Unngå vannskader

Gå til hovedinnhold

Unngå vannskader

Vannskader er i dag en av de vanligste årsakene til erstatningsutbetalinger fra forsikringsselskaper, og omfanget har økt kraftig de siste årene.

 - Våre erfaringer er at antall skader under frostperioder kan reduseres betydelig hvis huseierne stenger hovedstoppekranen når de reiser bort og sørger for å ha tilstrekkelig varme i alle rom med røropplegg, sier Jon Berge, informasjonsdirektør i forsikringsselskapet If.

- Vannskader er et stort problem for forsikringsselskapene og vi ønsker å samarbeide med kundene våre for at tallene skal synke. Ytre påvirkninger er det vanskelig å gjøre noe med. At naturen tar tak i livene våre, slik vi ser av flommene i Norge i år, kan vi ikke gardere oss mot, men vi kan for eksempel skifte våre 30 år gamle rør, fortalte tidligere kommunikasjonssjef Jack Frostad i If-skadeforsikring i en tidligere artikkel i Hus & Bolig.

- Vannskader skjer langt oftere enn brannskader, og i If har vi sett en dobling av meldte skader på vannledninger de siste årene.

Erfaringer fra lignende kuldeperioder viser at det kan bli enorme skader. Vinteren 2010 var den verste vannskadeperioden norske forsikringsselskaper noen gang har hatt på grunn av frost. Omkring 15.000 frostskader kostet totalt 1,1 milliard kroner det året. Av dette ble 12.000 privatboliger og hytter rammet, og erstatningene her alene kom opp i 735 millioner kroner. Bare i januar i rekordåret inntraff det 3500 vannskader på grunn av frost i norske privatboliger, viser tall fra alle forsikringsselskapene.

- Mange av disse skadene kunne trolig ha vært unngått., sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge. Mange boliger har langt bedre standard enn før, samtidig har vi flere tappepunkter og mer sanitærutstyr enn tidligere. Vannskadene blir derfor stadig mer omfattende og dyrere å utbedre.

- Hvert tiende minutt oppdages en vannskade. Det er langt mer sannsynlig å få en vannskade enn å bli utsatt for innbrudd, påpeker hun.

 

Store mørketall

Tallene fra forsikringsselskapene viser kun antall skader der forsikringsselskapene utbetaler erstatning, og beløpet viser kun hva forsikringsselskapene bidrar med. De reelle vannskadetallene i Norge er mye høyere.

- Det er flere faktorer som gjør at tallene mest sannsynlig er mye høyere enn statistikken viser. Utvendige rør som er 20 år får avkortning med fem prosent per år. Det vil si at når rørene er 40 år gamle vil man ikke lenger få utbetalt noen erstatning. Det utbetales heller ikke erstatning for vannskader i utette våtrom. Vi får mange henvendelser årlig på slike ting, og det er oftere at det blir avslag i erstatningsbegjæringen enn at det utbetales, sier senior teknisk inspektør Torstein Brattgjerd i If-skadeforsikring.

- Regelen for utvendig rør er at det kun er plastrør som gir full erstatning uten avkortning, sier han.

Vannskader skyldes ofte gamle rør på bad og våtrom. Rør lever ikke evig. Et vanlig fenomen er at vannskadene kommer når yngre mennesker overtar eldre boliger og rørsystemet blir overbelastet fordi det er gammelt og ikke er dimensjonert for mye dusjing.

- Enkelte dusjer dessuten rett på gamle og slitte gulv. Det anbefales å installere dusjkabinett dersom en er usikker på underlaget. Husk at vannskader som hovedregel må ha oppstått plutselig og uforutsett dersom dette skal dekkes av forsikringen, sier Stine Neverdal.

 

Kalde vintre skaper problemer

Totale vannskadeerstatninger, inkludert frostskader, ble rekordhøye 2,8 milliarder kroner for boliger og hytter i 2010, viser tall fra Finans Norge.

Sprengkulde i de første vintermånedene over store deler av landet i fjor førte til et stort antall skader. I deler av landet der det ikke pleier å være så kaldt, ble også kuldegradene mange sist vinter. Også mot slutten av fjoråret ble det rapportert inn en god del frostskader.

- Til tross for at frost ikke står for mer enn 12 prosent av innrapporterte saker utbetales over 18 prosent av den totale erstatningssummen på denne posten. Tallet gir et godt bilde på hvor skadelig frosten er, sier Neverdal.

Vannskader i hytter økte med 165 prosent sammenlignet med 2009. Mange hytter står tomme i lange perioder. Da blir det lett for kaldt for rørene.

- Ikke alle har på tilstrekkelig varme når de forlater hytta. Hvis vannet strømmer ut i hytta, og du ikke besøker den på en stund, kan skadene blir svært omfattende. Dessuten bør det nærmest være en regel at man skrur igjen hovedkrana når man forlater hytta, sier Neverdal.

 

Strøm er billigst

Gamle vann- og avløpsrør og dårlig håndverk er ofte grunnen til vannlekkasjer. En annen utfordring er de solide bygningene fra 1970-tallet, der vannrørene gjerne er skjult bak kledningen, eller støpt inn i mur og betong. Skjulte rørledninger vil føre til vannskader før eller senere, som ofte oppdages for sent. Det fører til at skadene blir store og det er dyrt å gjøre noe med.

- Det er ikke lett å gjøre noe på egen hånd med et skjult anlegg. Det er få huseiere som river ned tak og vegger bare for å se om vannrørene må skiftes før det er tegn til skade, sier Jack Frostad i If.

Da er det viktig at man tar grep der man virkelig har muligheten og hvor det ikke er så kostbart. Det er viktig å passe på at det er tilstrekkelig varme på i boligen og hytta, slik at ikke rørene fryser. Husk også på at mange rør går i kjellere, der vi ikke oppholder oss noe særlig. Få gjerne naboer eller gode venner til å sjekke boligen din dersom du er bortreist en stund.

- Setter man strømpriser opp i mot kostnadene forbundet med en vannskade, er varme på hytta eller i boligen når du ikke er tilstede en billig forsikring. Installer også mekanisk stenging av hovedkranen både hjemme og på hytta. Da slipper du å ofre vannet en tanke når du forlater boligen, sier Torstein Brattgjerd i If.

Kjappe tips til frostsikring av boligen

- Når det er under 20 minusgrader på Østlandet er det derfor på tide å be alle skru opp varmen, sier Berge i If. Han har disse rådene for å unngå frostsprengte rør:

• Ha varmeovner på minst 12 grader i rom med røropplegg.
• Steng luker og kjellervinduer det trekker kaldt fra.
• Skal du reise bort: Steng hovedstoppekranen.
• Steng alle utekraner skikkelig, og skru av alle utvendige plastkoblinger.
• Reis og sjekk at alt er i orden hvis du har en hytte du ikke har sett til på en stund.

- Mange vil for eksempel spare strøm mens de er bortreist og skrur varmeovnene ned på et minimum, og glemmer forsikringsselskapenes krav om tilstrekkelig oppvarming i bygningen. Dette fraråder vi sterkt. Hjemkomsten til et gjennomvått og kanskje nediset hus er en trist opplevelse og stor belastning for huseier, sier Jon Berge.

Last ned brosjyre: Unngå vannskader

Gode råd

Vann- og avløpssystemer må plasseres slik at reparasjoner og utskiftinger kan skje uten store inngrep i bygget, og det bør settes inn lekkasjevarsling. På den måten kan du lett vedlikeholde utstyret, og skulle en lekkasje oppstå vil du raskt oppdage den og kunne reparere den uten å skade bygget.

Tilstrekkelig varme

Rom med vannførende rør må alltid holde varmegrader. Sørg for isolasjon på utsiden.

Vannledninger og tilknyttet utstyr må ha jevnlig tilsyn.Ved langvarig fravær uten tilsyn bør du stenge hovedkranen.

Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner

Vaske- og oppvaskmaskiner bør helst stå i rom med sluk. Sørg for tilsyn med maskiner som ikke er trygt plassert. La aldri tømmeslanger ligge løst over kanten på utslagsvask.

Slangene til vaske- og oppvaskmaskiner tæres etter noen års bruk. Sjekk og bytt disse med jevne mellomrom.

Til alle nyere oppvaskmaskiner følger det med en automatisk stoppventil med lekkasjeføler. Føleren kan svikte når maskinen blir noen år gammel og må da skiftes ut. En slik stoppventil kan også ettermonteres.

Oppvaskmaskiner bør ha en bunnplate som leder lekkasjevann fremover slik at dette blir synlig på gulvet foran maskinen. Ellers kan smålekkasjer fortsette uoppdaget og ikke oppdages før råtelukten blir påtrengende.

Automatisk mengdereguleringsventil kan ettermonteres. Denne stopper vanntilførselen når vannforbruket øker utover det som er normalt for maskinen. Ikke benytt vaske- og oppvaskmaskin når du ikke er tilstede.

Varmtvannsberederen

Varmtvannsberederen er en hyppig årsak til vannlekkasje. Det er vanlig med langvarige drypplekkasjer som plutselig åpenbarer seg som råteskader. Ofte skjer også langsom forvitring over tid som plutselig går over i en stor lekkasje. Slike skader er ikke dekket av forsikringen. Det beste er derfor å plassere berederen et sted det er enkelt å holde jevnlig tilsyn. Du kan også legge en spillkum av vinylbelegg under berederen, med lekkasjeåpning frem mot gulvet.

Utvendige lekkasjer

Dårlig drenering rundt kjeller, utette tak, utette beslag med mer fører hvert år til store sopp- og råteskader. Slike skader, som nesten uten unntak skyldes mangelfullt vedlikehold eller byggeslurv, er normalt ikke dekket av forsikringen. Utbedring av skadene vil derfor gjøre et stort innhogg i din egen lommebok.

Vannsøl innendørs

Langvarig vannsøl som følge av dryppende kraner eller dusjing regnes heller ikke som vannledningsskade og er dermed ikke dekket av forsikringen. Innredning av våtrom og reparasjon og vedlikehold av vanninstallasjoner er en jobb for fagfolk, og noe man ikke skal innlate seg på uten at man har nødvendig kompetanse.

Trykkstøt

Hyppige trykkbelastninger reduserer vannrørenes levetid vesentlig. Trykkstøt oppstår inne i vannførende rør når stengekranen skrus igjen. Det høres tydelig som et lite slag i røret, og det høres som regel tydeligere av naboen enn av deg selv. Til flere armaturer leveres trykkreduserende innsatser. Om du har planer om å totalrenovere boligen bør du samtidig skifte ut gamle armaturer med nye trykkreduserende.

Hovedstoppekranen

Merk hovedstoppekranen tydelig og sørg for at alle i huset vet hvor den er. Hvor fort du klarer å skru av vannet kan avgjøre hvor stor skaden blir når vannspruten plutselig står til værs hjemme hos deg.

Kilde: FNO