Hver vinter kollapser flere bygninger i Norge på grunn av snø. Et klima i endring kan gi mer våt vinternedbør og store, plutselige snømengder som mange bygninger ikke er dimensjonert for. Den siste tiden har det snødd mye i Norge og nå blir snøen tung.
Følg med på endringer
Følg med på eventuelle endringer i huset når det er mye snø på taket. Når dører og vinduer går tregt, eller du kan se nedbøyninger eller andre endringer i huset, vil det være et varsel om for høy belastning. Med mye snø på taket kan du også høre knirk og smell i konstruksjonen. Det er neppe forbundet med fare, men er tegn på store belastninger på taket.
– Når du måker taket, bør det gjøres slik at takflatene hele tiden har mest mulig jevn belastning. Å måke ferdig en takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger og er mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning. La det gjerne være igjen et lag med snø på takflaten, da unngår du å skade taktekningen, forklarer seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.
Ikke glem å sikre deg forsvarlig når du måker taket. Unngå i tillegg å lage renner på tvers av takfallet, siden dette kan føre til at store snømengder settes i bevegelse samtidig.
Når bør du måke?
SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) utarbeidet retningslinjer for når du bør vurdere å måke taket. Ut fra når huset ditt er bygd, kan man gi noen tommelfingerregler:
• 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m2 (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
• 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2
• Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, dvs. vanligvis 150-350 kg/m2. Dette finner du også i Byggforskserien 471.041 "Snølast på tak. Dimensjonerende laster".
Istapper et faresignal
Hvis det dannes store ismengder og mange, lange istapper hver vinter, er det fordi taket ikke fungerer som det skal. Da kan det lønne seg å etterisolere og hindre luftlekkasjer opp til loftet.
– Is kan skade taktekningen, og ødelegge takrenner og nedløp. Isdannelser ved takfoten kan demme opp for smeltevann slik at lekkasjer oppstår. Istapper kan også gi farlig nedfall på beferdet område og dermed utgjøre fare for liv og helse, advarer Bøhlerengen.
Bedre komfort med etterisolering
I boliger bygd før 1990 kan varmeisolasjonen være dårlig. Bruker du mye energi for å holde huset oppvarmet, vil etterisolering både gi bedre komfort og økonomi.
Tips om hvordan du går fram og unngår fuktskader når du etterisolerer småhus, finnes i faktaboka Etterisolering. Boka viser også andre tiltak som kan senke energibehovet i boligen.
