Jordrotter skaper problemer i hager, parker og grøntområder. Den hissige gnageren skaper også hodebry for bøndene, og kan forårsake store ødeleggelser. Vånden lager store gangsystemer og kaster opp små jordhauger ved munningen av sine underjordiske ganger. Disse gangene ser man ofte som «jordpølser» på bakken om våren. Dyrene har stor apetitt, og spiser så å si alt de finner i hagen din. Vånden kan gnage på underjordiske kabler og andre gjenstander, men den går ikke inn i bygninger og hus slik som rotter og mus gjør. Den koser seg med alle slags planter, og går blant annet løs på røtter, knoller og løker. Frukttrær og prydbusker er særlig utsatt. Derfor er det viktig å få bukt med udyrene før hele hagen blir oppspist.  

Jordrotta er mindre enn en brunrotte, med avrundet snute, små ører og kort hårete hale. Den trives best i fuktig terreng, er flink til å svømme og kan være under vann i et minutt. Vånden holder fortrinnsvis til der det er vegetasjon med busker og høyt gress, men den sprer seg fort inn i hager –  særlig hvis de er omgitt av ustelt terreng. At din hage er velstelt, hindrer den ikke fra å komme på besøk.

– Vånden bor stort sett under bakken der den lager ganger, matkammer og bolplass. Man kan imidlertid ofte se den på overflaten hvis den forflytter seg fra et område til et annet eller hvis den bestemmer seg for å spise på overflaten, forteller seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng.  Dersom du har fått vånd i hagen kan det lønne seg å si ifra til naboen; en samkjørt bekjempelse øker sannsynligheten for å lykkes.  

– Hvis man bekjemper jordrottene på et tidlig stadium, før de er blitt for mange – og naboene gjør det samtidig, er det mulig å redde for eksempel frukttrærne, sier han videre.

Bruk feller

Oppdager du mange hull med en diameter på 5 – 8 cm i bakken og at terrenget synker sammen når du går på det, har du sannsynligvis vånd i hagen. Åpningen rundt kanten av hullene er ofte gnagd vekk, og du finner tuneller rett under overflaten. Døde planter kan også være tegn på vånd. For å forebygge dette er det viktig at du holder vegetasjonen nede og ikke lar gress og planter gro fritt. Det er viktig å sette i verk tiltak raskt, men  uansett hvilken metode du bruker for å fjerne vånden, vil den neppe forsvinne helt.  

Folkehelseinstituttet anbefaler feller; både rottefeller, muldvarpsakser og netting- eller kassefeller har vist seg å være effektive. Man plasserer fellene på steder der vånden er aktiv. Levendefangende netting- eller kassefeller plasseres over aktive åpninger, gjerne på steder med tett beplantning. Helst bør fellen, unntatt selve åpningen, dekkes til med for eksempel halm eller gress. Inne i fellene legges åte. Det kan være solsikkefrø, paprika, mais, gulrot, poteter eller jordbær.  

Bruker man rottefeller, kan eple eller gulrot være åte. Rottefellene plasseres inne i gangsystemet til vånden, og det anbefales å bruke to feller plassert etter hverandre med utløsermekanismen i hver ende slik at vånden treffer disse samme hvilken vei den går i gangen. En grunnregel for all gnagerbekjempelse er at jo flere feller jo bedre er muligheten for å lykkes.   Fellene må ettersees daglig, og etter fangst må vånden avlives på en forsvarlig måte.  

– Hvis du har fanget vånd i en levendefangstfelle skal den bedøves med CO2 med mindre du benytter en metode som gir øyeblikkelig bevissthetstap, sier ArnulfSoleng.  

Ifølge Folkehelseinstituttet er det viktig at man starter bekjempelsen tidlig på våren før dyrene blir for tallrike. Og etter en vellykket våndbekjempelse er det viktig å ødelegge gangsystemene slik at disse ikke ligger klare for en ny invasjon. Man kan gå nøye over området og tråkke igjen alle hull som vånden har laget.  

– Ganger og hull som er aktive, vil raskt bli åpnet igjen, forklarer Arnulf Soleng.

– Råd for å holde vånden ute eller unngå problemer er å sette opp spesiallagde våndgjerder, holde gresset kort og forstyrre den i størst mulig grad ved å tråkke ned gangen. Lydskremmere virker ikke, påpeker han.  

Vånden har et meget høyt inntak av vitamin K1 gjennom føden, og derfor har rottegift liten eller ingen virkning. Vitamin K1 er motgift til rodenticider. Enkelte prøver også å bruke eksos fra bilen for å drepe vånd, men også dette har liten eller ingen virkning. Ellers er naturlige fiender ulike rovfugler, måker, hegre, røyskatt, rev, hund og huskatt.  

Denne artikkelen ble første gang publisert i Hus & Bolig nr. 2-2014