Stortinget har nå ferdigbehandlet regjeringens forslag til ny eierseksjonslov. For deg som bor i tomannsbolig kommer det noen viktige endringer.

Nå kan nemlig begge parter kreve seksjonering der det ikke allerede er på plass, og den ene kan også kreve tvangssalg av den andre seksjonen ved vesentlig mislighold.

Det er antatt at loven vil tre i kraft 1.januar 2018.

Seksjonering og tvangssalg

I juni 2017 fantes det 2 515 589 registrerte boliger i Norge. 227 798 av disse er tomannsboliger, ifølge SSB.

Eierseksjonsloven skal sikre interessene til både eierseksjonssameiet som fellesskap, de enkelte seksjonseierne, brukerne, utbyggerne og samfunnet både når et eierseksjonssameie opprettes og ved den senere driften.

Men mange opplever fra tid til annen at loven ikke er klar nok, både i den daglige driften av et sameie, men særlig i små sameier med kun to seksjoner. Det kan være krevende å få samarbeidet til å fungere.

– Mange av reglene passer ikke for disse små sameiene, og noen ganger er det vanskelig å bli enige. Nå er det slik at den som ikke lenger orker å bo i et bråkete sameie må flytte, men med lovendringen kan det bli annerledes, sier Annita Magnussen, advokat i Huseiernes Landsforbund.

For når hver av partene kan kreve at boligen seksjoneres, vil man bli et eierseksjonssameie der den ene kan kreve tvangssalg av den andre seksjonen ved den andres vesentlige mislighold. Da er man regulert av eierseksjonsloven, og ikke sameieloven som tidligere.

– Både salgspålegg og utkastelse må etter dagens regler besluttes av styret, og i en tomannsbolig hvor begge sitter i styret må man bli enige for å sette i gang tiltak. Det vil man ikke få til hvis den ene ønsker å kaste ut den andre.

Retten til seksjonering begrunnes i finansieringsproblemene som kan oppstå for den enkelte i et boligsameie som ikke er seksjonert. Det er vanskelig å få lån i et usjeksjonert sameie uten samtykke fra de andre sameierne.

Vesentlig mislighold?

Men det er ikke fritt frem for å kaste ut den andre sameieren bare fordi man er uenige.

– Det er fremdeles slik at man må gå til retten, og man må kunne begrunne begjæringen om utkastelse med vesentlig mislighold. Du må altså vise at seksjonseieren til tross for at du har sendt ham skriftlige advarsler, fortsetter å bråke eller være til sjenanse, dropper å foreta vedlikehold eller slutter å betale fellesutgifter, sier Magnussen.

Huseiernes Landsforbund har også etterspurt regler som avgjør spørsmål om hvorvidt vedlikehold er nødvendig eller ikke, når seksjonseierne selv ikke klarer å bli enige om det. Det kunne for eksempel avgjøres av en rettsoppnevnt bygningsmessig sakkyndig.

– Dette er et problem som går igjen i slike saker, og loven løser ikke disse problemene slik det er i dag. Så vi håper at det kommer på plass regler for å bedre dette, sier Magnussen.