Når ingen vil sitte i styret

Gå til hovedinnhold

Når ingen vil sitte i styret

Det kan i enkelte sameier og borettslag være vanskelig å rekruttere styremedlemmer, blant annet fordi det kreves en del arbeide i tillegg til mulige interessekonflikter i boligselskapet.

Hva gjør man så når ingen vil ta på seg ansvaret det medfører å sitte i styret i et borettslag eller et sameie? Løsningen kan være å leie inn en forretningsfører.

- Når man skal velge styre og styremedlemmer, er det viktig å forsøke å finne noen som både har organisasjonsmessig erfaring, men helst også kjennskap til eierseksjonsloven, henholdsvis borettslagsloven alt etter hvordan boligselskapet er organisert, som eierseksjons-sameie eller som borettslag, sier styreleder i Enqvist Eiendomsdrift AS, Karl Arne Enqvist.

Hva gjør man så når ingen vil ta på seg ansvaret det medfører? Løsningen kan være å leie inn en forretningsfører.

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!

Stort ansvar

- Loven pålegger styrene en del funksjoner, og styrene kan komme i ansvar dersom de ikke utfører de oppgavene loven pålegger dem. Dette er oppgaver man må ivareta, selv om det påfører eierne økonomiske belastinger, sier Enqvist.

Hvis sameiet eller borettslaget kvier seg for å sørge for at vedlikeholdet blir tatt hånd om, risikerer man store utgifter når man blir tvunget til å ta grep. Hus & Bolig har i flere artikler rettet søkelyset mot denne problematikken.

Det gjelder din økonomi

Å investere i vedlikehold og rehabilitering vil sørge for verdiøkning på boligen, selv om det vil stramme litt ekstra i lommeboka hos den enkelte underveis. God økonomisk styring er derfor alfa og omega, og å være forutseende er en dyd. Derfor velger mange styrer å hente inn litt ekstra penger hver måned til et vedlikeholdsfond for å unngå økonomiske problemer når forutsette utgifter dukker opp. Men dette kan selvsagt også være en kime til konflikt.

- Dersom man ikke makter å finne eiere som er villige til å påta seg verv, må dette løses ved at man skaffer eksterne kandidater og styremedlemmer, men dette er kostbart. Man vil normalt måtte betale fra kr 50.000,- og oppover for slike tjenester, fortsetter Enqvist.

I egen interesse

Det er derfor i boligselskapets og eiernes egne interesser at slike oppgaver ivaretas av eierne selv, eventuelt ved at man kjøper tjenester fra eksterne konsulenter for ulike oppgaver.

- Hvis styreoppgavene går på omgang blant eierne, vil disse kostnadene normalt bli overkommelige, sier han.

Det er viktig at et styre ser balansert på eiernes økonomiske belastninger og boligselskapets vedlikeholdsbehov.

- Velger man likevel å benytte seg av eksterne styreledere, bør man legge vekt på at disse har god kunnskap om organisering av boligselskaper, styrets plikter og den enkelte eiers plikter for vedlikehold, sier Enqvist.

De fleste forretningsførere har kontakt med personer som har nødvendige kvalifikasjoner til å lede et styrearbeid og som i tillegg kjenner til lovens krav til styrene.

God pedagogikk

I et boligselskap kan det også være god pedagogikk å trekke alle eierne med i prosessen.

- Ved at man driver god informasjon og forankrer vedtak om vedlikehold og større kostnader som vil påløpe i beboermøter eller ved årsmøter og generalforsamlinger, vil man også kunne dempe et fremtidig konfliktnivå, avslutter han. kgd@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Hvordan skal fremtidens strømstøtte se ut?

Les mer