De fleste av oss har hørt om gassen, men det er ikke like mange som har oversikt over hva radonforekomster i boligen faktisk innebærer. Derfor har vi tatt kontakt med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og stilt de ti vanligste spørsmålene om radon som kanskje kan oppklare mye usikkerhet.
1) Hvor farlig er radon?
Radon gir økt risiko for lungekreft. Når du puster inn luft som inneholder radon, bestråles lunger og luftveier. Årlig medvirker radon til rundt 370 nye tilfeller av lungekreft i Norge.
Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Jo høyere radonnivået er, jo høyere er risikoen. Men det er ikke bare radonnivået som har betydning, det er også hvor mange år du oppholder deg ved for høye nivåer.
DSAs grenser for radon, tiltaksgrensen på 100 Bq/m3 og grenseverdien på 200 Bq/m3, gjelder eksponering for radon over lengre tid. Risikoen er høyere for røykere og tidligere røykere enn for personer som aldri har røkt.
2) Jeg har aldri røkt eller brukt tobakk. Hva er sjansen for at jeg tar skade av radon?
Det er en samvirkende effekt mellom radon og røyking, og risikoen er høyest for røykere og tidligere røykere. Røykere har cirka 25 ganger høyere risiko enn personer som aldri har røkt.
Men radon i inneluften øker også risikoen for ikke-røykere. Basert på europeiske tall er risikoen for at en aldri-røyker dør av lungekreft rundt 0,4 prosent. Dersom vedkommende lever ved et radonnivå på rundt 600 til 800 Bq/m3, dobles risikoen til 0,8 prosent.
For aldri-røykere, som i utgangspunktet har en lav lungekreftrisiko, er radon den viktigste risikofaktoren.
3) Jeg vet at det er radon i mitt område – hvor store forekomster av radon er virkelig farlig for meg?
Det som er av betydning, er hvilke radon-nivåer du har i boligen din. Radonnivåene bør oppfylle DSAs anbefalinger for radon (tiltaksgrensen på 100 Bq/m3 og grenseverdien på 200 Bq/m3).
I Norge er det radon så godt som overalt, men noen områder er mer utsatte enn andre. Siden det ikke er mulig å forutsi radonnivåene i enkeltbygninger på grunnlag av hvilket område de ligger i, anbefaler DSA at alle måler radon i egen bolig. Bare en måling kan vise hvilke radon-nivåer man har.
Men dersom naboen har målt lave verdier av radon - kan ikke jeg da føle meg trygg? Nei. De lokale variasjonene kan være store. Innendørs radonnivå i bygninger i samme område kan variere, også mellom to nabohus. Derfor bør du måle radon i ditt eget hus.
5) Vi har oppholdsrom og soverom i andre og tredje etasje. Er jeg mindre utsatt høyere opp i huset?
Radonnivåene avtar vanligvis jo høyere opp du kommer. I eneboliger/rekkehus anbefales det minst en måling per etasje der det er oppholdsrom.
I boligblokker anbefaler normalt DSA radonmåling i leiligheter til og med annen etasje over bakkenivå.
6) Hvorfor tillates det bygging av boliger i områder hvor man vet at det finnes mye radon?
Det finnes effektive forebyggende tiltak mot radon, så i de fleste tilfeller er det mulig å bygge radontrygge boliger, også i utsatte områder.
I utsatte områder bør imidlertid utbygger ta særlige hensyn ved prosjektering og bygging. Byggeregelverket stiller også minimumskrav til radonforebyggende tiltak for alle nybygg i hele landet.
7) Hvordan kan jeg beskytte meg mot radon?
Den beste måten du kan beskytte deg på, er å måle radon i boligen din. Bare slik kan du finne ut om boligen din er radontrygg. Dersom radonnivåene viser seg å være for høye, kan du gjøre tiltak, slik at nivåene kommer ned under radongrensene.
8) Er jeg pålagt å måle i mitt eget hus?
Nei. Dersom du er huseier og bor i egen bolig, er du ikke pålagt å måle radon. Siden radon utgjør en helserisiko er det likevel anbefalt at alle måler boligen sin.
Dersom du leier ut hele eller deler av boligen, er du derimot pålagt å måle og gjøre tiltak om radonnivået er for høyt.
9) Hva er den beste måten å måle radon på?
Radon skal måles i en periode på minimum to måneder i målesesongen, som er fra midten av oktober til midten av april. Du bør måle i minst to oppholdsrom i boligen din, for eksempel stue og soverom.
Bare fra en måling utført over minst to måneder om vinteren, kan det beregnes en årsmiddelverdi. Årsmiddelverdien er gjennomsnittlig radonkonsentrasjon over et helt år, og det er den som er utgangspunkt for vurdering av tiltak.
Du kan bruke både sporfilm og elektronisk måleapparat. Det er viktig å huske at det skal gjøres en langtidsmåling også ved bruk av elektronisk måleapparat.
10) Hva må jeg gjøre om jeg finner for høye radon-verdier?
Dersom du måler for høye radonnivåer, anbefaler DSA at du gjør tiltak for å få ned nivåene. Det finnes gode og effektive tiltak mot radon. De tre hovedtypene er tetting mot grunnen, trykkredusering/ventilering av grunnen og økt ventilasjon. Ofte benyttes det en kombinasjon av flere typer tiltak for å løse et radonproblem.
DSA anbefaler at du kontakter profesjonelle for å få hjelp til å finne kilden til radonproblemet, og få råd om hvilke tiltak som er egnet i ditt tilfelle.
