Mange har funnet sin perfekte juletresort, andre bytter og prøver nye typer, mens noen ikke tåler å være i nærheten av et grantre. Heldigvis er mulighetene mange enten du er en estetiker, allergiker eller bare vil ha minst mulig søl hjemme.
Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!
Kresne nordmenn
Hele 90% av Norske husholdninger pynter tre til jul i følge Norsk Pyntegrønt, som organiserer produsenter av juletrær. Vi har en stor produksjon av trær, helt fra Østfold til Ålesund. Den er arbeidskrevende, og det tar 7-10 år å dyrke frem hvert juletre. Selv om vi dyrker mange trær er det ikke nok til å dekke behovet, derfor importerer vi rundt 250 000 trær fra Danmark. Vi eksporterer også en del trær, som rett og slett er for stygge og usymmetriske for kresne nordmenn.
Norsk Pyntegrønt har satt standard for hvordan et godt juletre skal se ut. Treet må ha en ensartet farge, ha tett og fyldig nåle setting og forholdet mellom høyde og bredde må være naturlig. Grankransen må være jevnt fordelt, og ikke ha for stor avstand. Treet må ha en rett stamme, kun et toppskudd, og selvfølgelig være symmetrisk. Klarer ikke treet disse kriteriene blir det sendt utenlands.
Klassiske juletre
Mange sverger fortsatt til vanlig norsk gran, men edelgranenen har hatt en stor vekst de siste årene. Edelgranen har økt sin andel fra 10 % i 1998 til hele 50-60% i 2010, i følge tall fra Landbruk- og matdepartementet. Fjelledelgranen er en ny, og lovende særnorsk satsing i følge departementet.
Det er mange klassiske juletresorter å velge imellom, og stor forskjell i utseende og kvaliteter.
Fjelledelgran: Dette er en norsk spesialitet i juletresammenheng. Den er smalt voksende, suveren nålefasthet og har en svært aromatisk lukt.
Nordmannsedelgran: Denne er litt videre i formen enn fjelledelgranen, og baret er fyldig med blanke mørkegrønne nåler. Greinene er svakt reisende, noe som gir god plass mellom etasjene til julepynten, som kommer ekstra godt frem. Denne sorten holder godt på nålene i flere uker i stuetemperatur, men har ingen aromatisk lukt.
Vanlig gran: Det vanligste juletreet, og vokser over hele landet. Gode egenskaper som ofte trekkes frem er at det er smalt voksende og lukter godt.
Furu: Bruk av furu som juletre har tradisjonelt vært mest brukt i områder med lite naturlig gran. Dette treet har lange nåler, og den har en god holdbarhet som juletre.
Serbergran: Gran opprinnelig fra Serbia. Den ligner edelgran på grunn av nålene som gjør baret sølvglinsende og levende. Den har en slank vekstform og myke greiner. Den holder bedre på nålene enn vanlig gran.
Engelmannsgran: Den vokser naturlig i Rocky Mountain. Greinene er stive og lengre enn på den vanlige granen. Fargen varierer fra grønn til sterk blålig. Den holder også bedre på nålene en den vanlige granen.
Plastic fantastic
Kunstige juletrær er lenge blitt sett ned på. Noen synes også det var reneste latskap å bare hente det kunstige treet ned fra loftet. De så ofte ganske merkelige ut, gjerne med blinkende blå lys, og så syntetisk at den minste fyrstikk ville få hele treet til å gå opp i flammer på øyeblikk. Nå er det kunstige treet blitt mer naturtro, og stadig flere tar den inn i stua. Nå finnes plastrærne i et utall av sorter og prisklasser, mer eller mindre naturtro, og et stort utvalg er å finne på nettstedet kunstige juletraeer. Prisene varierer fra 300 kroner og oppover til flere tusen, og de er fra 120 cm og opp til over 3 meter lange. Det finnes mange varianter og forskjellige treslag, med eller uten lys og pynt.
- Trærne er ekle å stue vekk når sessongen er over. I nedpakkat tilstand er de ganske flatpakkede. De fleste kommer i tre deler som man tar fra hverandre. Deretter klemmer du greinen inntil stammen sånn at treet blir flatt og klar til oppbevaring, forteller Ingar Iversen i MS-belysning som selger kunstige juletrær.
- For allergikere anbefaler vi selvsagt plasttrær. Selv om det ikke er selve grantreet allergikerne reagerer på, følger en del uønskede elementer med inn i stua når man tar inn treet, sier rådgiver Grethe Aamdahl i Norges Astma- og Allergiforbund.
Å ha tre i plast fører også med seg visse vedlikeholdsplikter.
- Støvtørking bør være en viktig forholdsregel når man henter inn dekorasjoner og julepynt fra kjeller og loft. Dette gjelder også det kunstige juletreet. Det bør rengjøres før det kommer inn i stuen. Dette gjelder også for de som ikke er allergiske. Støv må bort uansett, sier Aamdahl.
Stell pent med treet
Enkelte ting er viktige for å få juletreet til å holde ut i stuene våre. Etter å ha stått ute i vær og vind i over syv år er det et klimasjokk for trærne å komme inn i varmen. Det er derfor viktig å avklimatisere treet, det må gradvis vennes til et varmere klima. Sett det i garasjen eller i kjelleren først, og ta av emballasjen sånn at greinene får rette seg ut.
Husk også å sage av et par centimeter av foten før det settes i juletrefoten, sånn at det får tatt opp vannet. Et kjerringråd er å blande litt sitronbrus i vannet for å øke holdbarheten.
Det er viktig å ikke sette treet for nær varmekilder. Norsk Pyntegrønt anbefaler alle å behandle juletreet på samme måte som du behandler avskårne blomster.
Nye trender
Interiørtrendene skifter og går ikke utenom juletreet . Et litt mer pjuskete grantre er en trend blant noen. Ikke helt standarden til Norsk Pyntegrønt, når treet helst skal ha få og usymmetriske greier.
En annen trend er Sedertreet, Libanons nasjonalsymbol. Det er i furufamilien, kommer i potte og har et spesielt og litt karrig utseende. Finn Schjølls butikker i Oslo har i flere år solgt disse trærne, men de er dyre, fra 1200 kroner.
Mye har skjedd siden det første juletreet ble registrert i Cristiania i 1822. Fra å være noe nesten hedensk, og som danse rundt gullkalven, til å bli en helt naturlig del av julefeiringen i nesten alle norske hjem.
