Det er et snirklete, gammelt hus Grete Tunsjø bor i på Tåsen i Oslo. Boligen ble bygget lenge før noen brydde seg om standardisering av for eksempel etasjehøyder. Takhøyden i den øvre delen av huset er ikke mer enn ca. to meter. Med en grunnflate på rundt nitti kvadratmeter rommet likevel boligen i sin tid fire leiligheter. Nå er imidlertid planen å rehabilitere denne delen av huset, slik at Tunsjøs sønn kan flytte inn i overetasjen og på sikt overta. Ting har imidlertid ikke gått helt slik Tunsjø håpet. Huset, som ble bygget en gang midt på 1800-tallet og har stått støtt gjennom to verdenskriger, tålte nemlig ikke 1990-tallets dårlige enøkrådgivning.

Huset ble oppført på midten av 1800-tallet, men fikk råte først etter feil isolering på 90-tallet.Huset ble oppført på midten av 1800-tallet, men fikk råte først etter feil isolering på 90-tallet.

Kalde gulv

- Gulvene i den gamle delen av huset var ikke isolert mot kjelleren, og gulvene var derfor veldig kalde. I 1990 tok jeg imot tilbud fra et enøk-firma om å isolere. Jeg fikk ingen andre råd enn at jeg skulle spare strøm, sier Tunsjø. Kjelleren har tilgang med kjellerlem, men er ikke i bruk. Etterisoleringsjobben var ferdig avsluttet i 1992.

Ved en nærmere gjennomgang av husets tilstand i forbindelse med den forestående rehabiliteringen, viser det seg at isoleringen mot kjelleren også stengte fukten inne. Stokkene i kjelleren er råtne og Tunsjø har blitt anbefalt å rive hele huset. Forsikringsselskapet dekker ikke denne typen råteskader.

- Jeg synes dette var dårlig enøk-rådgivning. Huset har tross alt stått støtt i alle år frem til dette, så det er ikke bygningens alder som er problemet. Det er rett og slett feil utført arbeid, sier Tunsjø.

 De råtne stokkene i kjelleren må skiftes ut. De råtne stokkene i kjelleren må skiftes ut.

Ikke uvanlig

- Dette er dessverre blitt et «klassisk» problem, sier Morten Jomland i Huseiernes tekniske rådgivningstjeneste.

Han påpeker at gamle hus er bygd på andre måter og etter andre prinsipper enn i dag.

- Derfor er det blitt veldig vanlig med råte- eller kondensskader i disse husene når vi begynner å «tukle» med dem for å få dem oppgradert til en mer moderne standard, hva gjelder energibesparelse og isolering, sier Jomland.

Også hos opplysningskontoret Bygg og Bevar, som jobber for å spre kunnskap om bevaring av gamle hus, er problemet med fukt etter isolering godt kjent.

- Varmetapet i gamle hus er en del av fuktsikringen. Derfor må man ha to tanker i hodet på én gang; hvis man tetter, må man samtidig passe på tilstrekkelig ventilasjon, sier rådgiver Christer Stenby.

Huset har stått støtt i over 150 år, nå er Tunsjø bekymret.Huset har stått støtt i over 150 år, nå er Tunsjø bekymret.

Små tiltak bedre enn store

Når man etterisolerer, endrer man også betingelsene for hvordan boligen fungerer.

- Dersom man etterisolerer etasjeskillet mot kjeller eller kryprom på varm side, kan det bli kritisk for hele bjelkelaget. Bjelkelaget blir da liggende utenom isolasjonssjiktet, med økt fuktbelastning som resultat. Da er etterisolering på undersiden av bjelkelaget, eventuelt i hulrommet, en bedre løsning, sier Stenby.

Han ser at folk opplever et stort press fra både myndighetene og andre aktører om å energieffektivisere. Ofte rådes huseiere til for store tiltak, mener han.

- Har du en eldre, kald bolig, kan selv små tiltak gjøre stor forskjell. Små tiltak er billigere for huseier, de er effektive og de gjør gjerne mindre skade dersom det skulle gå galt. Men folk tror vel kanskje at de må ta i skikkelig for at det skal monne, sier Stenby.

Ønsker sober markedsføring

Også hos Huseiernes tekniske rådgivningstjeneste etterlyses en mer sober markedsføring av enøktiltak i gamle hus.

- Jeg mener Enova har et noe ensporet syn på dette med energibesparelse i eldre hus. Det blir ikke tatt nok hensyn til hvor store kostnader det egentlig medfører å oppgradere en gammel bolig til dagens ønskede energiforbruk, når man skal gjøre dette på korrekt og forsvarlig måte. Da blir kostnadene ofte så store at man etter mitt skjønn aldri vil kunne forsvare dette med innsparinger på energiforbruk rent økonomisk, sier Jomland.

Støtte til energirådgivning

Enovas nettsider med råd for privatpersoner som ønsker å gjøre enøktiltak i boligen, er etterisolering det første rådet for gamle hus, bygget før 1987. Dette er naturlig, i og med at isolering er et så effektivt tiltak når man vil spare energi, mener kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold hos Enova.

- Vi vil kommunisere at etterisolering er et riktig grep, fordi det er et av de tiltakene som mest effektivt kan få ned energibruken i hus. Når det er sagt, er det selvsagt viktig at dette skjer på riktig måte, sier Sletvold. Han oppfordrer derfor folk til å bruke telefontjenesten «Enova svarer», hvor man kan få snakke med energirådgivere for en mer individuell rådgivning.

- I tillegg støtter vi bruk av energirådgiver til en helhetlig gjennomgang av boligen med opp til 5 000 kroner. De som ønsker å realisere tiltakene i energiplanen, kan få støtte. Dette er nettopp fordi vi er opptatt av en helhet i det som gjøres, sier Sletvold.

Han opplyser også at Enova har et eget rådgiverregister, og at Enova stiller kompetansekrav til energirådgiverne for å sikre at de som søker støtte får gode råd.

Arkitekthjelp

Målet til Grete Tunsjø er fortsatt å få et så energivennlig hus som mulig, men prosessen videre er vanskelig. En løsning er å rive den utsatte delen av huset, men usikkerhet rundt hvorvidt hun får dispensasjon til gjenoppbygging, gjør avgjørelsen vanskelig.

- Vi vil jo ikke rive noe før vi vet om vi får bygge opp igjen. Så nå håper jeg å finne en flink arkitekt som kan hjelpe oss videre i prosessen, slik at vi til slutt kan få et hus som både min sønn og jeg kan bo og trives i, sier Tunsjø.