Veden som leveres nå kommer ofte som løsved direkte fra henger, og prises billigere enn ved levering av tørr ved. Men den råe veden du kjøper nå må tørkes for at den skal være klar til vinteren. Rå ved er tungt er tungt å jobbe med. En 60 liters sekk med rå ved kan veie helt opp mot 40 kilo. på transport.

Slik tørker du den

I følge Norsk ved er det et par ting du skal gjøre når du kjører rå ved.

 Når du stabler lønner det seg faktisk å stable i sekker. Det er mye enklere å legge opp vedsekkene i stabel enn å lage vedlag med 30 cm vedkubber. Krysslegger du annethvert lag av småsekker får du svært stabile lag. Til høsten er det bare å legge sekkene i ei trillebår og få dem inn kjeller eller vedbod. Kanskje vil du også skal ha en del sekker på hytta. Da er småsekker helt perfekt med tanke

Velger du å lage stabel av vedkubbene, bør du ikke lage den for høy. Vedkubbene tørker først opp i den enden som vender mot sola. Her kan da kubbene krympe med opptil 10 prosent av volumet i tørkeprosessen. Resultatet er at vedstabelen heller mer og mer i retning av sola. Hvis stabelen er i høgeste laget kan den rett og slett rase ut når den blir for skjev. En måte å forhindre dette på er å feste planker eller liknende på solsiden slik at stabelen holdes på plass. Husk også å få stabelen godt opp fra bakken slik at du får mye luft under. Paller egner seg svært godt som underlag.

Ikke vær systematisk

Dessuten lønner det seg å ikke være fullstendig systematiker når du legger opp veden. Derfor kan dette være en fin aktivitet for barna og være med på. De er ofte litt mindre nøye enn voksne. Legg ikke kubbene eller vedsekkene for tett. Det er svært gunstig at laget har god gjennomluftning. Fra gammelt av het det at et vedlag skulle legges opp slik at  "ei katte kunnen hoppe gjennnom laget".

Uansett om du velger småsekker eller legger opp hver kubbe, så kan du utover våren og forsommeren nyte synet og duften av tørkende ved.

Selvhogst

Sjelden har du nok skog å ta av til å holde deg selvforsynt med ved. Da kan det være greit å gjøre avtaler med grunneiere i nærområdet. Den største grunneieren i et område er som oftest kommunen. Mange kommuner i landet sliter med gjengroing av sine områder. Derfor oppfordrer man til å drive selvhogst. Selv i Oslo er dette både vanlig praksis og enkelt å få tillatelse til.

-  I Oslo kommunes skoger kan du søke om å hogge din egen ved, men du må først søke og få tildelt din egen vedteig. Hvert år er det ca 200 til 250 som får utdelt sin egen lille bit av skogen. Det koster ikke noe å få tillatelse, men du må selv sørge for nødvendig utstyr og opplæring som trengs for forsvarlig hogst. Du kan søke fra og med april hvert år, og vedteigene utdeles etter prinsippet «førstemann-til-mølla», sier Monica Thorud Olsen i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Det beste av alt er at det er helt gratis, så lenge du dekker dine egne kostnader. Det er ikke bare kommunene som gir tillatelse til å hugge ved. Mange private grunneiere ser det også som fordelaktig å bli kvitt trevirke de ikke har bruk for.

Statsskog tilby også selvhogst for privatpersoner. Salg av vedteiger og småpartier tømmerpå rot til privatpersoner og lokale småbedrifter håndteres gjennom Statskogs regionkontor.