Reddet den røde nøkkerosen

Gå til hovedinnhold

Reddet den røde nøkkerosen

Allerede for 40 år siden begynte Anne-Lise R. Arntsen å bekymre seg for den røde nøkkerosen som litt etter litt forsvant fra Løypmotjønna i Nærøy. De siste 30 årene har hun kjempet for å redde den.

Den røde nøkkerosen, som mest sannsynlig er en mutasjon mellom to hvite nøkkeroser (Nymphaea Candida og Nymphaea Alba), vokste naturlig kun i Nærøy i Nord-Trøndelag hvor den ble kommunevåpen på 60-tallet. Så lenge man kan huske har den trivdes der. Løypmotjønna, som ligger i enden av en dal med gårder på begge sider, hadde opprinnelig mange røde nøkkeroser. Da gjødsel fra omliggende jorder rant ut i kanalen som endte i tjønna, førte det til rik vekst av andre planter slik at nøkkerosen gradvis ble fortrengt fra sitt naturlige voksested.

Denne artikkelen er skrevet av Hus & Bolig. Meld deg inn i Huseierne og få bladet rett hjem fem ganger i året – samt en rekke andre fordeler og rabatter!

Den røde nøkkerosen er virkelig et blikkfang. Foto: Anne-Lise R. Arntsen

- I tillegg kom mange og plukket med seg planter i skjul som de enten ville ha i egne dammer, eller kanskje selge. Dette foregikk i begynnelsen av 1950-tallet, forteller Arntsen.

Arntsen som har vært prosjektleder for redningsaksjonen, forteller at hun ikke hadde klart å gjøre arbeidet alene. Helt fra starten har hun hatt med seg en annen ildsjel, Hilde Kristiansen.

Mange forskjellige metoder har vært prøvd gjennom årene for å berge den røde nøkkerosen der den opprinnelig hørte til, men med bare noen få planter igjen i vannet, hentet Arntsen og Kristiansen stiklinger som de plantet i flere vatn. Kun en stikling vokste opp i et nabovatn og så ut til å trives der, de andre kom aldri opp.

Den røde nøkkerosen var lenge truet, men ble til slutt reddet av ildsjeler. Foto: Anne-Lise R. Arntsen

Midler til hjelp

Kommunen og fylket kom etter hvert inn med midler, og i 1997 ble det satt ned ei prosjektgruppe som besto av en representant fra kommunen, grunneierne samt Kristiansen og Arntsen fra Ottersøy og omegn hagelag.

- Med bare en blomstrende plante igjen turte vi ikke ta stiklinger av den i frykt for at den skulle dø, forteller Arntsen.

Dermed ble det blant annet forsøkt å få klonet nøkkerosen i samarbeid med NMBU, et forsøk som dessverre mislyktes.  

En lang og vanskelig kamp

Da det i juni 2009 ble kjent i ei Midt-Nytt sending på NRK-TV at Arntsen og Kristiansen sammen med flere kjempet for å redde den røde nøkkerosen, ble de kontaktet av en annen ildsjel, Øystein Selenius. Han eksperimenterte med å frøformere og stiklingsformere Nærøys røde vannlilje, og hadde klart å ale opp den sjeldne planten. Dermed kunne han bidra med mange eksemplarer som Arntsen og Kristiansen fikk fraktet fra Oslo.

Anne-Lise R. Arntsen og Øystein Selenius er klare for å plante ut ei nøkkerose. Foto: Hilde Kristiansen

Nå var det bare den langsomme metoden som gjensto; stiklinger i bøtter med leirholdig jord ble satt under vann hvor plantene måtte stå i et par år for å gro seg store nok til å kunne plantes ut. Midler fra fylke og kommune ble brukt til å hyre inn dykkere for å plante ut nøkkerosene som helst skal stå på ca 1,5 meters dyp i næringsrik grunn.

Den langsomme metoden består i å sette stiklinger i bøtter med leirholdig jord. Foto: Anne-Lise R. Arntsen

- Det har vært en lang kamp, men nå har vi lykkes med å plante den ut og få den etablert i tre forskjellige vann, forteller Arntsen.

Jobber videre

Nå tror Arntsen at den røde nøkkerosen er reddet, men hun fortsetter gjerne med å plante flere. Imidlertid har Arntsen flere jern i ilden.

- Jeg jobber nå for å få restaurert en middelalderkirke, og har også stått i bresjen sammen med Hagelaget for å få laget en sansehage ved Bo- og behandlingssenteret i kommunen. Den har vært i bruk til glede for beboerne der de siste ti årene, forteller hun.

Selv dyrker hun frem egne planter, holder sin egen hage åpen for publikum og er en av ildsjelene bak arbeidet med Barnas hageselskap nasjonalt. Når hun nå får Hagekulturprisen for 2019 sammen med Ottersøy og omegn hagelag er ikke det uten grunn. kgd@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Dette er de viktigste seierne for Huseierne i 2024

Les mer
En gammel boligblokk har fått en ny fasade med innglassede balkonger.

Nye varmepumper i gamle blokker

Les mer