippene blir mer konsentrert i byer og tettsteder enn på landsbygda. Derfor fører vedfyring til størst problemer i byene. En ny metode for måling av partikkelutslipp fra vedfyring utviklet ved NILU, indikerer at tidligere tall er litt for høye. Dessuten vil konsentrasjonene på bakkenivå være betraktelig lavere siden vedfyringsrøyk slippes ut over tak i motsetning til svevestøv som kommer fra veitrafikk, sier Marit Låg i FHI.

En kostnad alle må ta før eller siden

Dessverre er det slik at de som må bytte eller oppgradere ildstedet sitt får en kostnad forbundet med dette. I Bergen får man i det minste pant på sitt gamle ildsted på 5 000 kroner. Flere andre byer tilbyr tilsvarende ordninger selv om det ikke er noen direkte planer for å innføre forbud mot ikke-rentbrennende ovner. Sjekk med din lokale kommune om de tilbyr tilsvarende panteordning.

– Når du har kvittet deg med ditt gamle ildsted må du sette inn et nytt. Prisen på det kommer helt an på hva du ønsker å sette inn. Men man kommer fort opp i 10 000 kroner og vesentlig høyere enn det når man skal kjøpe og sette inn nytt ildsted, forteller Vigdal i Norsk Varme.

Å sette inn peis er noe du kan gjøre selv, men Vigdal anbefaler på det sterkeste at man engasjerer godkjente fagfolk til å gjøre denne jobben for deg, og sørg for å få dokumentasjon på arbeidet som er utført. Er du av dem som har en åpen peisløsning trenger du ikke være redd for at du må slå ned hele greia. Det er nemlig mulig å sette inn en innsats.

– Dette bør man egentlig uansett gjøre, ettersom åpne ildsteder gjengir vesentlig mindre varme enn lukkede ildsteder. Med en innsats vil du utnytte peisen din mye bedre enn hva du gjorde før du satte inn innsatsen, avslutter Vigdal.