Ta naturen og lyset med inn

Gå til hovedinnhold

Ta naturen og lyset med inn

Cirka nitti prosent av tiden vår oppholder vi oss innendørs, i omgivelser milevidt fra den naturen vi er skapt for å leve i. Og så lurer vi på hvorfor vi mangler energi, føler oss trøtte, har hodepine og drømmer om ferie. Svaret er åpenbart, mener Jørn Viumdal.

Jørn Viumdal.

– Vi lider av naturmangel. De aller, aller fleste av oss lever størsteparten av livene våre innendørs, foran skjermer: Vi er omgitt av rette linjer, glatte flater og firkanter over alt; av vegger, tak, vinduer, datautstyr. Alle disse tingene er ekstremt fjernt fra noe som helst du kan finne i naturen, der du ikke finner en eneste rett vinkel. Vi er utrolig langt fra de omgivelsene vi er biologisk programmert for å leve i, sier Jørn Viumdal.

Medlemmer i Huseierne får gratis byggteknisk rådgivning over telefon og epost.

Hjemmekontor i vinterhagen

Hus & Bolig møter ham på hjemmekontoret – en koselig vinterhage oppvarmet av en sprakende vedovn. Store vinduer slipper lyset inn. Lånetøfler av ull varmer føttene. På den ene veggen henger en liten firkant med grønne blader. Den skal vi komme tilbake til. Vinterhagen er et godt sted å være. Viumdal selv har friske kinn etter å ha vært ute og gått sin faste, halvannen times morgentur.

– Morgenturene er min måte å få litt natur på. Og så får vi mye dagslys her i vinterhagen. I tillegg legger jeg ofte opp til gående møter på jobb. Det gjelder å snike inn natur i livet sitt der man kan, sier Viumdal.

Braksuksess

Han er opprinnelig utdannet finmekaniker og maskiningeniør, men har de siste 30 årene jobbet med installasjon og vedlikehold av planter i kontormiljøer og med å utforske påvirkningen planter har på folk. I fjor resulterte erfaringene i boka «Skoglufteffekten.» Det ble en braksuksess, boken er lansert i over 100 land og oversatt til over 20 språk. Hva skjedde?

Gullranke på veggen.

Plantevegg.

– Jeg tror det er noe i tiden nå. Vi har hatt noen tiår med enorm velferdsvekst, men det vi har mistet på veien, er kontakt med naturen. Det er dette jeg skriver om i boken, og forsøker å finne en løsning på, sier Viumdal.

Naturmangel

Prisen for velferdsøkningen, tryggheten og innelivene våre er folkesykdommene trøtthet, slitenhet, utmattethet, energiløshet, hodepine, mener forfatteren. Det er kroppens måte å si ifra om at det er noe her som ikke helt stemmer. 

I boken ber Viumdal leseren se for seg et drømmested – et avslappende, herlig sted hvor det er ro, fred, og godt å være. Er det inne i en flott leilighet, eller i et skikkelig moderne kontorbygg? Eller er det ute, på en strand, ved sjøen, på fjellet eller på en lysning i skogen – i varmt og vakkert vær? Sannsynligheten er overveiende stor for det siste.

– Biologisk er vi ikke skapt for å leve inneliv: Vi er den første rasen i livets historie som har fjernet oss så drastisk fra våre opprinnelige omgivelser. Jeg mener det er viktig med en bevisstgjøring rundt dette, sier Viumdal.

Han hevder at det er forsket mer på tigere i bur enn på mennesker i bygninger: Hva gjør det egentlig med oss å leve innenfor vegger og tak i stedet for i naturen? Det er svært mange gode sider: Vi er tryggere, varmere, har enklere liv. De færreste av oss vil vekk fra disse godene – og du skal vel helst hete Lars Monsen om du vil bytte ut fire trygge vegger med en iskald, utrygg gapahuk i skogen. De fleste av oss må dessuten på jobb, skole, eller har andre forpliktelser. Løsningen på naturmangel er derfor å ta naturen med inn, mener Viumdal. 

Skogluft

Hvilken måte naturen best kan tas inn på beskrives i detalj i Viumdals bok. «Skoglufteffekten» er den effekten natur har på oss, og som vi til en viss grad kan gjenskape i de innendørsmiljøene vi nå en gang er nødt til å oppholde oss i vårt moderne samfunn.

– Løsningen, eller noe som i hvert fall kan bøte noe på naturmangelen, har jeg funnet i form av en plantevegg. Det er helt enkelt, og du trenger ikke å ha grønne fingre for å få det til – noe som forresten er en myte, det finnes ikke grønne fingre, bare erfaring, prøving og feiling, sier Viumdal.

Det er en slik plantevegg han har i vinterhagen sin. Litt viltvoksende, svært levende, struttende grønn og glad. Kan en slik liten ting gjøre meg mindre trøtt og sliten, mer opplagt og mindre stresset?

– Etter å ha jobbet med planter i kontorlokaler en årrekke, og systematisk ha gått gjennom en rekke studier av planters påvirkning på mennesker, tør jeg påstå at det vil gjøre en forskjell. Det er ikke en vidunderpille, men et skritt i riktig retning, sier Viumdal.

I boken viser han til en rekke studier som viser planters positive effekt på menneskers opplevde helse: På redusert sykefravær og økt opplevelse av trivsel på arbeidsplasser der de har satset på grønne planter, på mer harmoni og mindre utagerende adferd i skoler og barnehager og på bedre rekonvalesens hos pasienter med tilgang eller utsikt til natur enn uten.


Hvorfor ikke potteplanter?

Da bestemor fikk blomstene i vinduskarmen til å trives på magisk vis, var det et resultat av at hun fulgte dem opp dag etter dag, og hadde kunnskap om vanning, stell og lysforhold i hodet og hendene. Å gjenskape dette når man selv er på jobb store deler av dagen og langt mindre hjemme, er for de fleste av oss vanskelig.

– Potteplanter er for mange bare til bry; de står i veien og visner jevnlig fordi de får for mye eller for lite vann, for mye eller for lite lys og vi klarer ikke å følge dem opp som vi burde. Døende planter, dårlig samvittighet og irritasjon over potter som tar opp gulvplass, er det motsatte av det jeg er ute etter. Det er litt av grunnen til at jeg fant ut at de heller burde henge på veggen, sier Viumdal.

Planteveggen er egentlig et hyllesystem med plass til 20 små planter. Hvilke planter du skal putte i hyllesystemet er ikke tilfeldig. Forfatteren anbefaler gullranke, som vokser fort i godt lys, som renser luften, ikke er allergifremkallende, og som lever i beste velgående om den kun vannes hver 3. uke. At den vokser fort er sentralt – å kunne følge med på noe som lever er en del av skoglufteffekten.

– Gullranken har rett og slett alle de egenskapene som gjør den lett å lykkes og trives med, påpeker forfatteren.


Lyset

Viumdal anbefaler at man skal belyse planteveggen med sterkt, hvitt lys, som vil bli en slags «inne-variant» av sollys filtrert gjennom bladverk. Sollys filtrert gjennom bladverk gir nemlig hos de aller fleste av oss en opplevelse av velvære. Hvor ofte er du i slikt lys? Noen timer daglig i sommerferien?

– Ideelt sett skal planteveggen opplyses av dagslyslignende lys, det vil si hvitt lys på 5 000 K eller mer. Det er ikke snakk om lysterapi, for det er ikke du som skal sitte rett i dette hvite lyset – det er planten som skal sile lyset og vokse i det, sier Viumdal. Selv har han imidlertid ikke slikt lys på sin plantevegg.

– Nei, her har jeg en masse lys fra vinduene. Det holder bra i en vinterhage som dette, sier han.


Viumdal legger ikke skjul på at han møter skepsis fra enkelte fagmiljøer.

– Det er alltid noen som vil holde på sine oppfatninger av ting, og som til tross for alle studiene jeg viser til i boka, ikke tror at disse tingene betyr noe. Dem om det. Jeg mener jeg uansett har truffet på noe vesentlig hos folk over hele verden; forsøkt å finne løsningen på et problem mange kan kjenne seg igjen i, og det er det viktige for meg, sier Viumdal. raa@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler