Mellom 1998 og 2017 har tiden som forbruker beholder et produkt, altså levetidenpå for eksempel kjøleskap i norske husholdninger, falt med gjennomsnittlig halvannet år. Det fremkommer av en rapport utført av Pål Strandbakken og Randi Lavik fra Forbruksinstituttet SIFO.

- Det ser ut som om årsaken er at folk nå oftere bytter ut kjøleskap og frysere som ikke er i stykker, selv om den største andelen av utskiftninger stadig handler om at produktene er i stykker. Tilsvarende, i samme periode har levetiden på frysere i norske husholdninger også falt med noe over halvannet år, sier Pål Strandbakken.

Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.

Flat statistikk

Stiftelsen Elektronikkbransjen har ført statistikk for denne produktgruppen siden 2006. Den nyeste statistikken som ble publiser i slutten av februar viser at salget av hvitevarer og småelektriske produkter ligger flatt målt i verdi fra 2016 til 2017, med en omsetning på 10,6 milliarder kroner. I 2016 var omsetningen 10,7 milliarder kroner. Antall solgte store hvitevarer falt to prosent, fra 1,46 millioner enheter i 2016 til 1,43 millioner i 2017.

- Tallene viser at nordmenn fortsatt velger blant toppmodellene når de pusser opp kjøkken og bad, selv om totalsalget går litt ned. Dermed blir verdien på solgte hvitevarer lik selv om antallet går ned, sier administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan Røsholm. 

Det betyr at de offisielle tallene fra bransjen ikke helt stemmer overens med tallene fra SIFO-rapporten.

- Min umiddelbare reaksjon er at tidsintervallet fra 2006 og frem til i dag er for kort for å sammenlikne med våre funn. Det vi gjorde i vår undersøkelse var å stille det samme spørsmålet til like mange personer i samme alder, med 20 års mellomrom. Skal man sammenlikne våre funn med bransjen sine tall må vi kunne sett lenger tilbake enn til 2006, sier Strandbakken.

Et annerledes Norge

Strandbakken mener det er større forskjell på Norge anno 1998 og 2018, enn 2006 til 2018.

- I 1998 hadde man så vidt rukket å trekke pusten etter det store krakket tidlig på 90-tallet. Det er helt naturlig å anta at forbruksmønsteret i 1998 er meget forskjellig fra i dag, og det handler ikke om kvaliteten på produktene. Det handler om at man har større tilbøyelighet for å fornye seg fordi man har penger til det.

Den påstanden stemmer godt overens med bransjetallene. Tallene fra bransjen viser at selv om det er en liten nedgang i antall varer solgt holder omsetningen i kroner og øre seg oppe.

- Dette viser at folk kjøper mer avansert og dyrere varer. Volumet av dyre toppmodeller øker selv om totalsalget går noe ned, sier Rødsholm.

Noe blir reparert

Selv om salget av store hvitevarer går ned totalt sett, er det vekst i enkelte kategorier som amerikanske og vanlige kjøleskap, tørketromler og oppvaskmaskiner. Størst nedgang er det i vaskemaskiner, mikrobølgeovner og kombiskap. Forbruket av vaskemaskiner, tørketromler og oppvaskmaskiner skiller seg også fra forbruket av kuldemøbler (kjøleskap, frysere o.l), ved at det er produkter som hyppigere blir reparert.

- Dette kan indikere at dette er produkter som i større grad blir sett på som funksjoner, og i mindre grad som estetiske objekter, sier Strandbakken.