Tekst: Rikke Åserud

Kjellere ble innført i norsk husbygging på 1850-tallet av sunnhetshensyn: Man ønsket å løfte boligen opp fra grunnen for å unngå problemer med inneklima og fukt i oppholdsrommene. I våre dager ønsker vi gjerne å bruke kjellerne, enten til ekstra oppholdsrom, eller til oppbevaring av ting. Da gjelder det å holde den tørr.

 

Ny drenering

Dersom du har fuktproblemer i kjelleretasjen, er ofte det beste du kan gjøre å legge ny drenering. Svært forenklet betyr det at du må grave opp rundt huset, legge ny drensledning, legge knotteplast utenpå veggen og fylle på med drenerende masser.

- Norsk byggemåte er slik at man drenerer vekk vannet utenfor veggen ved hjelp av drensledningen, og så har man knotteplast mellom de drenerende massene og veggen. Knotteplasten er ikke der for å stoppe vanninntrenging, men for å hindre at fuktigheten vandrer fra overflaten av de drenerende småsteinene og inn i veggen; med andre ord å hindre kapillært vannsug, forklarer rådgiver Anders Kirkhus i Sintef Byggforsk.

Dersom du ikke isolerer grunnmuren utvendig samtidig som du legger ny drenering, vil du imidlertid ikke være garantert en tørr kjeller. Siden kjellerveggen er under bakken, vil den da alltid være kjølig. Når det kommer varm luft inn i kjelleren om sommeren, vil den på et eller annet tidspunkt treffe kald overflate på veggen, og der kondenserer den, på samme måte som varm sommerluft gir duggdråper på et ølgass.

- Om du har problemer med fuktig kjeller og drenerer uten å isolere utvendig, får du fortsatt fare for kondens. Kjelleren kan bli tørrere, men ikke nødvendigvis tørr – og det er en stor kostnad, sier daglig leder Thomas Bakken i firmaet Tørt Bygg.

 

Avfuktersystemer

Tørt Bygg tilbyr andre løsninger for kjellere med fuktproblemer. Dersom kjelleren skal brukes til lagring, vaskerom og så videre, men ikke oppholdsrom, anbefaler Bakken et temperaturuavhengig avfuktersystem som suger inn fuktig luft og tilsetter tørr luft i rommet.

Men det er først dersom man vil ta i bruk en gammel kjeller som oppholdsrom, og begynner å isolere på innsiden, at problemene virkelig kan bli store, påpeker han.

- Det går ofte fryktelig galt når man isolerer på innsiden av kjelleren. Da har man gjerne kledt inn den innvendige isolasjonen med gips- eller trematerialer, som er fuktutsatte – og det kan ta tid før problemene oppdages. Denne konstruksjonsmåten er etter min mening svært risikabel. Vi anbefaler i stedet at man bygger et rom i rommet. Det vil si, rommet bygges mellom fem og ti centimeter fra ytterveggen, og så lager man en klimasone imellom, der man har et avfuktersystem. Byggekostnadene blir de samme, men konstruksjonen blir så godt som risikofri, sier Bakken.

For fuktige krypkjellere anbefaler Bakken å dekke til grunnen med plast, skalke alle luker og installere avfuktersystem.         

 

Bytt materialer

En annen løsning vil være å forsøke å innrette deg slik at den fukten som er i kjelleren ikke gjør skade. Det kan du gjøre ved å bytte ut de materialene i veggen som ikke tåler fukt, med fuktbestandige materialer.

- I så fall må du rive ut det du har av treverk og mineralull. Så må du i stedet isolere med uorganiske materialer – vi snakker da om materialer som for eksempel plastisolasjon, leca og keramiske fliser – for disse materialene tåler fuktighet, sier Kirkhus ved Sintef Byggforsk.

           

Elektroosmose

Elektroosmose er en fuktsikringsløsning som det er mange forhandlere av på markedet i dag. Kort fortalt er det en svak strømkilde som sørger for å presse vannet ut av bygningskonstruksjonen. Prinsippet går ut på at vannet beveger seg fra en plusspol på innsiden av konstruksjonen til en minuspol på utsiden. En pulserende likespenning blir brukt for å sikre kontinuerlig drift.

- Murkonstruksjoner er porøse materialer med luftlommer – kapillærer – som suger til seg fukt omtrent som en svamp. Ved hjelp av elektroosmose får vi styrt retningen dette vannet skal ta, forklarer Pål H. Dobloug, daglig leder i elektroosmose-firmaet Fuktstopper AS.

Selv om du har knotteplast utenfor kjellerveggene kan det likevel være fuktinntrengning i kjelleren din – du risikerer at fundamentet står med «beina» i fuktig grunn og suger fukt derfra. Det er altså denne type fukt som suges inn i murkonstruksjonen elektroosmose kan bekjempe – ikke for eksempel rennende vann som kommer inn i sprekker. Dette må tettes fysisk. Derfor er det veldig viktig å identifisere fuktproblemet før man eventuelt installerer et slikt system.

Det vil også være lurt å orientere seg litt om de ulike systemene og installasjonsmetodene som finnes på markedet. Ikke alle har dokumentert god effekt.

 

Påsmøringsprodukter - sjekk godt

Med jevne mellomrom dukker det opp smarte påstrykningsprodukter som hevder å kunne holde kjelleren tørr. Disse bør møtes med sunn skepsis, mener Anders Kirkhus i Sintef Byggforsk:

- Slikt driver man med i tuneller og spesielle prosjekter, men det er lite egnet for eksisterende bygninger. Hvis du likevel bruker slike produkter, må det være dokumentert at de ikke avgir skadelige stoffer til innelufta eller til grunnvannet.