Reparere eller kaste?

Gå til hovedinnhold

Reparere eller kaste?

Reparerer du ting som går i stykker, eller kaster du det? Vil du leve bærekraftig, er det reparasjon som gjelder. Men forskning viser at det i bunn og grunn er én faktor som avgjør valget vi tar når en eiendel blir ødelagt. Du har kanskje allerede gjettet hvilken?

Sist det gikk hull på en sokk, kneet på olabuksen eller albuen på en jakke: Stoppet eller lappet du hullet? Eller gikk plagget rett i søpla? Hva med mobilen, radioen eller vaskemaskinen: Forsøker du å få reparert disse tingene om de går i stykker, eller løper du rett i butikken for å skaffe et nytt produkt? Det er så godt som alltid mest miljøvennlig å reparere et ødelagt produkt fremfor å kjøpe et nytt. Men hvor tungt veier dette argumentet egentlig for folk flest i hverdagen?

Visste du at du som medlem i Huseierne har adgang til gratis økonomisk rådgivning på e-post og mange andre fordeler?

Forsøker ikke engang

Dersom du ikke engang forsøker å reparere, er du i godt selskap: Det er nemlig mer vanlig å ikke reparere enn å reparere, viser en studie fra forbruksforskningsinstituttet SIFO. Over halvparten av forbrukerne i en representativ spørreundersøkelse om reparasjon fra 2019, hadde ikke forsøkt å reparere det ødelagte produktet, enten det var klær, mobiltelefoner eller hvitevarer. Forsker Vilde Haugrønnning ved SIFO synes ikke tallet var overraskende høyt.

- Når det gjelder klær, tar vi høyde for at det kan være en viss feilmargin i svarene – det kan tenkes at folk ser for seg reparasjon kun som lapping av hull, noe de kanskje ikke har gjort, men så har de kanskje likevel sydd i en knapp eller lignende. Men for både klær og de fleste andre varer, unntatt mobil, som er i en litt spesiell stilling, er det gjerne et økonomisk spørsmål, sier hun.

Økonomien teller mest

Når man gjør som flertallet og velger å ikke reparere et ødelagt produkt, er det gjerne litt sammensatte grunner. For mobiltelefoner er en viktig grunn for mange at de ønsker en nyere modell. Men alt i alt er det som oftest lommeboka vår som avgjør: Dersom det ikke er økonomisk lønnsomt å reparere, gjør vi det bare ikke.

Jens Holberg.

Jens Holberg i Fredrikstad Vikleverksted.

- Det ser vi spesielt på hvitevarer. Vi gjorde intervjuer med de som reparerer slikt, og de anslo at om lag 90 prosent av reparasjonene de fikk inn var omfattet av garantitiden på fem år, hvor man som kunde etter kjøpsloven kan få gratis reparasjon. Kun de resterende ti prosentene var reparasjoner som kunden selv betalte, sier Haugrønning.

Sender fra hele landet

At økonomien er eneste avgjørende faktor, er en holdning som Jens Holberg ved Fredrikstad Vikleverksted kjenner godt igjen.

- Det er én ting som er avgjørende for folk, og det er økonomien. Nå i dag morges fikk jeg inn en liten del av maskineriet på en reketråler: Grunnen til at fiskeren kom inn med den, er at disse delene lages ikke slik lenger, og dersom han må bytte ut denne delen, må han også bytte en hel haug med andre deler på båten. Det blir altså ekstremt mye dyrere. Da kommer folk til oss, smiler Holberg, som har jobbet i verkstedet siden 2000.

Faren hans, Arild Holberg, startet Fredrikstad Vikleverksted i 1949 som 15-åring. Nå er det et av landets ytterst få gjenlevende verksteder som ikke er spesialisert på biler, men på "alt mulig" av maskineri. Verkstedet mottar forsendelser fra hele landet, og senior jobber der fortsatt, i en alder av 86 år.

Høye krav

Jens Holberg merker at kravene folk stiller til reparerte saker har endret seg over tid. I dag forventer de fleste at et produkt som er blitt reparert skal være helt perfekt, som nytt, noe som jo i bunn og grunn er et nokså urealistisk krav.

- Det er nesten ikke mulig, med den materialkvaliteten ting har i dag. Du merker det bare du tar i et dørhåndtak på en helt ny bil – det er bare plast, mens det for bare 15-20 år siden var slike ting laget av skikkelige materialer, sier Holberg.

Dyrere produkter og lengre levetid

Skikkelige materialer betyr høyere pris. De fleste av oss er opptatt av kvalitet, men når det kommer til betalingsvilligheten, skorter det i praksis, sider Haugrønning ved Sifo:

- Det er et sprik der mellom holdning og handling. Forbrukere ønsker kvalitet, men å betale for det, er vanskeligere. Vi mener imidlertid at høyere produktkvalitet er en nødvendighet. Så er det jo slik at vi ønsker ikke et samfunn der bare de rikeste skal ha råd til å være miljøvennlige, fordi de kan kjøpe produkter i høyeste pris- og kvalitetsklasse. Men vi tror at vi må få bukt med de aller, aller billigste produktene og forsøke å peile oss inn på et mellomsjikt. Noen produkter i dag er jo så billige at det ligner ingenting, sier Haugrønning.

Med bedre kvalitet kan vi også kanskje klare oss med noe færre ting. Hun minner om at vi ikke skal lenger tilbake enn til 1990-tallet for å finne halvparten så mange klær i norske skap som i dag.

Fiksefester

Flyskammen har etablert seg både som begrep og fenomen – kanskje er kasteskam det neste på agendaen? Det er i hvert fall visse miljøer som forsøker å sette fokus på verdien av å redusere forbruket og øke antall reparasjoner. Foreningen Restarters Norway er blant dem. De arrangerer fiksefester der man kan ta med seg sitt ødelagte produkt, møte interesserte fiksere og lære hvordan man kan reparere ødelagt elektronikk.

- Nordmenn ligger på Europatoppen når det gjelder bruk og kast av elektronikk. Ved å jobbe praktisk og lokalt, spre glede og mestring knyttet til reparasjon ønsker vi å endre folks forhold til elektronikk, hvordan vi setter pris på og tar vare på den, skriver foreningen på sine nettsider.

Det finnes også nå en rekke kurs for folk som vil lære å redesigne gamle klær.

- Dette er veldig gode initiativer. Det er likevel slik, at dersom buksa var billig og av dårlig kvalitet i utgangspunktet, er det nok lite fristende å bruke tid på å forsøke å fikse den; særlig hvis det er billigere og raskere å kjøpe en ny bukse, sier Haugrønning.

Tips for grønnere elektronikk

1 Smått er godt. Velg gjerne det mest kompakte alternativet når du kan.

2 Velg miljømerket.

3 Kjøp brukt

4 Bruk reklamasjonsretten din

5 Følg produsentenes råd for rett bruk

6 Motstå fristelsen til å jage etter siste modell av alt

7 Vurder oppgradering fremfor fullt bytte: Datamaskiner kan for eksempel oppgraderes med nytt minne (ram), grafikkort og lagringsmedium.

KILDE: Fremtiden i våre hender