Heis i borettslag og sameier

Gå til hovedinnhold

Heis i borettslag og sameier

Leiligheter med heis blir solgt for vesentlig mer enn leiligheter uten. Jo eldre vi blir, desto viktigere blir bolig med heis. Det gjør at vi kan bo hjemme lengre. Men hvordan går man frem hvis man vil oppgradere eldre bygårder og boligblokker?

Heis gjør livet lettere for mennesker med rullator, rullestol og barnevogn. Når vi brekker benet eller river av korsbåndet og må humpe rundt på krykker i flere uker er også disse innretningene som kan løfte oss fra en etasje til en annen en velsignelse. Norges første heis ble tatt i bruk i Kristiania allerede i 1896. Trondheim fikk sin første i Bergljots gate 5 i 1916. Likevel er heis så å si fraværende i eldre bygårder og lavblokker. Av landets 600 000 boliger i blokk, er 380 000 av dem uten heis. Før var det ikke krav om heis før man bygde fem etasjer eller mer.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Søk støtte fra Husbanken

Bor du i et sameie eller borettslag som ønsker å installere heis, er det mulig å søke om støtte fra Husbanken. Husbanken kan gi tilskudd til etablering av heis i eldre bygg med minst tre etasjer. Det gis ikke støtte til utskifting av eksisterende heis. Husbanken kan også gi tilskudd til prosjektering og kostnadsoverslag på inntil 50 prosent. Gode prosjekter kan også få grunnlån med gode vilkår. Tilskudd og lån herfra er ofte avgjørende for om et prosjekt blir iverksatt eller ikke, kommer det frem i en evalueringsrapport fra Oxford Researc fra 2016. At Husbanken har kompetanse og erfaring fra tidligere heisprosjekter blir trukket frem som en viktige faktorer.

Søknad om tilskudd til prosjektering innvilges med i gjennomsnitt 100 000 kroner pr. søknad, mens snittet for støtte til etterinstallering av heis har vært på 3 700 000 kroner. Før man søker støtte, anbefales styret eller en heiskomité å søke dialog med Husbanken. Det kan spare en for mange ergrelser og et surt avslag.

To borettslag i Larvik fikk eksempelvis tilskudd både til prosjektering og etterinstallering av heis. Totalt ble det installert åtte heiser som betjente 76 leiligheter. I Jeger borettslag ble de totale kostnadene 2,9 millioner kroner. Gjennomsnittlig kostnad pr. leilighet var 263 000 kroner. I Skreppestadveien 16c borettslag ble totalkostnadene 3,8 millioner kroner, og gjennomsnittskostnad pr. leilighet 479 000 kroner.

Viktige forhold for å lykkes

Forhold som er særlig viktige for realisering av et heisprosjekt, er at man trenger dyktige pådrivere eller ildsjeler i eget borettslag eller sameie, kommer det frem i evalueringsrapporten fra Oxford Research. Det blir trukket frem som en av de viktigste faktorene for å lykkes. God kompetanse blant nøkkelpersoner er også nødvendig.

Så påpekes det at god dialog med Husbanken er fordelaktig. Man bør blant annet ha kjennskap til kriteriene i tildelingsprosessen. At Husbanken kan gi grunnlån har sammen med tilskudd spilt en særlig viktige rolle.

Gode prosesser mellom styre og beboere er helt nødvendig. Alle må ha tilgang på informasjon, og beboerne må føle at de blir hensyntatt og ivaretatt. Erfaring tilsier at beboerne ofte trenger litt modning i selve prosessen for å være villige til å vedta en etterinstallering, står det i rapporten.

En tilstandsvurdering av boligen kan også vært en positiv faktor. Konkret kunnskap om situasjonen i egen bygning kan være avgjørende. Borettslag og sameier med seks eller flere enheter kan også søke om tilskudd til tilstandsvurdering av bygningen. Å kartlegge byggets kvaliteter er viktig med tanke på universell utforming og redusert energibruk.

Barrierer

Oxford Research har også identifisert en rekke forhold som motarbeider gjennomføring av heisprosjekter. Det er særlig store kostnader og økning i husleien som kan bremse et heisprosjekt. Noen ganger må det for eksempel brukes penger på kostnadskrevende gunnundersøkelser før man kan komme i gang. Det gjør beboere negative. Generelt er det lav betalingsvilje for oppgradering til universell utforming, og stor skepsis til økte felleskostnader.

Sameiet eller borettslaget ser heller ikke alltid nytten. Initiativtagerne klarer ikke å få med seg resten av beboerne. Beboere i lavere etasjer og unge studenter opplever ikke at heis gir merverdi.

Noen bygg har ikke plass til innvendig heis grunnet for små trappetårn. Beboerne ønsker ikke da å gå videre med en utvendig variant.
Rapporten trekker også frem at mange sameier og boligbyggelag mangler kunnskap om støtteordninger.