Innen utgangen av juni skal alle borettslag ha avholdt ordinær generalforsamling, og sameier skal ha hatt årsmøte. (Enkelte sameier har innen utgangen av april i sine vedtekter. Fra 2019 gjelder utgangen av juni for alle.)

Generalforsamling og årsmøte er to ulike navn på hovedsakelig samme sak: Det er det øverste styrende organet i boligselskapet. På møtet skal årsregnskapet og årsmeldingen godkjennes, og styremedlemmer velges. I tillegg behandler møtet saker som styret mener bør opp, eller som beboere har foreslått.

Det er styret i sameiet eller borettslaget som innkaller til møtet, og vanligvis ledes det av styreleder, men man har lov til å velge en annen til å holde møtet, for eksempel en advokat eller forretningsfører.

 

Viktige diskusjoner

Mange forbinder generalforsamlinger og årsmøter med lange diskusjoner og utgreiing av kjedelige detaljer – og styrer derfor unna. Men det er viktig å få med seg hva som skjer der man bor, sier Annita Magnussen, advokat i Huseiernes Landsforbund. I innkallingen skal det stå hvilke saker som skal behandles, men selv om disse sakene tilsynelatende kan virke som ting du ikke ønsker å engasjere deg i, kan det i ettertid vise seg at sakene tok en annen vending enn du kanskje hadde trodd.

- I innkallingen vil styrets forslag til vedtak i hver enkelt sak komme frem, men om du ikke møter opp går du glipp av diskusjonene. Ting kan komme frem som gjør at du skifter mening om en sak, eller at du får en mening, selv om du i utgangspunktet stilte deg likegyldig, sier Magnussen.

Alle mulige slags saker kan tas opp på møtet. Selv om styret uten noen avstemning kan bestemme å gjennomføre nødvendig vedlikehold, er det likevel svært ofte saker om vedlikehold og oppussing av fellesarealer som diskuteres.

- Da kommer det også gjerne opp ting som det ikke skal stemmes over på dette møtet, som for eksempel oppussingstiltak som ligger litt lenger frem i tid, men slike ting vil det som oftest være veldig greit å vite om, sier Magnussen.

 

Tale- og stemmerett

Alle som har bolig i sameiet eller borettslaget har talerett på møtet, men i tilfeller der enkeltpersoner slett ikke kan stoppe talestrømmen er det opp til møteleder å kontrollere diskusjonen. Leietagere (samt samboere og ektefeller av seksjonssameiere og andelshavere) har både møte- og talerett, ikke stemmerett.

Når det kommer til stemmegivning er det visse forskjeller mellom borettslag og sameier. I borettslag har hver andelseier én stemme, selv om andelseieren eier flere andeler. I sameier med bare boligseksjoner har hver seksjon en stemme. I sameier med kombinert bolig og næring stemmer man etter sameiebrøken, med mindre en annen løsning er vedtektsfestet.

Det vil også variere hvilken type flertall som trengs for å vedta saker. Enkelte saker trenger bare vanlig flertall, mens for eksempel vedtektsendringer trenger to tredels flertall. Rådighetsinnskrenkende endringer krever samtykke fra hver enkelt.

- En viktig grunn til å møte opp på generalforsamlingen er selvsagt for å være med å stemme. Det er slik at stemmene telles blant de oppmøtte, pluss fullmakter. Dersom bare tre av tretti i et borettslag møter opp, kan disse tre i teorien ta en hel del avgjørelser som påvirker alle, sier Magnussen, som legger til at hun i et slikt ekstremt tilfelle ville anbefale styret å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å få flere til å avgi stemme.

 

Forslag

Dersom du selv har forslag som du vil at skal tas opp på årsmøtet, sender du forslaget inn til styret innen fristen som er angitt i innkallingen til årsmøtet. Da bør du skrive en redegjørelse for saken og formulere et forslag vedtak. Når du har sendt inn forslaget til styret, skal saken tas opp på møtet.

Under punktet «diverse» som gjerne kommer til slutt i møtet kan det meste tas opp.

- Alt kan diskuteres, men her kan ingenting vedtas. Alt det skal stemmes over må styret forhåndsinformere seksjonseierne om, sier Magnussen.

 

Bor du i borettslag? Les mer om generalforsamlingen her >>

Bor du i et sameie? Les mer om årsmøtet her >>