Endringer i eierseksjonsloven - slik blir den nye loven

Gå til hovedinnhold

Endringer i eierseksjonsloven - slik blir den nye loven

Klargjøring av den enkeltes vedlikeholdsansvar, vetorett for den enkelte ved dyre bomiljøtiltak og rett til å få anlegge ladepunkt for el-bil, er noen av endringene som kommer i den nye loven. (Foto: Sven Nordrum / NTB Scanpix)

Stortinget har nå behandlet regjeringens forslag til ny eierseksjonslov. Den nye loven innebærer ikke store endringer i hverdagen for dem som bor i sameier.

Her er noen av de viktigste endringene.

  • Vedlikehold. Den nye eierseksjonsloven vilvære mye mer informativ om hvem som har vedlikeholdsplikt for hva. Loven ramser opp hva som er sameiets og den enkelte seksjonseiers ansvar. (Dette kan du lese i paragrafene 32 og 33) Ansvaret for å skifte sluk er i den nye loven overført fra seksjonseier til sameiet.
  • Flertallskrav for særlige bomiljøtiltak. Med ny lov innføres også en vetorett for den enkelte sameier for bomiljøtiltak som går ut over vanlig forvaltning hvis utlegge for den enkelte overstiger et halvt grunnbeløp, for tiden kr 46 817.
  • Lading for el-biler. En seksjonseier kan med styrets samtykke anlegge ladepunkt for el-bil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass som seksjonseieren disponerer. Styret kan bare nekte dersom det foreligger en saklig grunn. En slik saklig grunn vil for eksempel kunne være at det vil kreve oppgradering av hele det elektriske anlegget til sameiet, og at sameiet først bør legge en helhetlig plan for dette.
  • Korttidsutleie (Airbnb) og hyblifisering har vært problemstillinger HL har jobbet med. Mange sameier sliter med problemer rundt disse temaene, og av hensyn til bomiljøet i sameier ønsket HL en viss begrensning. Vi har kommet med forslag som Stortingets kommunalkomité tok med i sin innstilling. Komiteen foreslo en 90 dagers begrensing for kortidsutleie og innskrenkninger i adgangen til å bygge om leiligheter til mange hybler. Dessverre ble forslaget til komiteen nedstemt av Høyre, Frp og Kristelig Folkeparti som hadde et marginalt flertall (52 mot 49). Når disse forslagene falt, ble heller ikke forslaget om å kunne pålegge en seksjonseier som påfører sameiet særkostnader i forbindelse med slik utleie vedtatt. Regjeringen ble likevel bedt om å komme med forslag til hvordan begrensninger kan løses.
  • Kobling til plan- og bygningsloven ble vedtatt. Tidligere har det vært slik at man har fått seksjonere en leilighet selv om den ikke tilfredsstiller kravene til en boenhet etter plan- og bygningsloven. Denne muligheten faller nå bort. For å få seksjonere en boligseksjon må den lovlig kunne benyttes som bolig etter plan- og bygningsloven. Denne endringen har Huseiernes Landsforbund jobbet for og er glade for at blir innført.
  • Leiertakers kjøperett ved seksjonering ble vedtatt avviklet. Når loven vedtas, vil en altså kunne seksjonere en bolig uten at man lenge risikerer å måtte selge til leietaker av boenheten til 20 prosent rabatt. Huseiernes Landsforbund (HL) har støttet forslaget om å fjerne kjøperetten.
  • Rett til å kreve seksjonering. Den enkelte sameieri useksjonerte sameiergis nå en rett til å kreve seksjonering. Dette er begrunnet i de finansieringsproblemene som kan oppstå for den enkelte i slike sameier, fordi man ikke får lån.
  • Regnskap og revisjon. Departementet foreslo å innføreregnskaps- og revisorplikt i alle sameier med ni eller flere seksjoner. Det ville være å innføre en strengere regnskaps- og revisjonsplikt enn tidligere, og ville medført store økonomiske forpliktelser for sameier på flere enn ni seksjoner men færre enn 21. Helt på tampen av komiteens arbeid tok Huseiernes Landsforbund opp dette med komiteen og fikk endret dette. Det vedtatte forslaget går nå ut på at det bare er sameier med 21 eller flere seksjoner som får denne oppgaveplikten.
  • Sameier med to seksjoner vil kunne få det litt lettere når det nå er vedtatt at bare en av seksjonseierne kan kreve tvangssalg av den andre seksjonen ved vesentlig mislighold. I dagens lov må dette vedtas av styret, og det vil være sameierne i fellesskap i så små sameier.
  • Det lovfestede pantet i seksjoner øker fra ett grunnbeløp til to, noe som per 30. mai 2017 utgjør kr 187 268.
  • Andre viktige endringer i loven er forenkling av krav til oppmåling av utearealer som skal bli tilleggsdel til seksjoner, en god del endringer i selve seksjoneringsfasen, sameiermøtet skifter navn til årsmøtet, og at man kan få rett til midlertidig enerett til fellesareal i 30 år i boligsameier, mens man i sameier med næringsseksjoner kan gi en slik varig rett.

Vi antar at loven vil tre i kraft allerede fra 1. januar 2018.  

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
Huseiernes politiske medarbeidere sammen med miljøvernminister Bjelland Eriksen

Nye tall viser: Kraftig økning i kommunale avgifter de neste årene

Les mer