Stikkordet er varme. Har du varme i takrennene fjerner du istappenes livs- og vekstgrunnlag. Varme kan du få fra varmekabler – eller fra varmespiraler med flytende glykol i. Denne løsningen har mange fordeler, mener daglig leder i firmaet Rasfare.no. Firmaet har patentert det nye, norskutviklede produktet ”Ice-free.”¨

 

Glykol

– Ice-free består av kobberspiraler som legges i takrennen. Inne i bygningen, helst på loftet, plasserer du en liten varmesentral med trykktank, varmtvannsbereder og pumpe. Pumpen kjører varm glykol gjennom kobberspiralen og smelter dermed isen i takrennen, forklarer Smith. På grunn av spiralformen vil kobberrøret smelte all isen i takrennen, og ikke lage en tunnel, slik tradisjonelle varmekabler kan gjøre. Systemet reguleres automatisk og går av og på av seg selv slik at det virker i intervaller. Det står altså ikke på hele tiden, men nok til at det forhindrer istappene i å danne seg.

– Kostnadene ved å installere ”Ice-free” er omtrent de samme per fasademeter som som for å installere varmekabler, men en av de store fordelene ved dette systemet er at det krever svært lite strøm. Driftskosntadene blir dermed veldig lave, reklamerer Smith. Salget av produktet er helt i oppstartfasen.

– Dette er noe helt nytt og unikt. Vi begynte så vidt i fjor, og fikk det patentert, men det er først i år at salget kommer ordentlig i gang, sier Smith.

 

Strøm

Den tradisjonelle måten å holde isen unna på, er likevel ved hjelp av varmekabler. Denne løsningen passer like godt for store yrkesbygg og bygårder som for villaer, mener salgssjef Pål Sagen i Devi Danfoss.

– Varmekablene kan settes både i takrennen og på den nedre delen av taket. Dette har vi for eksempel gjort på Bragernes Torg i Drammen. Der var stadig gjestene på Café Pigen i fare for å bli truffet av snø og is fra taket, men etter at vi monterte varmekabler i takrennen, og i tillegg i v-form på nederste del av taket, nedenfor snøfangerne, har det ikke vært noe problem lenger, forteller Sagen.

For villaeiere er faren for personskader ved takras nokså liten; de færreste har jo ukontrollert ferdsel akkurat under takutspringet sitt. Men varmekabler kan hindre bygningsskader, forteller Sagen.

– Mange har downlights i utspring eller inne i stuen. Fra disse kan det lekke varmluft ut gjennom isolasjonen; luften varmer opp snøen på taket, som så fryser til istapper i takrennen. Vi har også sett eksempler på at varmluft fra downlights siger opp under taksteinen, som blir varmere; snøen smelter, og så renner vannet ned på innsiden av veggene. Frostsprengte takrenner og nedløp er det også mange eksempler på. Med varmekabler kan man unngå slike problemer, sier Sagen.

Har du varmekabler, vil det kunne merkes på strømregningen, men styringssystemer er med på å holde kostnadene nede, forsikrer Sagen.

– Vi har styringssystemer i alle varianter; fra de enkleste, temperaturstyrte, til de mer avanserte som måler både temperatur og luftfuktighet og som har ulike følere på nord- og sørsiden av bygningen, sier Sagen.

 

Vedlikeholdsavtale

En annen måte å holde isen unna på, er å inngå en vedlikeholdsavtale med et firma som fjerner dem. Det finnes i dag mange slike på markedet. Taktekkere, vaktmester- og fasadefirmaer tilbyr ofte både fjerning av istapper og av tung snølast på taket.  Enkelte tilbyr serviceavtaler som innebærer ulik grad av kontroll og oppfølging av bygningen. Firmaet Rasfare.no tilbyr en serviceavtale der de betaler boten for deg dersom de ikke får fjernet farlige istapper i tide.

– Men det er likevel bygårdseieren som er ansvarlig dersom det skulle skje at vi ikke har fått fjernet en istapp som faller ned og skader noen eller noe, understreker Frode O. Smith.

 

Avvisere

Smith startet Rasfare.no etter mange år i eiendomsbransjen, der han så at behovet for istappvarsling og –fjerning var stort og udekket.

– Jeg begynte så smått med å selge varselsskilt, eller såkalte avvisere, og på kort tid tok det fullstendig av. For meg var det god butikk. Men etter hvert ble det tydelig at enkelte brukte disse skiltene nærmest som en unnskyldning for ikke å gjøre noe, forteller Smith. Han var derfor en av pådriverne bak endringene i politivedtektene, som nå pålegger gårdeiere å fjerne avviserne senest en uke etter at de ble satt opp.

– For meg er det selvfølgelig fint å se at byens gater er dekket med avvisere fra mitt firma. Men om de henger for lenge blir vi blinde for dem; de roper ”Ulv, ulv”, og folk slutter å bry seg. Derfor var jeg veldig glad for at det ble en innstramming i reglene, forteller Smith. Som fortsatt selger avvisere i bøtter og spann.

– Nå har vi også fått en ny variant med springfjær. Vi så at det ble mye hærverk på en del av varselskiltene, spesielt på de som hang i nærheten av utesteder og lignende. Folk hoppet opp og svingte seg i dem. Så nå har vi en ny variant, der stangen bare bøyer seg når noen hopper opp og drar i dem. Da er det ikke så attraktivt å tulle med dem lenger, sier Smith.