- Andelen av inntekten vi bruker på å bo i egen bolig blir stadig større. Fortsetter denne utviklingen risikerer vi at færre blir i stand til å eie sin egen bolig, advarer Morten Andreas Meyer.

- Det burde være et tak på hvor mye man må betale i kommunale avgifter og eiendomsskatt, sier Rune Stene på Frei utenfor Kristiansund.

I dag betaler firebarnsfamilien 42 883 kroner til kommunen. Neste år stiger renovasjonsgebyret, og da må de ut med ca. 45 000 kroner totalt. Det er 3 750 kroner hver eneste måned. At vann- og renovasjonsavgiften kan stige ytterligere, er han ikke forberedt på.

- Finnes det ikke en øvre grense, undrer Stene. Det er ikke noe ekstraordinært ved huset vi bor i, bortsett fra at det er litt større enn vanlig. Men så bor vi også åtte mennesker her, forteller han.

I hovedetasjen er det 102 kvadratmeter, og på loftet 53. Her skrår veggene, og på store deler av arealet er det ikke mulig for voksne å stå oppreist. I underetasjen har de en leilighet de leier ut. Inklusive garasje og et uthus, er det totale antall kvadratmeter de betaler for 338. Likevel mangler de et eget soverom til minstemann på snart to.

Voldsom prisvekst

Da familien kjøpte huset i 2002, utgjorde de kommunale avgiftene 10 371 kroner ifølge prospektet, som hentes frem. Siden har de økt litt hvert år.

- Vi fikk et hopp i 2008, da Frei og Kristiansund ble slått sammen. Da fikk vi også eiendomsskatt, forteller han.

Det forundrer Stene at de må betale like mye i eiendomsskatt som de som bor mer sentralt og har boliger som ligger langt mer attraktivt til. Sammenlignet med andre synes han de kommer dårlig ut.

- Alle må bidra til fellesskapet, og vi er ikke imot eiendomsskatt, men vi synes 45 000 kroner pr. år i skatt og avgifter er ganske heftig, sier Stene som er ansatt i fylkeskommunen og har en helt ordinær inntekt.

- Hva hvis man skulle bli alene, eller bli syk? Alle kan komme i en vanskelig situasjon, mener han.

Nedgangen i oljebransjen har rammet Kristiansund hardt, og arbeidsledigheten har vært større enn mange andre steder. I mars var 5 prosent av arbeidsstokken i byen uten arbeid.

Mye kan bli mer

Det er utgiftene til vann- og avløp som er ekstra store hos familien Stene. De utgjør over 20 000 kroner årlig. Men siden de er så mange i husstanden, er det slett ikke sikkert de er tjent med å installere vannmåler.

Hvert år undersøker Huseiernes Landsforbund skatte- og avgiftsnivået i kommunene. 282 av landets 426 kommuner har eiendomsskatt på bolig i 2017. Kristiansund har eiendomsskatt, men er likevel ikke blant de dyreste kommunene å bo i. 124 kommuner krever inn mer når man sammenligner en gjennomsnittsbolig på 120 kvadratmeter.

Men mye kan bli mer. Vannbransjen står overfor store investeringer i årene som kommer ifølge en fersk rapport fra Norsk Vann. Årsaken er befolkningsvekst, strengere krav til kvalitet og sikkerhet og en infrastruktur som må tilpasses nye klimautfordringer. I tillegg er det nødvendig å ta igjen et vedlikeholdsetterslep som følge av for lave investeringer over flere år.

En av hovedutfordringene for vann- og avløpssektoren er å redusere vann på avveie. Det anslås at lekkasjetapet i vannledningsnettet er ca. 30 prosent i snitt, og mengden overvann og innlekket vann i spillvannsnettet utgjør i mange kommuner over 50 prosent av det som tilføres renseanleggene.

Klimaendringene forsterker utfordringene med å håndtere overvannet i dagens avløpssystemer. Dagens anlegg klarer ikke å håndtere flomtoppene. Med hyppigere og mer nedbør, øker risikoen for skader på avløpsnett, veier og bygg. Kommunene må derfor gjøre tiltak som begrenser vanntilførselen til det eksisterende avløpsnettet

15 000 til 20 000 kroner pr. år bare i vann- og avløpsgebyr kan bli helt vanlig for en standard bolig på 120 kvadratmeter, går det frem av rapporten. I Hordaland, Oppland, Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag kan det blir enda dyrere. I en analyse som ser på gebyrkonsekvensene, kan beboere i Oppland få en økning fra ca. 11 000 kroner i dag til nærmere 32 000 i 2040.

 

Kostnadsbombe for fellesskapet

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund er bekymret.

- Allerede nå ser vi at de kommunale avgiftene øker langt raskere enn den gjennomsnittlige prisutviklingen. I tillegg har vi klimautfordringene og et helt vanvittig vedlikeholdsetterslep i vann og avløp. De fire siste årene har også byrden ved eiendomsskatt økt med ca. 3 milliarder kroner, påpeker han.

Andelen av inntekten vi bruker på å bo i egen bolig blir stadig større. Vi bruker mer nå enn for 20 år siden.

- Hjemmene våre må ikke bli en honningkrukke for politikerne! Fortsetter denne utviklingen, kan færre bli i stand til å eie sin egen bolig, og færre får oppleve den friheten og tryggheten det er selv å eie sitt hjem, sier Meyer.

Det store spleiselaget

Velferdssamfunnet er et stort spleiselag. Skatteviljen i Norge er stor, og hovedelementene i skattesystemet vårt oppfattes av folk flest som rettferdig. Men ikke all skatt er godt innrettet, rettferdig eller utjevnende. Ikke all skatt innfrir prinsippet om å yte etter evne. Eiendomsskatten tar ikke hensyn til betalingsevne og er uavhengig av inntekt, formue og hvor mye den enkelte har lånt. Derfor blir skatten urettferdig, lite treffsikker og usosial.

Meyers råd til Finanskomiteen på Stortinget da han var på en høring i oktober, var å avvikle dagens modell med kommunal eiendomsskatt.

- Innenfor et budsjett på mer enn 1 300 milliarder kroner, mener vi det er fullt ut mulig å fjerne eiendomsskatten på bolig gjennom denne fireårsperioden, sa Meyer.

Avvikling av eiendomsskatten vil innebære skattelette for folk flest på mellom 6 og 7 milliarder. En slik avvikling vil være et håndslag til vanlige folk og deres økonomi. For vanlige arbeidstakere er fjerning av eiendomsskatten langt viktigere enn foreslåtte personskattelettelser som gir størst skattelette til de som tjener mest.