Julestjerne: Fra Mexico til Norge

Gå til hovedinnhold

Julestjerne: Fra Mexico til Norge

De første som dyrket julestjerna var Aztekerne i Mexico, der den også vokser i vill tilstand. Den var et symbol på renhet, men ble også brukt som sminke, medisin og plantefarge. Hvordan ble den symbol på jul i Norge?

I naturlig form er Euphórbia pulchérrima, eller julestjernen som vi kaller den, et buskete tre på opptil fem meters høyde.

Julestjerne i sin opprinnelige formJulestjerne i sin opprinnelige form

Grunnen til at den ble knyttet til den kristne høytiden skal være at Fransiscanermunker i Mexico tok den i bruk for å markere høytiden fordi det var den eneste planten som blomstret rundt juletider. Blomstene på julestjernen er de små gule knoppene som sitter i midten av de røde høybladene, som utvikles sammen med blomstene når dagene er korte. De røde bladene har som oppgave å tiltrekke insekter til blomstene.

Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.

Blomsten er det lille knippet gule knopper midt blant de røde bladene.Blomsten er det lille knippet grønngule knopper midt blant de røde bladene.

Den moderne dyrkingen av julestjerna begynte i California ved starten på det forrige århundre. Da vokste den som busker, og man klippet av toppen for å lage buketter.

Julestjernedyrking i USA i forrige århundre.Julestjernedyrking i USA i forrige århundre.

I Norge ble den populær på 60-tallet med den norske gartneren og blomsterforedleren Thormod Hegg fra Lier, som klarte å dyrke frem en kort plante som forgrenet seg naturlig. Denne oppkalte han etter barnebarnet Annette i 1967. Raskt ble det den viktigste julestjerna både i Europa og USA. Fra 1968 til 1993 drev han gartneriet sammen med sin sønn i Lier utenfor Drammen og ble et av de ledende småplantegartneriene i Norge. Det er lenge siden ‘Annette Hegg’ gikk ut av produksjon i Norge. Hegg, som startet det norske julestjerne-eventyret, gikk bort i en alder av 92 år i 2004, og tok med seg alle hemmelighetene. Eller nesten.

Telefonsamtalen

Professor i plantevitenskap ved NMBU, Trine Hvoslef-Eide, tok kontakt med Hegg kort tid før han døde og fikk svar på noe av det hun grublet på.

- Men det kan jeg jo ikke fortelle deg, da vil det blir spredd som ild i tørt gress til utenlandske konkurrenter, ler hun.

Thormod Hegg fortalte henne at han hadde ventet på å bli spurt, og var glad noen gjorde det før han døde. 

Planten pottes i Norge.Planten pottes i Norge.

Forsker videre

Hvoslef-Eide synes det er trist at det ikke bevilges mer ressurser til å ta vare på norsk plantehistorie, og beklager at det ikke finnes flere «Annette Hegg» som NMBU hadde et par eksemplarer av inntil begynnelsen på 2000-tallet.

I dag har hun en doktorgradsstipendiat på instituttet som forsker på knopp- og blomsterfall, og er glad for at arbeidet med å dyrke frem julestjerner av kvalitet fortsetter. Hun har også hatt flere studenter som har jobbet med blåfarger og forsøkt å skape en lilla julestjerne.

- Resultatet kjenner vi ikke enda, men jeg kunne godt ha tenkt meg en lilla julestjerne til advent, forteller professoren.

Ingen jul uten

At vi elsker julestjernen kan tallene fortelle. I Norge produseres det nesten 6 millioner julestjerner i året. 

- Produksjonen er stort sett norsk, selv om småplanteproduksjonen i de senere år foregår i sydlige strøk, forteller Hvoslef-Eide. 

Stiklingene (uten jord) blir importert fra land som Ethiopia og Kenya, rotet og fremdyrket her. Julestjerner er såkalte kortdagsplanter. Kortdagsplanter er vekster som bare blomstrer når den daglige belysningsperioden er under en viss kritisk lengde. Ett kvarters forskjell på daglengden kan utgjøre forskjellen på blomstring eller ikke hos julestjerner. Det passer jo fint her i nord.

Julestjerner i veksthus før korttidsbehandling.Julestjerner i veksthus før korttidsbehandling. 

For at vi skal ha julestjerner til jul, settes stiklingene i jord på sommeren, og får kortdagsbehandling fra slutten av september, begynnelsen av oktober, kan Hvoslef-Eide fortelle.

 I Norge produseres det nesten 6 millioner julestjerner hvert år.I Norge produseres det nesten 6 millioner julestjerner hvert år.

Noen råd

Julestjernen må ikke stå for kaldt, og man må være forsiktig med vanningen. Begge deler kan gjøre at den kaster blader.

I dag er julestjernene langt mer solide enn bare for noen år tilbake takket være forskning.I dag er julestjernene langt mer solide enn bare for noen år tilbake takket være forskning.

- Men det er en verden av forskjell i kvaliteten i dag og for bare et par årtier tilbake, forteller Tove Ladstein i Opplysningskontoret for blomster og planter (OBP).

At kvaliteten er bedre kan også skyldes at den ikke vil ristes, slik at lang transport kan være fatal. Når den er dyrket lokalt slipper den transportetappen og er derfor mer robust.

kgd@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
Huseiernes politiske medarbeidere sammen med miljøvernminister Bjelland Eriksen

Nye tall viser: Kraftig økning i kommunale avgifter de neste årene

Les mer